FLOGVIT
.bible

EsterKapittel 3

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Etter desse hendingane opphøgde kong Ahasveros Haman, son til Hammedata, agagitten, og lyfte han opp. Han sette setet hans over alle fyrstane som var hos han.
Etter disse hendelsene opphøyet kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten. Han ga ham en høy stilling og satte hans sete over alle fyrstene som var hos ham.
Alle tenarane til kongen som var ved kongeporten, bøygde kne og kasta seg ned for Haman, for slik hadde kongen påbode. Men Mordekai bøygde ikkje kne og kasta seg ikkje ned.
Alle kongens tjenere som var ved kongens port, bøyde kne og kastet seg ned for Haman, for slik hadde kongen befalt. Men Mordekai bøyde ikke kne og kastet seg ikke ned.
Då sa tenarane til kongen som var ved kongeporten, til Mordekai: «Kvifor bryt du bodet frå kongen?»
Da sa kongens tjenere som var ved kongens port, til Mordekai: «Hvorfor bryter du kongens bud?»
Dag etter dag tala dei til han, men han høyrde ikkje på dei. Då fortalde dei det til Haman for å sjå om orda til Mordekai ville stå seg, for han hadde fortalt dei at han var jøde.
De talte til ham dag etter dag, men han hørte ikke på dem. Da fortalte de det til Haman for å se om Mordekais standpunkt ville holde stand, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Då Haman såg at Mordekai ikkje bøygde kne og kasta seg ned for han, vart han fylt av raseri.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde kne eller kastet seg ned for ham, ble han fylt av raseri.
Men han såg det som for lite berre å leggje hand på Mordekai åleine, for dei hadde fortalt han kva folk Mordekai høyrde til. Difor søkte Haman å utslette alle jødane i heile riket til Ahasveros, folket til Mordekai.
Men han foraktet tanken på å legge hånd bare på Mordekai alene, for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i hele Ahasverus' rike, Mordekais folk.
I den første månaden, det er månaden nisan, i det tolvte året til kong Ahasveros, kasta ein pur, det vil seie lodd, framfor Haman, frå dag til dag og frå månad til månad, til den tolvte månaden, det er månaden adar.
I den første måneden, det er måneden nisan, i kong Ahasverus' tolvte regjeringsår, kastet de pur, det vil si lodd, framfor Haman, fra dag til dag og fra måned til måned, til den tolvte måneden, det er måneden adar.
Haman sa til kong Ahasveros: «Det finst eit folk som er spreidd og skilt frå andre folk i alle provinsane i riket ditt. Lovene deira er annleis enn hos alle andre folk, og dei følgjer ikkje lovene til kongen. Det tener ikkje kongen å la dei vere i fred.»
Haman sa til kong Ahasverus: «Det finnes et folk som er spredt og atskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er forskjellige fra alle andre folks, og de følger ikke kongens lover. Det er ikke til kongens beste å la dem være i fred.»
«Om det synest godt for kongen, lat det bli skrive at dei skal gjerast ende på. Då vil eg vege opp ti tusen talentar sølv i hendene på dei som utfører arbeidet, så dei kan føre det inn i skattkammeret til kongen.»
Hvis det behager kongen, la det bli gitt en skriftlig befaling om å utrydde dem. Da vil jeg veie opp ti tusen talenter sølv til tjenestemennene, så de kan føre det inn i kongens skattkammer.
Då tok kongen signetringen av handa si og gav han til Haman, son til Hammedata, agagitten, fienden til jødane.
Da tok kongen sin signetring av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
Kongen sa til Haman: «Sølvet er gjeve til deg, og folket med, så du kan gjere med dei som du finn for godt.»
Kongen sa til Haman: «Sølvet er gitt til deg, og folket likeså, så du kan gjøre med dem som du finner for godt.»
Skrivarane til kongen vart kalla saman den trettande dagen i den første månaden, og det vart skrive nøyaktig slik Haman baud, til satrapane til kongen, til stathaldarane over kvar provins og til leiarane for kvart folk, til kvar provins med si skrift og til kvart folk på deira eige språk. Det vart skrive i namnet til kong Ahasveros og forsegla med signetringen til kongen.
Kongens skrivere ble tilkalt på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet nøyaktig slik Haman befalte – til kongens satraper, til stattholderne over hver provins og til fyrstene over hvert folk, til hver provins med dens egen skrift og til hvert folk på dets eget språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens signetring.
Brev vart sende med ilbod til alle provinsane til kongen om å øydeleggje, drepe og utslette alle jødar, unge og gamle, born og kvinner, på ein einaste dag, den trettande dagen i den tolvte månaden, det er månaden adar, og å plyndre eigedomane deira.
Brev ble sendt med ilbud til alle kongens provinser om å utrydde, drepe og tilintetgjøre alle jøder, unge og gamle, barn og kvinner, på én dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, det er måneden adar, og å plyndre deres eiendeler.
Ein kopi av skrivet skulle gjevast som lov i kvar provins og gjerast kjent for alle folk, så dei kunne vere førebudde til den dagen.
En avskrift av skrivet skulle kunngjøres som lov i hver provins og gjøres kjent for alle folk, så de kunne være klare til denne dagen.
Ilboda skunda seg av stad på kongens ordre, og påbodet vart gjeve i borga Susan. Kongen og Haman sette seg ned for å drikke, men byen Susan var i forvirring.
Ilbudene dro ut i hast på kongens befaling, og forordningen ble utstedt i borgen Susan. Kongen og Haman satte seg ned for å drikke, men byen Susan var i forvirring.
←→