FLOGVIT
.bible

MarkusKapittel 5

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Parallelle tekster2 paralleller i dette kapitlet
Den besatte i GerasaMML

Matteus har to besatte, Markus og Lukas har én. Grisene løper i sjøen.

MatteusMatt 8:28-34

28Da han kom over til den andre siden, til gadarenernes område, møtte to besatte ham. De kom ut fra gravene og var så voldsomme at ingen kunne ferdes den veien.

29Og se, de ropte: «Hva har vi med deg å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?»

30Et stykke unna gikk en stor flokk med griser og beitet.

31Demonene ba ham: «Hvis du driver oss ut, send oss inn i griseflokken.»

32Han sa til dem: «Gå!» De fór ut og inn i grisene. Og se, hele flokken styrtet utfor stupet og ned i sjøen og druknet i vannet.

33Gjeterne flyktet, og da de kom inn i byen, fortalte de alt, også det som hadde skjedd med de besatte.

34Og se, hele byen gikk ut for å møte Jesus, og da de så ham, ba de ham om å forlate deres område.

Markus(du leser)

1De kom over til den andre siden av sjøen, til Gerasenernes land.

2Da han steg ut av båten, kom det straks en mann med en uren ånd imot ham fra gravhulene.

3Han hadde tilholdssted i gravhulene, og ingen klarte lenger å binde ham, ikke engang med lenker.

4For mange ganger hadde han vært bundet med fotjern og lenker, men han hadde revet lenkene i stykker og slått fotjernene i biter. Ingen var sterk nok til å temme ham.

5Natt og dag var han i gravhulene og i fjellene, der han ropte og skar seg selv med steiner.

6Da han fikk øye på Jesus på lang avstand, sprang han bort til ham og kastet seg ned for ham.

7Han ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud, pin meg ikke!»

8For han hadde sagt til ham: «Far ut av dette mennesket, du urene ånd!»

9Jesus spurte ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Legion er navnet mitt, for vi er mange.»

10Og han bønnfalt Jesus inntrengende om ikke å sende dem ut av landet.

11Nå var det en stor svineflokk som beitet der borte ved åssiden.

12De bønnfalt ham: «Send oss inn i svinene, så vi kan fare inn i dem.»

13Han ga dem lov. Da fór de urene åndene ut og inn i svinene, og flokken styrtet utfor stupet og ned i sjøen – omkring to tusen dyr – og de druknet.

14De som gjette dem, flyktet og fortalte det i byen og på landsbygda. Folk kom for å se hva som hadde skjedd.

15De kom til Jesus og så den demonbesatte sitte der, påkledd og ved sans og samling – han som hadde hatt legionen. Da ble de grepet av frykt.

16De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde skjedd med den demonbesatte og med svinene.

17Da begynte de å be ham om å forlate deres område.

18Da Jesus gikk om bord i båten, ba mannen som hadde vært demonbesatt, om å få bli med ham.

19Men Jesus tillot det ikke. Han sa til ham: «Gå hjem til dine egne og fortell dem alt det Herren har gjort for deg, og at han har vist deg barmhjertighet.»

20Han gikk av sted og begynte å forkynne i Dekapolis alt det Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.

LukasLuk 8:26-39

26De seilte videre til gerasenernes land, som ligger rett overfor Galilea.

27Da han gikk i land, kom en mann fra byen mot ham, en som var besatt av demoner. I lang tid hadde han ikke hatt klær på seg, og han bodde ikke i noe hus, men blant gravene.

28Da han fikk se Jesus, satte han i et skrik og kastet seg ned foran ham og ropte høyt: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pine meg ikke!»

29For Jesus var i ferd med å befale den urene ånden å fare ut av mannen. I lang tid hadde ånden grepet ham. Han ble bundet med lenker og fotjern og holdt under bevoktning, men han sprengte lenkene og ble drevet av demonen ut i ødemarken.

30Jesus spurte ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Legion» – for mange demoner hadde fart inn i ham.

31Og de bønnfalt ham om at han ikke måtte befale dem å fare ned i avgrunnen.

32Det var en stor flokk griser som beitet i fjellet der. Demonene ba ham om å få fare inn i dem, og han ga dem lov.

33Da demonene fór ut av mannen, fór de inn i grisene. Og flokken styrtet utfor stupet, ned i sjøen, og druknet.

34Da gjeterne så hva som hadde skjedd, tok de flukten og fortalte det i byen og bygdene omkring.

35Folk dro ut for å se hva som hadde hendt. De kom til Jesus og fant mannen som demonene hadde fart ut av, sittende ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling. Da ble de grepet av frykt.

36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den demonbesatte var blitt frelst.

37Og hele folkemengden fra gerasenernes område ba ham dra bort fra dem, for de var grepet av stor frykt. Så gikk han om bord i båten og vendte tilbake.

38Mannen som demonene hadde fart ut av, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:

39«Vend hjem og fortell hvor store ting Gud har gjort for deg.» Så gikk han av sted og forkynte over hele byen hvor store ting Jesus hadde gjort for ham.

Jairus' datter og kvinnen med blødningerMML

To mirakler flettet sammen - kvinnen som rører Jesu kappe og Jairus' datter som vekkes opp.

MatteusMatt 9:18-26

18Mens han talte dette til dem, kom det en leder som falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død. Men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve.»

19Jesus reiste seg og fulgte ham, sammen med disiplene sine.

20Og se, en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans.

21For hun sa til seg selv: «Bare jeg får røre ved kappen hans, skal jeg bli helbredet.»

22Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg.» Og kvinnen ble helbredet fra samme stund.

23Da Jesus kom til lederens hus og så fløytespillerne og den larmende mengden,

24sa han: «Gå ut! Jenta er ikke død, hun sover.» Da lo de av ham.

25Men da mengden var drevet ut, gikk han inn og tok henne i hånden, og jenta reiste seg.

26Og ryktet om dette spredte seg over hele dette området.

Markus(du leser)

21Da Jesus igjen hadde satt over til den andre siden med båten, samlet en stor folkemengde seg rundt ham der han var ved sjøen.

22Da kom en av synagogeforstanderne, en mann som het Jairus. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned for føttene hans

23og ba ham inntrengende: «Min lille datter ligger for døden. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli helbredet og leve.»

24Jesus gikk med ham. En stor folkemengde fulgte etter og trengte seg inn på ham.

25Der var det en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år.

26Hun hadde lidd mye hos mange leger og brukt opp alt hun eide, uten å bli hjulpet. Tvert imot hadde hun bare blitt verre.

27Hun hadde hørt om Jesus, og nå kom hun bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans.

28For hun tenkte: «Bare jeg får røre ved klærne hans, blir jeg helbredet.»

29Straks stanset blødningen, og hun kjente i kroppen at hun var helbredet fra plagen.

30I samme øyeblikk merket Jesus at det var gått kraft ut fra ham. Han snudde seg mot folkemengden og spurte: «Hvem rørte ved klærne mine?»

31Disiplene sa til ham: «Du ser hvordan folkemengden trenger seg på deg, og så spør du: 'Hvem rørte ved meg?'»

32Men han så seg omkring for å finne henne som hadde gjort dette.

33Kvinnen var redd og skalv, for hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun kom og kastet seg ned for ham og fortalte ham hele sannheten.

34Han sa til henne: «Datter, din tro har reddet deg. Gå i fred, og vær helbredet fra din plage.»

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?»

36Men Jesus overhørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!»

37Han lot ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.

38De kom til synagogeforstanderens hus, og han så oppstyret og folkene som gråt og jamret høylytt.

39Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor er dere så urolige og gråter? Barnet er ikke dødt, det sover.»

40De bare lo av ham. Men han drev dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.

41Han grep barnets hånd og sa til henne: «Talita kum!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»

42Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring. Hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.

43Han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.

LukasLuk 8:40-56

40Da Jesus kom tilbake, tok folkemengden imot ham, for alle ventet på ham.

41Da kom det en mann som het Jairus, han var synagogeforstander. Han kastet seg ned for Jesu føtter og ba ham komme til huset sitt,

42for han hadde en eneste datter på omkring tolv år, og hun lå for døden. Da Jesus gikk av sted, trengte folkemengden seg tett innpå ham.

43Der var det en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år. Hun hadde brukt alt hun eide på leger, men ingen hadde kunnet helbrede henne.

44Hun kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans, og straks stanset blødningen.

45Jesus sa: «Hvem var det som rørte ved meg?» Da alle nektet, sa Peter: «Mester, folkemengden omringer deg og presser seg innpå deg.»

46Men Jesus sa: «Det var noen som rørte ved meg, for jeg merket at det gikk kraft ut fra meg.»

47Da kvinnen skjønte at hun ikke kunne holde seg skjult, kom hun skjelvende fram og kastet seg ned for ham. For hele folket fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og at hun var blitt helbredet med det samme.

48Da sa han til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred.»

49Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Bry ikke mesteren lenger.»

50Men da Jesus hørte det, sa han til ham: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.»

51Da han kom fram til huset, lot han ingen andre gå inn med seg enn Peter, Johannes og Jakob, og barnets far og mor.

52Alle gråt og sørget over henne. Men han sa: «Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.»

53Da lo de ham ut, for de visste at hun var død.

54Men han grep hånden hennes og ropte: «Barn, stå opp!»

55Da vendte ånden hennes tilbake, og hun reiste seg straks. Og han ba dem gi henne noe å spise.

56Foreldrene hennes var ute av seg av undring. Men han påla dem å ikke si til noen hva som hadde skjedd.

De kom over til den andre siden av sjøen, til Gerasenernes land.
Da han steg ut av båten, kom det straks en mann med en uren ånd imot ham fra gravhulene.
Han hadde tilholdssted i gravhulene, og ingen klarte lenger å binde ham, ikke engang med lenker.
For mange ganger hadde han vært bundet med fotjern og lenker, men han hadde revet lenkene i stykker og slått fotjernene i biter. Ingen var sterk nok til å temme ham.
Natt og dag var han i gravhulene og i fjellene, der han ropte og skar seg selv med steiner.
Da han fikk øye på Jesus på lang avstand, sprang han bort til ham og kastet seg ned for ham.
Han ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud, pin meg ikke!»
For han hadde sagt til ham: «Far ut av dette mennesket, du urene ånd!»
Jesus spurte ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Legion er navnet mitt, for vi er mange.»
Og han bønnfalt Jesus inntrengende om ikke å sende dem ut av landet.
Nå var det en stor svineflokk som beitet der borte ved åssiden.
De bønnfalt ham: «Send oss inn i svinene, så vi kan fare inn i dem.»
Han ga dem lov. Da fór de urene åndene ut og inn i svinene, og flokken styrtet utfor stupet og ned i sjøen – omkring to tusen dyr – og de druknet.
De som gjette dem, flyktet og fortalte det i byen og på landsbygda. Folk kom for å se hva som hadde skjedd.
De kom til Jesus og så den demonbesatte sitte der, påkledd og ved sans og samling – han som hadde hatt legionen. Da ble de grepet av frykt.
De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde skjedd med den demonbesatte og med svinene.
Da begynte de å be ham om å forlate deres område.
Da Jesus gikk om bord i båten, ba mannen som hadde vært demonbesatt, om å få bli med ham.
Men Jesus tillot det ikke. Han sa til ham: «Gå hjem til dine egne og fortell dem alt det Herren har gjort for deg, og at han har vist deg barmhjertighet.»
Han gikk av sted og begynte å forkynne i Dekapolis alt det Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.
Da Jesus igjen hadde satt over til den andre siden med båten, samlet en stor folkemengde seg rundt ham der han var ved sjøen.
Da kom en av synagogeforstanderne, en mann som het Jairus. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned for føttene hans
og ba ham inntrengende: «Min lille datter ligger for døden. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli helbredet og leve.»
Jesus gikk med ham. En stor folkemengde fulgte etter og trengte seg inn på ham.
Der var det en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år.
Hun hadde lidd mye hos mange leger og brukt opp alt hun eide, uten å bli hjulpet. Tvert imot hadde hun bare blitt verre.
Hun hadde hørt om Jesus, og nå kom hun bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans.
For hun tenkte: «Bare jeg får røre ved klærne hans, blir jeg helbredet.»
Straks stanset blødningen, og hun kjente i kroppen at hun var helbredet fra plagen.
I samme øyeblikk merket Jesus at det var gått kraft ut fra ham. Han snudde seg mot folkemengden og spurte: «Hvem rørte ved klærne mine?»
Disiplene sa til ham: «Du ser hvordan folkemengden trenger seg på deg, og så spør du: 'Hvem rørte ved meg?'»
Men han så seg omkring for å finne henne som hadde gjort dette.
Kvinnen var redd og skalv, for hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun kom og kastet seg ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
Han sa til henne: «Datter, din tro har reddet deg. Gå i fred, og vær helbredet fra din plage.»
Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?»
Men Jesus overhørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!»
Han lot ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
De kom til synagogeforstanderens hus, og han så oppstyret og folkene som gråt og jamret høylytt.
Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor er dere så urolige og gråter? Barnet er ikke dødt, det sover.»
De bare lo av ham. Men han drev dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Han grep barnets hånd og sa til henne: «Talita kum!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring. Hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.
Han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
←→