ForkynnerenKapittel 5

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Vær ikke for rask med munnen din, og la ikke hjertet forhaste seg med å si noe for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du er på jorden, derfor skal dine ord være få.

For drømmer kommer av mange bekymringer, og dårens stemme kjennes på mange ord.

Når du gir et løfte til Gud, ikke nøl med å oppfylle det. For han har ingen glede i dårer. Oppfyll det du lover.

Det er bedre at du ikke lover noe, enn at du lover og ikke holder det.

La ikke munnen din føre kroppen din til synd, og si ikke til engelen at det var en feil. Hvorfor skulle Gud bli vred over det du sier og ødelegge det dine hender har gjort?

For med mange drømmer kommer tomhet og mange ord. Frykt du heller Gud!

Om du ser at fattige blir undertrykt, og at rett og rettferdighet blir krenket i landet, så undre deg ikke over det. For en høy vokter over en annen høy, og enda høyere er de som vokter over dem.

Men fordelen for et land er over alt: selv en konge er avhengig av det dyrkede jord.

Den som elsker penger, blir aldri mett av penger, og den som elsker rikdom, får aldri nok utbytte. Også dette er forgjengelig.

Når godene øker, øker også de som vil fortære dem. Hvilken fordel har da eieren, annet enn å se på dem med øynene sine?

Søt er søvnen for den som arbeider, enten han spiser lite eller mye. Men den rikes overflod lar ham ikke få sove.

Det er et smertelig onde jeg har sett under solen: rikdom som blir bevart av sin eier til hans egen ulykke.

Den rikdommen går tapt i et uheldig foretak, og når han får en sønn, har han ingenting i hånden.

Slik han kom ut fra sin mors liv, naken skal han vende tilbake slik han kom. Ingenting av sitt strev kan han ta med seg i sin hånd når han går.

Også dette er et smertelig onde: akkurat slik han kom, slik skal han gå. Hva fordel har han av å streve for vinden?

Dessuten spiser han alle sine dager i mørke, med mye ergrelse, sykdom og vrede.

Se, dette har jeg sett: Det som er godt og vakkert er å spise og drikke og nyte godt av alt sitt strev som han strever med under solen, alle de levedager Gud har gitt ham. For det er hans del.

Også ethvert menneske som Gud har gitt rikdom og eiendom, og som han har gitt makt til å nyte av det, ta sin del og glede seg i sitt strev – dette er en gave fra Gud.

For han skal ikke tenke mye på sine levedager, fordi Gud svarer ham med glede i hjertet.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 5

Hovedtema: Kapitlet advarer mot forhastede løfter til Gud og mot å sette sin lit til rikdom, og peker mot gudsfrykt og enkel glede som det gode.

Innhold: Forkynneren formaner til varsomhet i tilbedelse – få ord og oppfylte løfter – fordi Gud er i himmelen og mennesket på jorden. Han avslører rikdommens tomhet: den som elsker penger blir aldri mett, overflod gir søvnløshet, og rikdom kan gå tapt og etterlate ingenting. Likevel er det godt å glede seg over mat, drikke og arbeid i de dagene Gud gir, for dette er Guds gave til mennesket.

Nøkkelord/bilder:

Løfte (נֶדֶר): Et løfte til Gud må holdes; det er bedre å ikke love enn å bryte sitt ord.
Tomhet (הֶבֶל): Jakten på rikdom er meningsløs fordi den aldri tilfredsstiller.
Arbeiderens søvn: Den som arbeider sover godt, mens den rikes overflod holder ham våken.
Guds gave: Evnen til å glede seg over livets enkle goder er en gave fra Gud.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Forkynneren 5

Hendelser og skikker

Kapittelet inneholder formaninger om adferd i Guds nærvær, med vekt på varsomhet med ord og løfter. I det gamle Israel var tempelbesøk preget av strenge ritualer og forventninger om ærbødighet. Forkynneren advarer mot forhastede ord og løfter i Guds nærvær – en praksis som gjenspeilet alvorlige forpliktelser i gammeltestamentlig tid. Løfter (נֶדֶר, neder, jf. v. 3-4) var juridisk og religiøst bindende, og Moseloven understreket at uoppfylte løfter var synd (5 Mos 23:22-24). Den kulturelle konteksten viser at løfter ofte ble avlagt i forbindelse med bønn, takksigelse eller i krisesituasjoner, og tempelprestene hadde ansvar for å motta og registrere slike forpliktelser.

Nøkkelbegreper

Ordet «הַמַּלְאָךְ» (hammal'akh) i vers 5, oversatt «budbærer» eller «engel», refererer sannsynligvis til en tempeltjener eller prest som mottok løfteinnfrielser. I tempelpraksis var det prester som vurderte om løfter var oppfylt, og som kunne kreve erstatning ved brudd. Uttrykket «שְׁגָגָה» (shegagah), «feiltagelse» eller «uvitenhet», var en teknisk term i offersystemet som skilte mellom utilsiktede og forsettlige synder (3 Mos 4). Forkynneren advarer mot å misbruke denne kategorien for å unnslippe forpliktelser.

Kapittel-spesifikke funn

Beskrivelsen av byråkratisk hierarki i vers 7-8 – der «den høye vokter over den høye» (כִּי גָבֹהַּ מֵעַל גָּבֹהַ שֹׁמֵר) – kan gjenspeile administrative strukturer kjent fra oldtidens Midtøsten. Arkeologiske funn av administrative arkiver fra Persepolis og egyptiske papyri viser komplekse skattesystemer der lokale embetsmenn rapporterte til regionale guvernører, som igjen svarte til sentralmakten. Denne lagdelte strukturen førte ofte til korrupsjon og utbytting av bønder, noe Forkynneren kommenterer med resignert realisme snarere enn opprør.

Personer

Ingen kjente personer i dette kapittelet.

Viktige ord8

Pengene — Midler som brukes til å kjøpe varer og tjenester, og som også kan være en kilde til bekymring og grådighet i Forkynnerens bok.
Forfengelighet — Begrepet brukt for å beskrive meningsløshet, tomhet eller forgjeves streben etter verdslige ting, som er et sentralt tema i Forkynnerens bok.
Arbeid — Innsatsen mennesker legger ned for å oppnå resultater, men i Forkynnerens bok blir det ofte sett på som meningsløst og forgjeves.
Rikdom — Overflod av materielle goder og penger, som ifølge Forkynneren kan føre til misunnelse, grådighet og utilfredshet.
Nytelse — Følelsen av glede og tilfredshet som kommer fra å nyte livets goder, men som også kan være forgjeves og tomme i henhold til Forkynneren.
Tid — En måleenhet for varigheten av hendelser og situasjoner, som i Forkynnerens bok blir brukt til å understreke at alt har sin tid og sesong.
Gudsfrykt — Respekt og ærefrykt for Gud, som i Forkynnerens bok anses som viktigere enn verdslig visdom og rikdom.
Visdom — Evnen til å forstå og bruke kunnskap på en effektiv måte, men i Forkynnerens bok blir det også sett på som begrenset og utilstrekkelig uten Gudsfrykt.