HoseaKapittel 8

Sett hornet til leppene! Som en ørn over Herrens hus! For de har brutt min pakt og gjort opprør mot min lov.
Til meg roper de: «Min Gud! Vi kjenner deg, vi som er Israel!»
Israel har forkastet det gode, fienden skal forfølge ham.
De innsatte konger uten mitt samtykke, de valgte fyrster uten min viten. Av sitt sølv og gull laget de seg avgudsbilder, så de selv blir utryddet.
Forkastet er din kalv, Samaria! Min vrede brenner mot dem. Hvor lenge skal de være ute av stand til renhet?
For fra Israel kommer den, en håndverker har laget den, den er ingen gud. Samarias kalv skal bli slått i stykker.
For vind sår de, og storm skal de høste. Kornet har ingen aks, det gir ikke mel. Og skulle det gi noe, sluker fremmede det.
Israel er oppslukt. Nå er de blant folkene som et kar ingen har bruk for.
For de har dratt opp til Assur, et villesel som går alene. Efraim har solgt seg til elskere.
Selv om de selger seg til folkene, vil jeg nå samle dem. Snart skal de vri seg under byrden fra konger og fyrster.
Efraim bygde alter på alter for å synde, altere ble til synd for ham.
Om jeg skriver min lov for ham ti tusen ganger, blir den regnet som noe fremmed.
De ofrer mine gaver og spiser kjøttet, men Herren har ikke behag i dem. Nå skal han huske deres skyld og straffe deres synder. De må vende tilbake til Egypt.
Israel glemte sin skaper og bygde templer, og Juda reiste mange befestede byer. Men jeg sender ild mot byene hans, og den skal fortære borgene deres.