JesajaKapittel 38

På den tiden ble Hiskia dødssyk. Profeten Jesaja, sønn av Amots, kom til ham og sa: «Så sier Herren: Gjør opp ditt bo, for du skal dø og ikke leve.»
Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.
Han sa: «Å, Herre, husk at jeg har vandret for ditt ansikt i trofasthet og med et helt hjerte, og at jeg har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt høylytt.
Da kom Herrens ord til Jesaja:
«Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer. Se, jeg legger femten år til dine levedager.
Jeg skal redde deg og denne byen fra assyrerkongens hånd, og jeg skal verne denne byen.
Dette skal være tegnet for deg fra Herren på at Herren vil gjøre det han har sagt:
Se, jeg lar skyggen på Akas' trapp gå tilbake de ti trinnene den har gått ned med solen.» Og solen gikk tilbake de ti trinnene på trappen den hadde gått ned.
En skrift av Judas konge Hiskia, da han hadde vært syk og var blitt frisk igjen:
Jeg sa: Midt i mine levedager må jeg gå bort, inn gjennom dødsrikets porter. Jeg er frarøvet resten av mine år.
Jeg sa: Jeg får ikke se Herren, Herren i de levendes land. Jeg får ikke lenger skue mennesker blant dem som bor i forgjengeligheten.
Min bolig er rykket opp og ført bort fra meg som et gjetertelt. Som en vever rullet jeg sammen mitt liv; han skjærer meg av fra veven. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
Jeg ropte om hjelp til morgenen; som en løve knuste han alle mine knokler. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
Som en svale eller trane klaget jeg, jeg kurret som en due. Mine øyne ble matte av å se mot det høye. Herre, jeg er i nød, gå i borgen for meg!
Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå stille alle mine år i min sjels bitterhet.
Herre, ved disse ting lever mennesker, og i alt dette ligger min ånds liv. Så helbred meg og la meg leve!
Se, min store bitterhet ble til fred. Du har i kjærlighet dratt min sjel ut av tilintetgjørelsens grav, for du kastet alle mine synder bak din rygg.
For dødsriket priser deg ikke, døden lovsynger deg ikke. De som går ned i graven, håper ikke på din trofasthet.
Den levende, den levende, han priser deg, slik jeg gjør i dag. En far gjør din trofasthet kjent for sine barn.
Herren er rede til å frelse meg. Så vil vi spille våre sanger alle vårt livs dager i Herrens hus.
Jesaja sa: «La dem ta en fikenkake og legge den på byllen, så skal han bli frisk.»
Hiskia spurte: «Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?»