JobKapittel 26

Da tok Job til orde og sa:
וַיַּ֥עַן אִיּ֗וֹב וַיֹּאמַֽר׃ ‬
Så godt du har hjulpet den som er uten kraft! Så godt du har styrket armen som mangler styrke!
מֶה־עָזַ֥רְתָּ לְלֹא־כֹ֑חַ ה֝וֹשַׁ֗עְתָּ זְר֣וֹעַ לֹא־עֹֽז׃ ‬
Hvor godt du har gitt råd til den som mangler visdom! Og hvilken innsikt du har lagt fram i overflod!
מַה־יָּ֭עַצְתָּ לְלֹ֣א חָכְמָ֑ה וְ֝תוּשִׁיָּ֗ה לָרֹ֥ב הוֹדָֽעְתָּ׃ ‬
Hvem har du talt disse ordene til? Og hvem sin ånd er det som har talt gjennom deg?
אֶת־מִ֭י הִגַּ֣דְתָּ מִלִּ֑ין וְנִשְׁמַת־מִ֝י יָצְאָ֥ה מִמֶּֽךָּ׃ ‬
De døde skjelver under vannene, de og de som bor hos dem.
הָרְפָאִ֥ים יְחוֹלָ֑לוּ מִתַּ֥חַת מַ֝֗יִם וְשֹׁכְנֵיהֶֽם׃ ‬
Dødsriket ligger nakent åpent for ham, og avgrunnen har ikke noe dekke.
עָר֣וֹם שְׁא֣וֹל נֶגְדּ֑וֹ וְאֵ֥ין כְּ֝ס֗וּת לָֽאֲבַדּֽוֹן׃ ‬
Han spente ut nordens himmel over det tomme rom, han hengte jorden opp over intet.
נֹטֶ֣ה צָפ֣וֹן עַל־תֹּ֑הוּ תֹּ֥לֶה אֶ֝֗רֶץ עַל־בְּלִי־מָֽה׃ ‬
Han binder vannet i sine skyer, og skyen revner ikke under det.
צֹרֵֽר־מַ֥יִם בְּעָבָ֑יו וְלֹא־נִבְקַ֖ע עָנָ֣ן תַּחְתָּֽם׃ ‬
Han skjuler sin trones overflate, han brer sin sky utover den.
מְאַחֵ֥ז פְּנֵי־כִסֵּ֑ה פַּרְשֵׁ֖ז עָלָ֣יו עֲנָנֽוֹ׃ ‬
Han har satt en grense som en sirkel over vannflaten, der hvor lyset møter mørket.
חֹֽק־חָ֭ג עַל־פְּנֵי־מָ֑יִם עַד־תַּכְלִ֖ית א֣וֹר עִם־חֹֽשֶׁךְ׃ ‬
Himmelens søyler skjelver og forferdes over hans trussel.
עַמּוּדֵ֣י שָׁמַ֣יִם יְרוֹפָ֑פוּ וְ֝יִתְמְה֗וּ מִגַּעֲרָתֽוֹ׃ ‬
Ved sin kraft rørte han opp havet, og ved sin forstand knuste han Rahab.
בְּ֭כֹחוֹ רָגַ֣ע הַיָּ֑ם *ובתובנתו **וּ֝בִתְבוּנָת֗וֹ מָ֣חַץ רָֽהַב׃ ‬
Ved hans pust ble himmelen klar, hans hånd gjennomboret den flyktende slangen.
בְּ֭רוּחוֹ שָׁמַ֣יִם שִׁפְרָ֑ה חֹֽלֲלָ֥ה יָ֝ד֗וֹ נָחָ֥שׁ בָּרִֽיחַ׃ ‬
Se, dette er bare utkanten av hans veier. Bare en svak hvisking er det vi hører om ham! Men hvem kan fatte hans veldige torden?
הֶן־אֵ֤לֶּה ׀ קְצ֬וֹת *דרכו **דְּרָכָ֗יו וּמַה־שֵּׁ֣מֶץ דָּ֭בָר נִשְׁמַע־בּ֑וֹ וְרַ֥עַם *גבורתו **גְּ֝בוּרוֹתָ֗יו מִ֣י יִתְבּוֹנָֽן׃ ס ‬