FLOGVIT
.bible

ForkynnerenKapittel 4

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Så vendte jeg meg og så all undertrykkelsen som skjer under solen. Og se, de undertryktes tårer – og de hadde ingen som trøstet dem. Fra undertrykkernes hånd kom vold, og det var ingen som trøstet dem.
Da priste jeg de døde som allerede har dødd, fremfor de levende som ennå lever.
Men bedre stilt enn dem begge er den som ennå ikke har vært til, som ikke har sett de onde gjerningene som blir gjort under solen.
Og jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeidet springer ut av at en mann misunner sin neste. Også dette er tomhet og jag etter vind.
Dåren legger hendene i fanget og fortærer seg selv.
Bedre er én håndfull med ro enn to never fulle med strev og jag etter vind.
Igjen vendte jeg meg og så tomhet under solen.
Det er en som er alene, uten noen annen – han har verken sønn eller bror. Likevel er det ingen ende på alt hans strev, og hans øyne blir aldri mette av rikdom. «For hvem strever jeg og nekter meg selv det som er godt?» Også dette er tomhet og et ondt besvær.
To er bedre enn én, for de har god lønn for sitt strev.
For om de faller, kan den ene reise opp sin venn. Men ve den som er alene når han faller, og ikke har noen andre til å reise ham opp!
Og om to ligger sammen, holder de varmen. Men hvordan kan én holde seg varm alene?
Og om noen kan overmanne den ene, kan to stå imot ham. En tråd som er tredobbelt tvunnet, ryker ikke så lett.
Bedre er en fattig, men vis ungdom enn en gammel og tåpelig konge som ikke lenger vet å ta imot råd.
For fra fengselet kom han ut for å regjere, selv om han ble født fattig i sitt kongerike.
Jeg så alle de levende som vandrer under solen, at de var med den andre ungdommen som skulle tre i hans sted.
Det var ingen ende på alt folket, alle som han sto foran. Likevel skal de som kommer etter, ikke glede seg over ham. For også dette er tomhet og jag etter vind.
Vokt din fot når du går til Guds hus. Å komme nær for å høre er bedre enn når dårer bringer offer, for de vet ikke annet enn å gjøre ondt.
←→