HøysangenKapittel 5

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 5

Hovedtema: Kapitlet skildrer lengsel, tap og dyp kjærlighet gjennom kvinnens søken etter sin elskede og hennes lovprisning av ham.

Innhold: Den elskede kommer til sin hage og nyter dens frukter (v.1). Kvinnen, i en tilstand mellom søvn og våkenhet, hører sin elskede banke på døren, men da hun åpner, er han borte. Hun leter etter ham i byen, hvor byvaktene slår og sårer henne. Hun ber Jerusalems døtre fortelle ham at hun er syk av kjærlighet. På deres spørsmål beskriver hun ham i et detaljert lovprisende dikt – fra hode til fot – og erklærer at han er hennes elskede og venn.

Nøkkelord/bilder:

Hagen: Symbol på intimitet og kjærlighetsfellesskap mellom de elskende.
Myrra: Dyrebar velluktende olje som symboliserer kjærlighetens kostbarhet og sanselige dimensjon.
Byvaktene: Representerer hindringer og lidelse på veien til å finne den elskede.
«Syk av kjærlighet»: Uttrykk for lengselens intense, altoppslukende kraft.
Den elskedes skjønnhet (v.10-16): Detaljert beskrivelse med gull, elfenben og edle steiner som fremhever hans uforlignelige verdi.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Høysangen 5

Personer

Jerusalems døtre (בְּנוֹת יְרוּשָׁלַם, benot Yerushalayim) opptrer aktivt i dette kapittelet. De svarer på brudens bønn i vers 8 med spørsmålet «Hva er din elskede fremfor andre elskede?» (vers 9), som gir anledning til den detaljerte beskrivelsen av brudgommen.

Vekterne (הַשֹּׁמְרִים, hashomrim) er bypolitiet som patruljerer om natten. I motsetning til den mildere omtalen i kapittel 3, behandler de her kvinnen voldelig og tar hennes slør.

Steder

Kapittelet nevner byen (עִיר, 'ir) der vektere patruljerer, samt bymurene (חֹמוֹת, chomot). I oldtidens Israel var byer omgitt av forsvarsmurer, og nattevakter patruljerte gatene for å opprettholde orden og sikkerhet. Jerusalem og andre befestede byer hadde organiserte vaktordninger som dekket både gatene innenfor murene og selve murene. At kvinnen møter vektere om natten reflekterer en realistisk urban setting fra jernalderen, der kvinner som beveget seg alene etter mørkets frembrudd kunne bli møtt med mistenksomhet.

Hendelser og skikker

Skildringen av festmåltidet i vers 1 – med honning, vin og melk i en hage – gjenspeiler oldtidens intime festmåltider. Oppfordringen «spis, venner, drikk dere fulle på kjærlighet» (אִכְלוּ רֵעִים שְׁתוּ וְשִׁכְרוּ דּוֹדִים) uttrykker den generøse gjestfriheten som preget slike anledninger i det gamle Midtøsten.

Kvinnens wasf-beskrivelse av brudgommen (vers 10–16) representerer en kjent skikk i orientalsk kjærlighetsdiktning. Denne detaljerte kroppslige lovprisningen, som beveger seg fra hode til føtter, har paralleller i egyptisk kjærlighetsdiktning fra Det nye riket, der elskere beskrives gjennom poetiske sammenligninger med edelt materiale og naturbilder.

Nøkkelbegreper

מוֹר עֹבֵר (mor 'over, «flytende myrra») i vers 5 og 13 refererer til den fineste kvaliteten av myrra – den som drypper naturlig fra treet uten innsnitt. Dette var en ekstremt kostbar parfyme importert fra Sør-Arabia og Øst-Afrika, brukt både som kosmetikk og i religiøse sammenhenger.

רְדִיד (redid, «slør» eller «sjal») i vers 7 var et ytre plagg som kvinner bar, spesielt om natten eller ved spesielle anledninger. At vekterne tok dette fra henne representerte både en fysisk og sosial ydmykelse.

תַּרְשִׁישׁ (tarshish) i vers 14 refererer sannsynligvis til krysolytt eller topas – en gul-grønn edelsten. Stedet Tarshish (muligens i Spania eller Sardinia) var kjent som kilde for verdifulle metaller og edelstener.

לְבָנוֹן (Levanon, «Libanon») i vers 15 var synonymt med majestet og skjønnhet. Libanon-fjellene med sine berømte sedertrær representerte det ypperste av naturlig storhet.

Personer

Ingen kjente personer i dette kapittelet.

Viktige ord8

Elskede — En person som er dypt elsket og verdsatt, ofte brukt for å beskrive en romantisk partner eller Guds kjærlighet til mennesker.
Søster — Et begrep som brukes for å uttrykke nærhet og kjærlighet mellom to personer, i Høysangen refererer det til den kvinnelige elskede.
Brud — En kvinne som skal gifte seg eller nylig har giftet seg, i Høysangen brukes dette om den kvinnelige elskede.
Brudgom — En mann som skal gifte seg eller nylig har giftet seg, i Høysangen brukes dette om den mannlige elskede.
Vingård — En hage eller gård der druer dyrkes for vinproduksjon, i Høysangen brukes vingården som et symbol på kjærlighet og fruktbarhet.
Myrra — En aromatisk harpiks som ble brukt i parfymer og røkelse i antikken, i Høysangen brukes myrra som et symbol på kjærlighet og lidenskap.
Libanon — Et land i Midtøsten kjent for sine sedertrær og fjell, i Høysangen brukes Libanon som et symbol på skjønnhet og styrke.
Lås — En mekanisme for å holde en dør lukket, i Høysangen brukes låsen som et symbol på intimitet og nærhet mellom elskede.