Den besatte i gerasener-landet

«Gadarenernes område» gjengir τὴν χώραν τῶν Γαδαρηνῶν. «Besatte» gjengir δαιμονιζόμενοι (demonbesatte). «Kom ut fra gravene» gjengir ἐκ τῶν μνημείων ἐξερχόμενοι. «Så voldsomme» gjengir χαλεποὶ λίαν. Oversettelsen splittes i to setninger for lesbarheten.

Det er variasjon i håndskriftene: Γαδαρηνῶν (gadarenere), Γερασηνῶν (gerasenere) og Γεργεσηνῶν (gergesenere). Gadara lå ca. 10 km fra sjøen, mens Gerasa (Jerash) lå over 50 km unna. Origenes foreslo Gergesa som den mest geografisk sannsynlige beliggenheten ved sjøens østbredd.

Matteus nevner to besatte, mens Markus (5:1-20) og Lukas (8:26-39) bare nevner én. Dette er en kjent synoptisk forskjell. Noen forklarer det med at Matteus gir det fullstendige antallet, mens Markus og Lukas fokuserer på den mest fremtredende av de to.

Gravhulene i området ble brukt som tilholdssteder av utstøtte. I jødisk tradisjon var kontakt med graver kultisk urenhetskilder. At de besatte holdt til i graver, understreker deres totale utstøtelse fra samfunnet.

χαλεπός er et sjeldent ord i NT som bare forekommer her og i 2 Tim 3:1. Det betyr «farlig, voldsom, hard å håndtere». I profan gresk brukes det om ville dyr og farlige situasjoner, noe som understreker alvoret i de besattes tilstand.

«Hva har vi med deg å gjøre» gjengir den semittiske formelen Τί ἡμῖν καὶ σοί (bokstavelig: «hva for oss og deg?»), som uttrykker avvisning eller ønske om avstand. «Du Guds Sønn» gjengir υἱὲ τοῦ θεοῦ (vokativ). «Før tiden» gjengir πρὸ καιροῦ, der καιρός refererer til den fastsatte endetiden.

Demonenes spørsmål πρὸ καιροῦ (før tiden) viser at de har en eskatologisk bevissthet — de vet at det finnes en fastsatt tid for dommen, og de gjenkjenner Jesus som den som har makt til å fullbyrde den. Dette er en viktig kristologisk bekjennelse, ironisk nok fra demoner.

Uttrykket Τί ἡμῖν καὶ σοί er en semittisk idiomatisk formel kjent fra GT (jf. Dom 11:12; 2 Sam 16:10; 1 Kong 17:18). Den forekommer i LXX som en oversettelse av מַה־לִּי וָלָךְ. Formelen uttrykker en grunnleggende avstandstaking: «vi tilhører forskjellige sfærer».

«Et stykke unna» gjengir μακρὰν ἀπ' αὐτῶν (langt fra dem). «Gikk og beitet» gjengir βοσκομένη (beitende, presens partisipp). Oversettelsen velger «et stykke unna» som er litt vagere enn «langt borte», men fungerer godt narrativt.

Grisehold var forbudt etter jødisk lov (3 Mos 11:7). At det fantes en stor griseflokk, viser at dette var et ikke-jødisk eller blandet område på østsiden av Genesaretsjøen, i Dekapolis-regionen.

ἀγέλη brukes i NT primært om dyreflokker. Ordet χοῖρος (gris/svin) var ladet for jødiske lesere — grisen var det fremste eksemplet på urent dyr (3 Mos 11:7; 5 Mos 14:8). Hele scenen er gjennomtrukket av rituell urenhet: graver, demoner og griser.

«Demonene ba ham» gjengir οἱ δαίμονες παρεκάλουν αὐτόν, der παρεκάλουν (imperfektum) antyder gjentatt bønn/inntrengende anmodning. «Send oss» gjengir ἀπόστειλον (aorist imperativ). Betingelsesformen «hvis du driver oss ut» (Εἰ ἐκβάλλεις ἡμᾶς) gjengis direkte; demonene anerkjenner Jesu makt men forsøker å forhandle.

Demonenes bruk av betingelsesformen εἰ ἐκβάλλεις (hvis du driver ut) med indikativ (ikke konjunktiv) uttrykker en reell betingelse: de regner det som sikkert at Jesus vil drive dem ut. De forhandler ikke om «om», men om «hvorhen». Dette understreker Jesu suverene makt over demonene.

«Gå!» gjengir Ὑπάγετε, et enkelt og myndig ord. «Fór ut» gjengir ἐξελθόντες ἀπῆλθον (gikk ut og dro), fortettet for dramatisk effekt. «Styrtet utfor stupet» gjengir ὥρμησεν κατὰ τοῦ κρημνοῦ. «Druknet i vannet» gjengir ἀπέθανον ἐν τοῖς ὕδασιν (døde i vannet) — «druknet» er en tolkende men naturlig gjengivelse.

θάλασσαν (sjøen) brukes her om Genesaretsjøen (Galileasjøen), som teknisk sett er en innsjø. I gresk brukes θάλασσα ('hav/sjø') om denne innsjøen, mens Lukas bruker λίμνη ('innsjø'). Den norske oversettelsen beholder «sjøen» i tråd med den greske ordbruken.

Hele flokken (πᾶσα ἡ ἀγέλη) er en samlet betegnelse for det som ifølge vers 30 var en stor svineflokk. ἀγέλη brukes om en flokk husdyr, spesielt storfe eller svin. Hendelsen fant sted i det overveiende hedenske Dekapolis-området, der svineoppdrett var vanlig. For jøder var svin urene dyr (3 Mos 11,7), noe som gir hendelsen ekstra symbolsk tyngde.

«Gjeterne» gjengir οἱ βόσκοντες (de som gjette/voktet). «Fortalte alt, også det som hadde skjedd med de besatte» gjengir ἀπήγγειλαν πάντα καὶ τὰ τῶν δαιμονιζομένων. Konstruksjonen med καί er epeksegetisk: «alt, det vil si også det om de besatte» — oversettelsen gjengir dette godt med «alt, også det som hadde skjedd med de besatte».

Gresken sier τὰ τῶν δαιμονιζομένων — bokstavelig «det som angikk de demonbesatte». Uttrykket er vagt og åpent, og oversettelsen tydeliggjør med «det som hadde skjedd med de besatte», som er en rimelig fortolkning av den greske genitivkonstruksjonen.

Noen håndskrifter leser τὰ τῶν δαιμονιζομένων (flertall: «de besatte»), mens andre har entall. Matteus har i vers 28 to besatte, til forskjell fra Markus 5,2 og Lukas 8,27 som har én. Flertallsformen her samsvarer med Matteus' egen fremstilling.

«Hele byen» gjengir πᾶσα ἡ πόλις, en hyperbolsk uttrykksmåte for byens innbyggere. «Gikk ut for å møte» gjengir ἐξῆλθεν εἰς ὑπάντησιν, der ὑπάντησις er et formelt møte. «Ba ham om å forlate deres område» gjengir παρεκάλεσαν ὅπως μεταβῇ ἀπὸ τῶν ὁρίων αὐτῶν.

Byens reaksjon — å be Jesus forlate — viser at de prioriterte sin økonomi (griseflokken) over frigjøringen av de besatte. Det er også mulig at de fryktet Jesu overnaturlige makt. Denne avvisningen danner en kontrast til folkemengdenes begeistring andre steder i Matteus.

Verbet παρεκάλεσαν kan bety både «ba/tryglet» og «oppmuntret/trøstet». Her brukes det i betydningen «ba inntrengende», og oversettelsen «ba ham om» fanger dette godt. ὅπως μεταβῇ er en konjunktivkonstruksjon som uttrykker formålet med bønnen: at han skulle flytte seg bort (μεταβαίνω) fra deres grenser (ὅρια).