JobKapittel 26

Då tok Job til orde og sa:
וַיַּ֥עַן אִיּ֗וֹב וַיֹּאמַֽר׃ ‬
Kor du har hjelpt den som er utan kraft! Kor du har frelst armen som er utan styrke!
מֶה־עָזַ֥רְתָּ לְלֹא־כֹ֑חַ ה֝וֹשַׁ֗עְתָּ זְר֣וֹעַ לֹא־עֹֽז׃ ‬
Kor du har rettleidd den som manglar visdom! Og for ein rikdom av innsikt du har vist!
מַה־יָּ֭עַצְתָּ לְלֹ֣א חָכְמָ֑ה וְ֝תוּשִׁיָּ֗ה לָרֹ֥ב הוֹדָֽעְתָּ׃ ‬
Kven har du tala desse orda til? Og kven sin ande har kome ut frå deg?
אֶת־מִ֭י הִגַּ֣דְתָּ מִלִּ֑ין וְנִשְׁמַת־מִ֝י יָצְאָ֥ה מִמֶּֽךָּ׃ ‬
Dødsåndene skjelv under vatnet, dei og alle som bur der.
הָרְפָאִ֥ים יְחוֹלָ֑לוּ מִתַּ֥חַת מַ֝֗יִם וְשֹׁכְנֵיהֶֽם׃ ‬
Dødsriket ligg nakent framfor han, og avgrunnen har ikkje noko dekke.
עָר֣וֹם שְׁא֣וֹל נֶגְדּ֑וֹ וְאֵ֥ין כְּ֝ס֗וּת לָֽאֲבַדּֽוֹן׃ ‬
Han breier ut nordhimmelen over det tome rom, han heng jorda opp over inkje.
נֹטֶ֣ה צָפ֣וֹן עַל־תֹּ֑הוּ תֹּ֥לֶה אֶ֝֗רֶץ עַל־בְּלִי־מָֽה׃ ‬
Han bind vatnet saman i skyene sine, og skya rivnar ikkje under tyngda.
צֹרֵֽר־מַ֥יִם בְּעָבָ֑יו וְלֹא־נִבְקַ֖ע עָנָ֣ן תַּחְתָּֽם׃ ‬
Han dekkjer til forsida av trona si, han breier skya si over henne.
מְאַחֵ֥ז פְּנֵי־כִסֵּ֑ה פַּרְשֵׁ֖ז עָלָ֣יו עֲנָנֽוֹ׃ ‬
Han har sett ei grense i ein ring over vassflata, der lyset endar og mørkret tek til.
חֹֽק־חָ֭ג עַל־פְּנֵי־מָ֑יִם עַד־תַּכְלִ֖ית א֣וֹר עִם־חֹֽשֶׁךְ׃ ‬
Himmelstolpane skjelv og er forfærde over trugsmåla hans.
עַמּוּדֵ֣י שָׁמַ֣יִם יְרוֹפָ֑פוּ וְ֝יִתְמְה֗וּ מִגַּעֲרָתֽוֹ׃ ‬
Med krafta si stilla han havet, med innsikta si knuste han Rahab.
בְּ֭כֹחוֹ רָגַ֣ע הַיָּ֑ם *ובתובנתו **וּ֝בִתְבוּנָת֗וֹ מָ֣חַץ רָֽהַב׃ ‬
Med ånda si gjorde han himmelen klar, handa hans gjennombora den flyktande slangen.
בְּ֭רוּחוֹ שָׁמַ֣יִם שִׁפְרָ֑ה חֹֽלֲלָ֥ה יָ֝ד֗וֹ נָחָ֥שׁ בָּרִֽיחַ׃ ‬
Sjå, dette er berre utkanten av vegane hans, og kor svakt er det ordet vi høyrer om han! Men kven kan forstå tordenen av hans veldige makt?
הֶן־אֵ֤לֶּה ׀ קְצ֬וֹת *דרכו **דְּרָכָ֗יו וּמַה־שֵּׁ֣מֶץ דָּ֭בָר נִשְׁמַע־בּ֑וֹ וְרַ֥עַם *גבורתו **גְּ֝בוּרוֹתָ֗יו מִ֣י יִתְבּוֹנָֽן׃ ס ‬