JobKapittel 35

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Elihu tok til orde og sa:

Meiner du dette er rett? Du seier: 'Eg er meir rettferdig enn Gud.'

For du seier: 'Kva gagn har eg av det? Kva betre er det for meg enn om eg synda?'

Eg vil svara deg, og venene dine saman med deg.

Sjå opp mot himmelen og sjå! Legg merke til skyene, kor høgt dei er over deg.

Om du syndar, kva gjer det med han? Om syndene dine er mange, kva skader det han?

Om du er rettferdig, kva gjev du han? Kva tek han imot frå di hand?

Di vondskap rammar berre eit menneske som deg, og di rettferd gagnar berre menneskeborn.

Under mengda av undertrykking ropar folk, dei skrik om hjelp under dei mektige sin arm.

Men ingen seier: 'Kvar er Gud, min skapar, han som gjev songar om natta,

han som lærer oss meir enn dyra på jorda og gjer oss visare enn fuglane under himmelen?'

Då ropar dei, men han svarar ikkje, på grunn av dei vonde sitt hovmod.

Gud høyrer sanneleg ikkje på tom tale, Den allmektige gjev ikkje akt på det.

Kor mykje mindre når du seier at du ikkje ser han! Saka ligg framfor han, og du må venta på han.

Men no, fordi vreiden hans ikkje straffar, og han ikkje kjenner overmotet så vel,

så opnar Job munnen med fåfengd tale, utan kunnskap hopar han opp tome ord.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 35

Hovedtema: Elihu argumenterer for at Guds storhet gjør ham opphøyet over menneskets synd og rettferdighet.

Innhold: Elihu utfordrer Jobs påstand om å være mer rettferdig enn Gud. Han peker på himmelen for å vise Guds opphøyethet og forklarer at menneskets synd eller rettferdighet ikke påvirker Gud – det angår bare mennesker selv. Elihu hevder at Gud ikke svarer de undertrykte fordi de roper i hovmod uten å søke ham oppriktig. Han avslutter med å kritisere Job for å tale tomme ord uten kunnskap.

Nøkkelord/bilder:

Himmelen (שָׁמַיִם): Symbol på Guds opphøyethet og avstand fra mennesket.
Sanger i natten (זְמִרוֹת בַּלָּיְלָה): Guds gave av trøst og håp midt i lidelse.
Hovmod (גְּאוֹן): Årsaken til at de undertryktes rop ikke blir hørt.
Tomme ord (הֶבֶל): Elihus karakteristikk av Jobs tale som innholdsløs.

Historisk kontekst

Personer

Elihu

Elihu fortsetter sin tale til Job i dette kapittelet. Han tar opp Jobs påstand om egen rettferdighet overfor Gud og argumenterer for at Gud er for opphøyet til å bli påvirket av menneskets handlinger.

Nøkkelbegreper

Guds transcendens og menneskets begrensning

Kapittelet inneholder viktige begreper knyttet til Guds opphøyethet. Uttrykket «שְׁחָקִים» (shəḥaqim) i vers 5 refererer til skyene eller himmelhvelvingen, og brukes poetisk om Guds bolig høyt over menneskene. Dette ordet forekommer flere steder i visdomslitteraturen og understreker avstanden mellom det guddommelige og det menneskelige. Elihus argument er at Gud er så opphøyet at menneskets synd eller rettferdighet ikke kan påvirke ham direkte.

Sanger i natten

Uttrykket «זְמִרוֹת בַּלָּיְלָה» (zemirot ballaylah, «sanger i natten») i vers 10 har rik kulturell resonans. I gammelorientalsk kontekst var nattlig lovprisning og bønn en etablert praksis, noe Salmene også vitner om (Sal 42:9; 77:7). Begrepet peker på at sann gudsfrykt innebærer å søke Gud også i livets mørke perioder, ikke bare når alt går vel. Elihu kritiserer de lidende for at de roper om hjelp uten å søke Gud som giver av trøst og håp.

Visdom fra skaperverket

I vers 11 brukes verbet «מַלְּפֵנוּ» (malpenu, «han lærer oss») i sammenheng med dyr og fugler. Dette reflekterer en visdomstradisjon der naturen fungerer som læremester (jf. Ordsp 6:6-8). Poenget er at selv dyrene instinktivt ærer sin skaper, mens mennesker i sin stolthet unnlater å gjøre det samme.

Personer2

Eliab (Eliab, sønn av Helon, leder fra Sebulon stamme)1 Job1

Alle personer →

Viktige ord5

Rettferdighet — Et moralsk prinsipp som innebærer å handle rett og rettferdig i henhold til etiske normer og Guds vilje.
Visdom — Evnen til å bruke kunnskap og erfaring på en effektiv og fornuftig måte, spesielt i praktiske situasjoner og når man tar beslutninger.
Synd — En handling eller tanke som bryter med Guds lov og moral, noe som fører til adskillelse fra Gud og potensielle negative konsekvenser.
Straff — Konsekvensen av å bryte Guds lover og moral, ofte referert til som Guds rettferdige dom over syndere.
Nåde — Guds ubetingede kjærlighet og barmhjertighet som han gir mennesker, selv om de ikke fortjener det. Nåde innebærer tilgivelse og frelse fra synd og straff.

Tidslinje1