HøysangenKapittel 6

Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg? La oss lete etter ham sammen med deg.
Min elskede har gått ned til sin hage, til krydderbedene, for å la flokken beite i hagene og plukke liljer.
Jeg tilhører min elskede, og min elskede tilhører meg, han som vokter blant liljene.
Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, herlig som Jerusalem, ærefryktinngytende som hærer med bannere.
Vend øynene dine bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gilead.
Tennene dine er som en flokk søyer som kommer opp fra vasking, alle med tvillinger, og ingen av dem har mistet sine lam.
Dine kinn er som en skive av et granateple bak sløret ditt.
Det finnes seksti dronninger og åtti medhustruer og utallige unge kvinner.
Men én er min due, min fullkomne, hun er den eneste for sin mor, den utvalgte for henne som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne lykkelig, dronningene og medhustruene lovpriste henne.
Hvem er hun som stiger fram som morgenrøden, vakker som månen, strålende som solen, ærefryktinngytende som hærer med bannere?
Jeg gikk ned til nøttehagen for å se på de friske skuddene i dalen, for å se om vintreet hadde sprunget ut og granatepletrærne blomstret.
Før jeg visste av det, hadde min lengsel ført meg til min fyrstes vogner.