JesajaKapittel 38

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 38

Hovedtema: Gud hører Hiskias bønn og forlenger hans liv med femten år som svar på hans trofaste henvendelse.

Innhold: Kong Hiskia blir dødssyk og får beskjed av profeten Jesaja at han skal dø. Hiskia vender seg mot veggen, ber til Gud og gråter bittert mens han minner om sin troskap. Gud hører bønnen og sender Jesaja tilbake med løfte om femten ekstra leveår, redning fra Assyria og beskyttelse av Jerusalem. Som tegn går skyggen på Akas' solur ti trinn tilbake. Hiskia uttrykker sin takknemlighet i en salme der han lover å prise Gud resten av livet.

Nøkkelord/bilder:

Skyggen som går tilbake: Et mirakuløst tegn fra Gud som bekrefter løftet om helbredelse og forlenget liv.
Hiskias bønn og tårer: Uttrykker hans oppriktige henvendelse til Gud i livstruende krise og minner om hans trofaste vandring.
Femten år: Den konkrete tidsperioden Gud legger til Hiskias liv som svar på bønnen.
Sheol/dødsriket: I Hiskias salme kontrasteres de dødes taushet med de levendes lovsang til Gud.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Jesaja 38

Personer

Kong Hiskia er hovedpersonen i dette kapittelet. Hans sykdom og helbredelse kan dateres til omkring 701 f.Kr., samme periode som Sankeribs beleiring av Jerusalem. Hiskias 15 ekstra leveår (v. 5) stemmer overens med de bibelske kronologiene for hans regjeringstid.

Steder

«Akas' trapper» (מַעֲלוֹת אָחָז, v. 8) refererer til en solskive eller trappeanordning som kong Akas hadde konstruert. Dette var sannsynligvis en form for solur basert på skyggens bevegelse over trappetrinn, en teknologi kjent fra det gamle Midtøsten. Slike solur er dokumentert i både egyptisk og mesopotamisk kultur. Plasseringen var trolig i eller nær palassområdet i Jerusalem.

Hendelser og skikker

Hiskias bønn mot veggen (v. 2) reflekterer en vanlig bønnepraksis der man vendte seg bort fra omgivelsene for å skape et intimt rom med Gud. Bruken av fikenomslag som medisinsk behandling (v. 21) var kjent i oldtiden. Fiken ble anvendt for å fremskynde modning av byller og som betennelsesdempende middel. Dette viser samspillet mellom guddommelig helbredelse og naturlige legemidler i israelittisk tenkning.

Nøkkelbegreper

Ordet «מִכְתָּב» (miktav, v. 9) betyr «skrift» eller «dokument» og introduserer Hiskias takkesalme – en sjanger som ligner klagepsalmene. Uttrykket «שְׁאוֹל» (sheol, v. 10, 18) betegner dødsriket, forstått som en skyggetilværelse adskilt fra Gud og uten mulighet til å prise ham. Begrepet «בִּדְמִי יָמַי» (v. 10) betyr «midt i mine dager» og uttrykker sorgen over en for tidlig død, noe som var særlig tragisk i en kultur der lang levetid ble sett som Guds velsignelse.

Kapittel-spesifikke funn

Den historiske rammen for dette kapittelet er bekreftet gjennom flere arkeologiske funn. En bulla (seglmerke) med inskripsjonen «Tilhørende Hiskia, sønn av Akas, konge av Juda» ble funnet i Jerusalem i 2015. Sankeribs prisme nevner beleiringen av Jerusalem og beskriver hvordan han stengte Hiskia inne «som en fugl i et bur». Disse funnene bekrefter den historiske rammen for hendelsene i Jesaja 36–39, inkludert den assyriske trusselen som nevnes i vers 6.

Personer4

Amots1 David1 Hiskia5 Jesaja3

Alle personer →

Viktige ord7

Hiskia — Konge av Juda som ble syk og ba Gud om å forlenge hans liv; Gud svarte med å legge til 15 år.
Sykdom — En dårlig helsestilstand, i dette tilfellet Hiskias dødelige sykdom, som førte til at han søkte Guds hjelp.
Profet — En person som mottar og formidler budskap fra Gud; her refererer det til Jesaja, som overbrakte Guds svar til Hiskia.
Tegn — Et mirakel eller en hendelse som bekrefter Guds løfte eller inngripen; i dette tilfellet, skyggen på soluret som gikk bakover som et tegn på at Gud hadde hørt Hiskias bønn.
Bønn — En kommunikasjon med Gud der mennesker ber om hjelp, takker, eller søker veiledning; her refererer det til Hiskias bønn om helbredelse og forlenget liv.
Helbredelse — Prosessen med å bli frisk igjen etter sykdom eller skade; i denne sammenhengen, Hiskias helbredelse etter hans bønn til Gud.
Lovsang — En sang eller dikt som uttrykker takknemlighet og ære til Gud; Hiskia skrev en slik lovsang etter at han ble helbredet og fikk forlenget sitt liv.