HoseaKapittel 8

Set hornet for munnen! Som ein ørn kjem fienden over Herrens hus, fordi dei har brote pakta mi og gjort opprør mot lova mi.
Sett hornet til leppene! Som en ørn over Herrens hus! For de har brutt min pakt og gjort opprør mot min lov.
Dei ropar til meg: «Min Gud, vi i Israel kjenner deg!»
Til meg roper de: «Min Gud! Vi kjenner deg, vi som er Israel!»
Israel har forkasta det gode, difor skal fienden forfølgja dei.
Israel har forkastet det gode, fienden skal forfølge ham.
Dei har sett opp kongar, men ikkje frå meg. Dei har valt hovdingar utan at eg visste det. Av sølvet og gullet sitt har dei laga seg gudebilete, så dei skal verta utrudda.
De innsatte konger uten mitt samtykke, de valgte fyrster uten min viten. Av sitt sølv og gull laget de seg avgudsbilder, så de selv blir utryddet.
Kalven din er forkasta, Samaria! Vreiden min flammar mot dei. Kor lenge skal dei vera ute av stand til å reinsa seg?
Forkastet er din kalv, Samaria! Min vrede brenner mot dem. Hvor lenge skal de være ute av stand til renhet?
For han kjem frå Israel, ein handverkar har laga han, og han er ikkje Gud. Kalven i Samaria skal verta til splinter.
For fra Israel kommer den, en håndverker har laget den, den er ingen gud. Samarias kalv skal bli slått i stykker.
For dei sår vind og skal hausta storm. Kornet har ingen aks, det gjev ikkje mjøl. Og om det skulle gje noko, skal framande sluka det.
For vind sår de, og storm skal de høste. Kornet har ingen aks, det gir ikke mel. Og skulle det gi noe, sluker fremmede det.
Israel er oppslukt! No er dei mellom folkeslaga som eit kar ingen vil ha.
Israel er oppslukt. Nå er de blant folkene som et kar ingen har bruk for.
For dei har drege opp til Assyria, lik eit villesel som går åleine. Efraim har betalt for elskarar.
For de har dratt opp til Assur, et villesel som går alene. Efraim har solgt seg til elskere.
Sjølv om dei betalar mellom folkeslaga, vil eg no samla dei. Snart skal dei minka under børa frå kongen og fyrstane.
Selv om de selger seg til folkene, vil jeg nå samle dem. Snart skal de vri seg under byrden fra konger og fyrster.
Fordi Efraim har bygd så mange altar til å synda på, har altara vorte til synd for han.
Efraim bygde alter på alter for å synde, altere ble til synd for ham.
Om eg skriv aldri så mange bod i lova mi, vert dei rekna som framande for dei.
Om jeg skriver min lov for ham ti tusen ganger, blir den regnet som noe fremmed.
Dei ofrar kjøt som offergåvene sine og et det, men Herren har ikkje hugnad i dei. No vil han minnast misgjerningane deira og straffa syndene deira. Dei skal venda attende til Egypt.
De ofrer mine gaver og spiser kjøttet, men Herren har ikke behag i dem. Nå skal han huske deres skyld og straffe deres synder. De må vende tilbake til Egypt.
Israel har gløymt sin skapar og bygd tempel, og Juda har bygd mange festningsbyar. Men eg skal senda eld mot byane deira, og han skal fortæra borgene deira.
Israel glemte sin skaper og bygde templer, og Juda reiste mange befestede byer. Men jeg sender ild mot byene hans, og den skal fortære borgene deres.