LukasKapittel 8
Parallelle tekster4 paralleller i dette kapitlet
Jesus stiller stormenMML
Jesus viser makt over naturkreftene.
23Da han gikk om bord i en båt, fulgte disiplene hans ham.
24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
25Da kom de til ham og vekket ham og sa: «Herre, frels oss! Vi går under!»
26Han sa til dem: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikkstille.
27Mennene undret seg og sa: «Hva slags mann er dette, siden til og med vindene og sjøen adlyder ham?»
35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss dra over til den andre siden.»
36De lot folkemengden bli igjen og tok ham med i båten slik han var. Det var også andre båter med ham.
37Da kom det en voldsom vindstorm, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles.
38Men han lå i bakstavnen og sov på en pute. De vekket ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
39Han reiste seg, truet vinden og sa til sjøen: «Ti stille! Hold deg rolig!» Vinden la seg, og det ble blikk stille.
40Han sa til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?»
41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, siden både vinden og sjøen adlyder ham?»
22En dag gikk han om bord i en båt sammen med disiplene sine og sa til dem: «La oss dra over til den andre siden av sjøen.» Så la de ut.
23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en stormvind ned over sjøen. Båten fyltes med vann, og de var i fare.
24De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Han reiste seg og truet vinden og de opprørte bølgene. Da stilnet de, og det ble blikk stille.
25Han sa til dem: «Hvor er troen deres?» Men de var fylt av frykt og undring og sa til hverandre: «Hvem er han, som befaler både vinden og vannet, og de adlyder ham?»
Den besatte i GerasaMML
Matteus har to besatte, Markus og Lukas har én. Grisene løper i sjøen.
28Da han kom over til den andre siden, til gadarenernes område, møtte to besatte ham. De kom ut fra gravene og var så voldsomme at ingen kunne ferdes den veien.
29Og se, de ropte: «Hva har vi med deg å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?»
30Et stykke unna gikk en stor flokk med griser og beitet.
31Demonene ba ham: «Hvis du driver oss ut, send oss inn i griseflokken.»
32Han sa til dem: «Gå!» De fór ut og inn i grisene. Og se, hele flokken styrtet utfor stupet og ned i sjøen og druknet i vannet.
33Gjeterne flyktet, og da de kom inn i byen, fortalte de alt, også det som hadde skjedd med de besatte.
34Og se, hele byen gikk ut for å møte Jesus, og da de så ham, ba de ham om å forlate deres område.
1De kom over til den andre siden av sjøen, til Gerasenernes land.
2Da han steg ut av båten, kom det straks en mann med en uren ånd imot ham fra gravhulene.
3Han hadde tilholdssted i gravhulene, og ingen klarte lenger å binde ham, ikke engang med lenker.
4For mange ganger hadde han vært bundet med fotjern og lenker, men han hadde revet lenkene i stykker og slått fotjernene i biter. Ingen var sterk nok til å temme ham.
5Natt og dag var han i gravhulene og i fjellene, der han ropte og skar seg selv med steiner.
6Da han fikk øye på Jesus på lang avstand, sprang han bort til ham og kastet seg ned for ham.
7Han ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud, pin meg ikke!»
8For han hadde sagt til ham: «Far ut av dette mennesket, du urene ånd!»
9Jesus spurte ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Legion er navnet mitt, for vi er mange.»
10Og han bønnfalt Jesus inntrengende om ikke å sende dem ut av landet.
11Nå var det en stor svineflokk som beitet der borte ved åssiden.
12De bønnfalt ham: «Send oss inn i svinene, så vi kan fare inn i dem.»
13Han ga dem lov. Da fór de urene åndene ut og inn i svinene, og flokken styrtet utfor stupet og ned i sjøen – omkring to tusen dyr – og de druknet.
14De som gjette dem, flyktet og fortalte det i byen og på landsbygda. Folk kom for å se hva som hadde skjedd.
15De kom til Jesus og så den demonbesatte sitte der, påkledd og ved sans og samling – han som hadde hatt legionen. Da ble de grepet av frykt.
16De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde skjedd med den demonbesatte og med svinene.
17Da begynte de å be ham om å forlate deres område.
18Da Jesus gikk om bord i båten, ba mannen som hadde vært demonbesatt, om å få bli med ham.
19Men Jesus tillot det ikke. Han sa til ham: «Gå hjem til dine egne og fortell dem alt det Herren har gjort for deg, og at han har vist deg barmhjertighet.»
20Han gikk av sted og begynte å forkynne i Dekapolis alt det Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.
26De seilte videre til gerasenernes land, som ligger rett overfor Galilea.
27Da han gikk i land, kom en mann fra byen mot ham, en som var besatt av demoner. I lang tid hadde han ikke hatt klær på seg, og han bodde ikke i noe hus, men blant gravene.
28Da han fikk se Jesus, satte han i et skrik og kastet seg ned foran ham og ropte høyt: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pine meg ikke!»
29For Jesus var i ferd med å befale den urene ånden å fare ut av mannen. I lang tid hadde ånden grepet ham. Han ble bundet med lenker og fotjern og holdt under bevoktning, men han sprengte lenkene og ble drevet av demonen ut i ødemarken.
30Jesus spurte ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Legion» – for mange demoner hadde fart inn i ham.
31Og de bønnfalt ham om at han ikke måtte befale dem å fare ned i avgrunnen.
32Det var en stor flokk griser som beitet i fjellet der. Demonene ba ham om å få fare inn i dem, og han ga dem lov.
33Da demonene fór ut av mannen, fór de inn i grisene. Og flokken styrtet utfor stupet, ned i sjøen, og druknet.
34Da gjeterne så hva som hadde skjedd, tok de flukten og fortalte det i byen og bygdene omkring.
35Folk dro ut for å se hva som hadde hendt. De kom til Jesus og fant mannen som demonene hadde fart ut av, sittende ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling. Da ble de grepet av frykt.
36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den demonbesatte var blitt frelst.
37Og hele folkemengden fra gerasenernes område ba ham dra bort fra dem, for de var grepet av stor frykt. Så gikk han om bord i båten og vendte tilbake.
38Mannen som demonene hadde fart ut av, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:
39«Vend hjem og fortell hvor store ting Gud har gjort for deg.» Så gikk han av sted og forkynte over hele byen hvor store ting Jesus hadde gjort for ham.
Jairus' datter og kvinnen med blødningerMML
To mirakler flettet sammen - kvinnen som rører Jesu kappe og Jairus' datter som vekkes opp.
18Mens han talte dette til dem, kom det en leder som falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død. Men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve.»
19Jesus reiste seg og fulgte ham, sammen med disiplene sine.
20Og se, en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans.
21For hun sa til seg selv: «Bare jeg får røre ved kappen hans, skal jeg bli helbredet.»
22Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg.» Og kvinnen ble helbredet fra samme stund.
23Da Jesus kom til lederens hus og så fløytespillerne og den larmende mengden,
24sa han: «Gå ut! Jenta er ikke død, hun sover.» Da lo de av ham.
25Men da mengden var drevet ut, gikk han inn og tok henne i hånden, og jenta reiste seg.
26Og ryktet om dette spredte seg over hele dette området.
21Da Jesus igjen hadde satt over til den andre siden med båten, samlet en stor folkemengde seg rundt ham der han var ved sjøen.
22Da kom en av synagogeforstanderne, en mann som het Jairus. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned for føttene hans
23og ba ham inntrengende: «Min lille datter ligger for døden. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli helbredet og leve.»
24Jesus gikk med ham. En stor folkemengde fulgte etter og trengte seg inn på ham.
25Der var det en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år.
26Hun hadde lidd mye hos mange leger og brukt opp alt hun eide, uten å bli hjulpet. Tvert imot hadde hun bare blitt verre.
27Hun hadde hørt om Jesus, og nå kom hun bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans.
28For hun tenkte: «Bare jeg får røre ved klærne hans, blir jeg helbredet.»
29Straks stanset blødningen, og hun kjente i kroppen at hun var helbredet fra plagen.
30I samme øyeblikk merket Jesus at det var gått kraft ut fra ham. Han snudde seg mot folkemengden og spurte: «Hvem rørte ved klærne mine?»
31Disiplene sa til ham: «Du ser hvordan folkemengden trenger seg på deg, og så spør du: 'Hvem rørte ved meg?'»
32Men han så seg omkring for å finne henne som hadde gjort dette.
33Kvinnen var redd og skalv, for hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun kom og kastet seg ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
34Han sa til henne: «Datter, din tro har reddet deg. Gå i fred, og vær helbredet fra din plage.»
35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?»
36Men Jesus overhørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!»
37Han lot ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
38De kom til synagogeforstanderens hus, og han så oppstyret og folkene som gråt og jamret høylytt.
39Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor er dere så urolige og gråter? Barnet er ikke dødt, det sover.»
40De bare lo av ham. Men han drev dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41Han grep barnets hånd og sa til henne: «Talita kum!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring. Hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.
43Han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
40Da Jesus kom tilbake, tok folkemengden imot ham, for alle ventet på ham.
41Da kom det en mann som het Jairus, han var synagogeforstander. Han kastet seg ned for Jesu føtter og ba ham komme til huset sitt,
42for han hadde en eneste datter på omkring tolv år, og hun lå for døden. Da Jesus gikk av sted, trengte folkemengden seg tett innpå ham.
43Der var det en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år. Hun hadde brukt alt hun eide på leger, men ingen hadde kunnet helbrede henne.
44Hun kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans, og straks stanset blødningen.
45Jesus sa: «Hvem var det som rørte ved meg?» Da alle nektet, sa Peter: «Mester, folkemengden omringer deg og presser seg innpå deg.»
46Men Jesus sa: «Det var noen som rørte ved meg, for jeg merket at det gikk kraft ut fra meg.»
47Da kvinnen skjønte at hun ikke kunne holde seg skjult, kom hun skjelvende fram og kastet seg ned for ham. For hele folket fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og at hun var blitt helbredet med det samme.
48Da sa han til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred.»
49Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Bry ikke mesteren lenger.»
50Men da Jesus hørte det, sa han til ham: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.»
51Da han kom fram til huset, lot han ingen andre gå inn med seg enn Peter, Johannes og Jakob, og barnets far og mor.
52Alle gråt og sørget over henne. Men han sa: «Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.»
53Da lo de ham ut, for de visste at hun var død.
54Men han grep hånden hennes og ropte: «Barn, stå opp!»
55Da vendte ånden hennes tilbake, og hun reiste seg straks. Og han ba dem gi henne noe å spise.
56Foreldrene hennes var ute av seg av undring. Men han påla dem å ikke si til noen hva som hadde skjedd.
Lignelsen om såmannenMML
En av de få lignelsene som blir forklart av Jesus selv.
1Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen.
2Store folkemengder samlet seg rundt ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg der, mens hele folkemengden sto på stranden.
3Han talte mye til dem i lignelser og sa: «Se, en såmann gikk ut for å så.
4Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5Noe falt på steingrunn hvor det ikke var mye jord, og det spirte straks opp fordi jorden var grunn.
6Men da solen steg, ble det svidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det.
7Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det.
8Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre ganger, noe seksti ganger, noe tretti ganger.
9Den som har ører, la ham høre!»
10Disiplene kom til ham og spurte: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?»
11Han svarte dem: «Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men de andre er det ikke gitt.
12For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
13Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, men ser ikke, og de hører, men hører ikke og forstår ikke.
14På dem blir Jesajas profeti oppfylt, den som sier: «Dere skal høre og høre, men ikke forstå, og se og se, men ikke oppfatte.
15For dette folkets hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og øynene sine har de lukket, så de ikke ser med øynene og hører med ørene og forstår med hjertet og vender om, så jeg kan helbrede dem.»
16Men salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører.
17Sannelig, jeg sier dere: Mange profeter og rettferdige lengtet etter å se det dere ser, men fikk ikke se det, og høre det dere hører, men fikk ikke høre det.
18Hør da lignelsen om såmannen:
19Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og river bort det som er sådd i hjertet hans. Dette er det som ble sådd ved veien.
20Det som ble sådd på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar imot det med glede.
21Men han har ikke rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet, faller han straks fra.
22Det som ble sådd blant tornebusker, er den som hører ordet, men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, og det blir uten frukt.
23Men det som ble sådd i den gode jorden, er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt: hundre ganger, seksti ganger, tretti ganger.»
1Igjen begynte han å undervise ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg rundt ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land ved sjøen.
2Han lærte dem mye i lignelser, og i sin undervisning sa han til dem:
3«Hør! Se, en såmann gikk ut for å så.
4Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5Annet falt på steingrunn hvor det ikke var mye jord, og det skjøt raskt opp fordi jorden var så grunn.
6Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7Annet falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
8Annet falt i god jord og bar frukt som vokste og økte, og ga avling: tretti, seksti og hundre fold.»
9Og han sa: «Den som har ører å høre med, hør!»
10Da han var alene, spurte de som var rundt ham, sammen med de tolv, om lignelsene.
11Han sa til dem: «Dere har fått hemmeligheten om Guds rike. Men for dem som står utenfor, kommer alt i lignelser,
12for at de skal se og se, men ikke innse, og høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og blir tilgitt.»
13Så sa han til dem: «Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da kunne forstå alle lignelsene?
14Såmannen sår ordet.
15De ved veien er de hvor ordet blir sådd, men straks de hører det, kommer Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
16På samme måte er de som blir sådd på steingrunn: Når de hører ordet, tar de straks imot det med glede.
17Men de har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet, faller de straks fra.
18Andre er de som blir sådd blant tornebusker. De hører ordet,
19men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og begjæret etter andre ting trenger inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.
20Men de som er sådd i den gode jorden, er de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt: tretti, seksti og hundre fold.»
4Da en stor folkemengde samlet seg, og folk fra byene strømmet til ham, talte han i en lignelse:
5«En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen åt det opp.
6Noe falt på steingrunn, og da det spirte, visnet det fordi det ikke hadde fuktighet.
7Noe falt midt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det.
8Men noe falt i den gode jorden, og det vokste opp og bar hundre ganger så mye frukt.» Da han sa dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!»
9Disiplene hans spurte ham hva denne lignelsen betydde.
10Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter, men de andre får det i lignelser, for at de skal se uten å se og høre uten å forstå.
11Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord.
12De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, så de ikke skal tro og bli frelst.
13De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot. De tror bare en tid, og i prøvelsens stund faller de fra.
14Det som falt blant tornebusker, er de som hører, men som kveles av livets bekymringer, rikdom og nytelser, og aldri bærer moden frukt.
15Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og holder fast på det i et edelt og godt hjerte, og bærer frukt med utholdenhet.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ingen orddata tilgjengelig
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ingen orddata tilgjengelig
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ingen orddata tilgjengelig
Ingen manuskripter for dette verset
Ingen orddata tilgjengelig
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Ingen orddata tilgjengelig
Ingen manuskripter for dette verset
Ingen orddata tilgjengelig
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ingen orddata tilgjengelig
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Ingen manuskripter for dette verset
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Ingen orddata tilgjengelig
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset