Hjem Personer Job Job var en rettferdig og gudfryktig mann fra landet Us som Gud tillot Satan å prøve. Han mistet alt - barn, rikdom og helse - men forbannet ikke Gud. Etter å ha kjempet med lidelsens problem og møtt Gud i stormen, ble han gjenopprettet med dobbelt så mye som før.
Nøkkelhendelser Job var ulastelig og rettskaffen, han fryktet Gud og holdt seg borte fra alt ondt. Han var den rikeste mannen i Østen.
1 Det var en mann i landet Us som het Job. Denne mannen var uklanderlig og rettskaffen, han fryktet Gud og holdt seg borte fra det onde. hebr אִ֛ישׁ הָיָ֥ה בְאֶֽרֶץ־ע֖וּץ אִיּ֣וֹב שְׁמ֑וֹ וְהָיָ֣ה ׀ הָאִ֣ישׁ הַה֗וּא תָּ֧ם וְיָשָׁ֛ר וִירֵ֥א אֱלֹהִ֖ים וְסָ֥ר מֵרָֽע׃
2 Han fikk syv sønner og tre døtre. hebr וַיִּוָּ֥לְדוּ ל֛וֹ שִׁבְעָ֥ה בָנִ֖ים וְשָׁל֥וֹשׁ בָּנֽוֹת׃
3 Han eide syv tusen sauer, tre tusen kameler, fem hundre par okser og fem hundre eselhopper, og han hadde svært mange tjenere. Denne mannen var den mektigste av alle som bodde i Østen. hebr וַיְהִ֣י מִ֠קְנֵהוּ שִֽׁבְעַ֨ת אַלְפֵי־צֹ֜אן וּשְׁלֹ֧שֶׁת אַלְפֵ֣י גְמַלִּ֗ים וַחֲמֵ֨שׁ מֵא֤וֹת צֶֽמֶד־בָּקָר֙ וַחֲמֵ֣שׁ מֵא֣וֹת אֲתוֹנ֔וֹת וַעֲבֻדָּ֖ה רַבָּ֣ה מְאֹ֑ד וַיְהִי֙ הָאִ֣ישׁ הַה֔וּא גָּד֖וֹל מִכָּל־בְּנֵי־קֶֽדֶם׃
Satan hevdet at Job bare tjente Gud for velsignelsenes skyld. Gud tillot Satan å prøve ham.
9 Satan svarte Herren og sa: «Er det uten grunn at Job frykter Gud? hebr וַיַּ֧עַן הַשָּׂטָ֛ן אֶת־יְהוָ֖ה וַיֹּאמַ֑ר הַֽחִנָּ֔ם יָרֵ֥א אִיּ֖וֹב אֱלֹהִֽים׃
10 Har du ikke satt et gjerde rundt ham, rundt hans hus og rundt alt han eier på alle kanter? Du har velsignet det hans hender gjør, og feet hans har bredt seg ut over landet. hebr הֲלֹֽא־*את **אַ֠תָּה שַׂ֣כְתָּ בַעֲד֧וֹ וּבְעַד־בֵּית֛וֹ וּבְעַ֥ד כָּל־אֲשֶׁר־ל֖וֹ מִסָּבִ֑יב מַעֲשֵׂ֤ה יָדָיו֙ בֵּרַ֔כְתָּ וּמִקְנֵ֖הוּ פָּרַ֥ץ בָּאָֽרֶץ׃
11 Men rekk ut hånden din og rør ved alt han eier, så skal han sannelig forbanne deg rett opp i ansiktet!» hebr וְאוּלָם֙ שְֽׁלַֽח־נָ֣א יָֽדְךָ֔ וְגַ֖ע בְּכָל־אֲשֶׁר־ל֑וֹ אִם־לֹ֥א עַל־פָּנֶ֖יךָ יְבָרֲכֶֽךָּ׃
12 Herren sa til Satan: «Se, alt han eier er i din hånd. Bare mot ham selv skal du ikke rekke ut hånden.» Så gikk Satan bort fra Herrens ansikt. hebr וַיֹּ֨אמֶר יְהוָ֜ה אֶל־הַשָּׂטָ֗ן הִנֵּ֤ה כָל־אֲשֶׁר־לוֹ֙ בְּיָדֶ֔ךָ רַ֣ק אֵלָ֔יו אַל־תִּשְׁלַ֖ח יָדֶ֑ךָ וַיֵּצֵא֙ הַשָּׂטָ֔ן מֵעִ֖ם פְּנֵ֥י יְהוָֽה׃
På én dag mistet Job alle sine barn og all sin rikdom. Han sa: 'Herren ga, Herren tok, lovet være Herrens navn.'
18 Mens han ennå snakket, kom en annen og sa: «Sønnene og døtrene dine spiste og drakk vin hjemme hos den eldste broren. hebr עַ֚ד זֶ֣ה מְדַבֵּ֔ר וְזֶ֖ה בָּ֣א וַיֹּאמַ֑ר בָּנֶ֨יךָ וּבְנוֹתֶ֤יךָ אֹֽכְלִים֙ וְשֹׁתִ֣ים יַ֔יִן בְּבֵ֖ית אֲחִיהֶ֥ם הַבְּכֽוֹר׃
19 Da kom plutselig en kraftig vind fra ørkenen og traff husets fire hjørner. Huset raste sammen over de unge, og de døde. Bare jeg alene slapp unna for å fortelle deg det.» hebr וְהִנֵּה֩ ר֨וּחַ גְּדוֹלָ֜ה בָּ֣אָה ׀ מֵעֵ֣בֶר הַמִּדְבָּ֗ר וַיִּגַּע֙ בְּאַרְבַּע֙ פִּנּ֣וֹת הַבַּ֔יִת וַיִּפֹּ֥ל עַל־הַנְּעָרִ֖ים וַיָּמ֑וּתוּ וָאִמָּ֨לְטָ֧ה רַק־אֲנִ֛י לְבַדִּ֖י לְהַגִּ֥יד לָֽךְ׃
20 Da reiste Job seg, rev i stykker kappen sin og raket hodet sitt. Han kastet seg ned på jorden og tilba. hebr וַיָּ֤קָם אִיּוֹב֙ וַיִּקְרַ֣ע אֶת־מְעִל֔וֹ וַיָּ֖גָז אֶת־רֹאשׁ֑וֹ וַיִּפֹּ֥ל אַ֖רְצָה וַיִּשְׁתָּֽחוּ׃
21 Han sa: «Naken kom jeg fra mors liv, og naken skal jeg vende tilbake dit. Herren ga, og Herren tok. Velsignet være Herrens navn.» hebr וַיֹּאמֶר֩ עָרֹ֨ם *יצתי **יָצָ֜אתִי מִבֶּ֣טֶן אִמִּ֗י וְעָרֹם֙ אָשׁ֣וּב שָׁ֔מָה יְהוָ֣ה נָתַ֔ן וַיהוָ֖ה לָקָ֑ח יְהִ֛י שֵׁ֥ם יְהוָ֖ה מְבֹרָֽךְ׃
22 I alt dette syndet ikke Job, og han tilskrev ikke Gud noe urett. hebr בְּכָל־זֹ֖את לֹא־חָטָ֣א אִיּ֑וֹב וְלֹא־נָתַ֥ן תִּפְלָ֖ה לֵאלֹהִֽים׃ פ
Satan slo Job med vonde byller. Hans kone sa: 'Forbann Gud og dø!' Men Job svarte: 'Skal vi bare ta imot det gode fra Gud?'
7 Så gikk Satan bort fra Herrens ansikt og slo Job med onde byller fra fotsåle til isse. hebr וַיֵּצֵא֙ הַשָּׂטָ֔ן מֵאֵ֖ת פְּנֵ֣י יְהוָ֑ה וַיַּ֤ךְ אֶת־אִיּוֹב֙ בִּשְׁחִ֣ין רָ֔ע מִכַּ֥ף רַגְל֖וֹ *עד **וְעַ֥ד קָדְקֳדֽוֹ׃
8 Da tok han et potteskår for å skrape seg med, mens han satt midt i asken. hebr וַיִּֽקַּֽח־ל֣וֹ חֶ֔רֶשׂ לְהִתְגָּרֵ֖ד בּ֑וֹ וְה֖וּא יֹשֵׁ֥ב בְּתוֹךְ־הָאֵֽפֶר׃
9 Da sa hans kone til ham: «Holder du fortsatt fast ved din integritet? Forbann Gud og dø!» hebr וַתֹּ֤אמֶר לוֹ֙ אִשְׁתּ֔וֹ עֹדְךָ֖ מַחֲזִ֣יק בְּתֻמָּתֶ֑ךָ בָּרֵ֥ךְ אֱלֹהִ֖ים וָמֻֽת׃
10 Men han sa til henne: «Du snakker som en av de dåraktige kvinner. Skal vi bare ta imot det gode fra Gud og ikke også det onde?» I alt dette syndet ikke Job med sine lepper. hebr וַיֹּ֣אמֶר אֵלֶ֗יהָ כְּדַבֵּ֞ר אַחַ֤ת הַנְּבָלוֹת֙ תְּדַבֵּ֔רִי גַּ֣ם אֶת־הַטּ֗וֹב נְקַבֵּל֙ מֵאֵ֣ת הָאֱלֹהִ֔ים וְאֶת־הָרָ֖ע לֹ֣א נְקַבֵּ֑ל בְּכָל־זֹ֛את לֹא־חָטָ֥א אִיּ֖וֹב בִּשְׂפָתָֽיו׃ פ
Gud talte til Job fra stormen og åpenbarte sin majestet. Job omvendte seg og ble gjenopprettet med dobbelt så mye.
1 Da svarte Herren Job ut fra stormen og sa: hebr וַיַּֽעַן־יְהוָ֣ה אֶת־אִ֭יּוֹב *מנ[c] *הסערה **מִ֥ן ׀ **הַסְּעָרָ֗ה וַיֹּאמַֽר׃
2 Hvem er det som formørker min plan med ord uten kunnskap? hebr מִ֤י זֶ֨ה ׀ מַחְשִׁ֖יךְ עֵצָ֥ה בְמִלִּ֗ין בְּֽלִי־דָֽעַת׃
3 Spenn beltet om livet som en mann! Jeg vil spørre deg, og du skal svare meg. hebr אֱזָר־נָ֣א כְגֶ֣בֶר חֲלָצֶ֑יךָ וְ֝אֶשְׁאָלְךָ֗ וְהוֹדִיעֵֽנִי׃
4 Hvor var du da jeg grunnla jorden? Fortell meg, om du har forstand! hebr אֵיפֹ֣ה הָ֭יִיתָ בְּיָסְדִי־אָ֑רֶץ הַ֝גֵּ֗ד אִם־יָדַ֥עְתָּ בִינָֽה׃
5 Jeg hadde bare hørt om deg med mine ører, men nå har mine øyne sett deg. hebr לְשֵֽׁמַע־אֹ֥זֶן שְׁמַעְתִּ֑יךָ וְ֝עַתָּ֗ה עֵינִ֥י רָאָֽתְךָ׃
6 Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske. hebr עַל־כֵּ֭ן אֶמְאַ֣ס וְנִחַ֑מְתִּי עַל־עָפָ֥ר וָאֵֽפֶר׃ פ
10 Herren vendte Jobs skjebne da han ba for sine venner. Og Herren ga Job dobbelt så mye som han hadde hatt før. hebr וַֽיהוָ֗ה שָׁ֚ב אֶת־*שבית **שְׁב֣וּת אִיּ֔וֹב בְּהִֽתְפַּֽלְל֖וֹ בְּעַ֣ד רֵעֵ֑הוּ וַ֧יֹּסֶף יְהוָ֛ה אֶת־כָּל־אֲשֶׁ֥ר לְאִיּ֖וֹב לְמִשְׁנֶֽה׃
12 Herren velsignet Jobs siste dager mer enn hans første. Han fikk fjorten tusen sauer, seks tusen kameler, tusen par okser og tusen eselhopper. hebr וַֽיהוָ֗ה בֵּרַ֛ךְ אֶת־אַחֲרִ֥ית אִיּ֖וֹב מֵרֵאשִׁת֑וֹ וַֽיְהִי־ל֡וֹ אַרְבָּעָה֩ עָשָׂ֨ר אֶ֜לֶף צֹ֗אן וְשֵׁ֤שֶׁת אֲלָפִים֙ גְּמַלִּ֔ים וְאֶֽלֶף־צֶ֥מֶד בָּקָ֖ר וְאֶ֥לֶף אֲתוֹנֽוֹת׃