JobKapittel 35

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Elihu tok til orde og sa:

וַיַּ֥עַן אֱלִיה֗וּ וַיֹּאמַֽר׃ ‬

Meiner du dette er rett? Du seier: 'Eg er meir rettferdig enn Gud.'

הֲ֭זֹאת חָשַׁ֣בְתָּ לְמִשְׁפָּ֑ט אָ֝מַ֗רְתָּ צִדְקִ֥י מֵאֵֽל׃ ‬

For du seier: 'Kva gagn har eg av det? Kva betre er det for meg enn om eg synda?'

כִּֽי־תֹ֭אמַר מַה־יִּסְכָּן־לָ֑ךְ מָֽה־אֹ֝עִ֗יל מֵֽחַטָּאתִֽי׃ ‬

Eg vil svara deg, og venene dine saman med deg.

אֲ֭נִי אֲשִֽׁיבְךָ֣ מִלִּ֑ין וְֽאֶת־רֵעֶ֥יךָ עִמָּֽךְ׃ ‬

Sjå opp mot himmelen og sjå! Legg merke til skyene, kor høgt dei er over deg.

הַבֵּ֣ט שָׁמַ֣יִם וּרְאֵ֑ה וְשׁ֥וּר שְׁ֝חָקִ֗ים גָּבְה֥וּ מִמֶּֽךָּ׃ ‬

Om du syndar, kva gjer det med han? Om syndene dine er mange, kva skader det han?

אִם־חָ֭טָאתָ מַה־תִּפְעָל־בּ֑וֹ וְרַבּ֥וּ פְ֝שָׁעֶ֗יךָ מַה־תַּעֲשֶׂה־לּֽוֹ׃ ‬

Om du er rettferdig, kva gjev du han? Kva tek han imot frå di hand?

אִם־צָ֭דַקְתָּ מַה־תִּתֶּן־ל֑וֹ א֥וֹ מַה־מִיָּדְךָ֥ יִקָּֽח׃ ‬

Di vondskap rammar berre eit menneske som deg, og di rettferd gagnar berre menneskeborn.

לְאִישׁ־כָּמ֥וֹךָ רִשְׁעֶ֑ךָ וּלְבֶן־אָ֝דָ֗ם צִדְקָתֶֽךָ׃ ‬

Under mengda av undertrykking ropar folk, dei skrik om hjelp under dei mektige sin arm.

מֵ֭רֹב עֲשׁוּקִ֣ים יַזְעִ֑יקוּ יְשַׁוְּע֖וּ מִזְּר֣וֹעַ רַבִּֽים׃ ‬

Men ingen seier: 'Kvar er Gud, min skapar, han som gjev songar om natta,

וְֽלֹא־אָמַ֗ר אַ֭יֵּה אֱל֣וֹהַּ עֹשָׂ֑י נֹתֵ֖ן זְמִר֣וֹת בַּלָּֽיְלָה׃ ‬

han som lærer oss meir enn dyra på jorda og gjer oss visare enn fuglane under himmelen?'

מַ֭לְּפֵנוּ מִבַּהֲמ֣וֹת אָ֑רֶץ וּמֵע֖וֹף הַשָּׁמַ֣יִם יְחַכְּמֵֽנוּ׃ ‬

Då ropar dei, men han svarar ikkje, på grunn av dei vonde sitt hovmod.

שָׁ֣ם יִ֭צְעֲקוּ וְלֹ֣א יַעֲנֶ֑ה מִ֝פְּנֵ֗י גְּא֣וֹן רָעִֽים׃ ‬

Gud høyrer sanneleg ikkje på tom tale, Den allmektige gjev ikkje akt på det.

אַךְ־שָׁ֭וְא לֹא־יִשְׁמַ֥ע ׀ אֵ֑ל וְ֝שַׁדַּ֗י לֹ֣א יְשׁוּרֶֽנָּה׃ ‬

Kor mykje mindre når du seier at du ikkje ser han! Saka ligg framfor han, og du må venta på han.

אַ֣ף כִּֽי־תֹ֭אמַר לֹ֣א תְשׁוּרֶ֑נּוּ דִּ֥ין לְ֝פָנָ֗יו וּתְח֥וֹלֵֽל לֽוֹ׃ ‬

Men no, fordi vreiden hans ikkje straffar, og han ikkje kjenner overmotet så vel,

וְעַתָּ֗ה כִּי־אַ֭יִן פָּקַ֣ד אַפּ֑וֹ וְלֹֽא־יָדַ֖ע בַּפַּ֣שׁ מְאֹֽד׃ ‬

så opnar Job munnen med fåfengd tale, utan kunnskap hopar han opp tome ord.

וְ֭אִיּוֹב הֶ֣בֶל יִפְצֶה־פִּ֑יהוּ בִּבְלִי־דַ֝֗עַת מִלִּ֥ין יַכְבִּֽר׃ פ ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 35

Hovedtema: Elihu argumenterer for at Guds storhet gjør ham opphøyet over menneskets synd og rettferdighet.

Innhold: Elihu utfordrer Jobs påstand om å være mer rettferdig enn Gud. Han peker på himmelen for å vise Guds opphøyethet og forklarer at menneskets synd eller rettferdighet ikke påvirker Gud – det angår bare mennesker selv. Elihu hevder at Gud ikke svarer de undertrykte fordi de roper i hovmod uten å søke ham oppriktig. Han avslutter med å kritisere Job for å tale tomme ord uten kunnskap.

Nøkkelord/bilder:

Himmelen (שָׁמַיִם): Symbol på Guds opphøyethet og avstand fra mennesket.
Sanger i natten (זְמִרוֹת בַּלָּיְלָה): Guds gave av trøst og håp midt i lidelse.
Hovmod (גְּאוֹן): Årsaken til at de undertryktes rop ikke blir hørt.
Tomme ord (הֶבֶל): Elihus karakteristikk av Jobs tale som innholdsløs.

Historisk kontekst

Personer

Elihu

Elihu fortsetter sin tale til Job i dette kapittelet. Han tar opp Jobs påstand om egen rettferdighet overfor Gud og argumenterer for at Gud er for opphøyet til å bli påvirket av menneskets handlinger.

Nøkkelbegreper

Guds transcendens og menneskets begrensning

Kapittelet inneholder viktige begreper knyttet til Guds opphøyethet. Uttrykket «שְׁחָקִים» (shəḥaqim) i vers 5 refererer til skyene eller himmelhvelvingen, og brukes poetisk om Guds bolig høyt over menneskene. Dette ordet forekommer flere steder i visdomslitteraturen og understreker avstanden mellom det guddommelige og det menneskelige. Elihus argument er at Gud er så opphøyet at menneskets synd eller rettferdighet ikke kan påvirke ham direkte.

Sanger i natten

Uttrykket «זְמִרוֹת בַּלָּיְלָה» (zemirot ballaylah, «sanger i natten») i vers 10 har rik kulturell resonans. I gammelorientalsk kontekst var nattlig lovprisning og bønn en etablert praksis, noe Salmene også vitner om (Sal 42:9; 77:7). Begrepet peker på at sann gudsfrykt innebærer å søke Gud også i livets mørke perioder, ikke bare når alt går vel. Elihu kritiserer de lidende for at de roper om hjelp uten å søke Gud som giver av trøst og håp.

Visdom fra skaperverket

I vers 11 brukes verbet «מַלְּפֵנוּ» (malpenu, «han lærer oss») i sammenheng med dyr og fugler. Dette reflekterer en visdomstradisjon der naturen fungerer som læremester (jf. Ordsp 6:6-8). Poenget er at selv dyrene instinktivt ærer sin skaper, mens mennesker i sin stolthet unnlater å gjøre det samme.

Personer2

Eliab (Eliab, sønn av Helon, leder fra Sebulon stamme)1 Job1

Alle personer →

Viktige ord5

Rettferdighet — Et moralsk prinsipp som innebærer å handle rett og rettferdig i henhold til etiske normer og Guds vilje.
Visdom — Evnen til å bruke kunnskap og erfaring på en effektiv og fornuftig måte, spesielt i praktiske situasjoner og når man tar beslutninger.
Synd — En handling eller tanke som bryter med Guds lov og moral, noe som fører til adskillelse fra Gud og potensielle negative konsekvenser.
Straff — Konsekvensen av å bryte Guds lover og moral, ofte referert til som Guds rettferdige dom over syndere.
Nåde — Guds ubetingede kjærlighet og barmhjertighet som han gir mennesker, selv om de ikke fortjener det. Nåde innebærer tilgivelse og frelse fra synd og straff.

Tidslinje1