Du skal ikke lage deg noe gudebilde eller noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller det som er nede på jorden, eller det som er i vannet under jorden.

Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som lar fedrenes synd ramme barna i tredje og fjerde ledd, dem som hater meg,

men som viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.

Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.

Husk sabbatsdagen og hold den hellig.

Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning,

men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestekvinne, din buskap eller den fremmede som bor hos deg.

For på seks dager skapte Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, og han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.

Hedre din far og din mor, så du får leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg.

Du skal ikke slå i hjel.

Du skal ikke bryte ekteskapet.

Du skal ikke stjele.

Du skal ikke vitne falskt mot din neste.

Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel, eller noe annet som hører din neste til.

Hele folket så tordenen og lynglimtene og hørte lyden av hornet og så fjellet stå i røyk. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.

De sa til Moses: «Tal du til oss, så skal vi høre. Men la ikke Gud tale til oss, for da dør vi.»

Moses sa til folket: «Frykt ikke! For Gud er kommet for å prøve dere, og for at frykten for ham skal være over dere, så dere ikke synder.»

Folket ble stående på avstand, men Moses gikk inn i mørket der Gud var.

Herren sa til Moses: «Slik skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt til dere fra himmelen.

Dere skal ikke lage dere guder ved siden av meg. Guder av sølv eller guder av gull skal dere ikke lage dere.

Et alter av jord skal du bygge for meg, og på det skal du ofre dine brennoffer og fredsoffer, ditt småfe og storfe. På hvert sted der jeg lar mitt navn bli husket, vil jeg komme til deg og velsigne deg.

Men om du bygger et steinalter for meg, skal du ikke bruke tilhugne steiner. For svinger du ditt sverd over dem, vanhelliger du dem.

Du skal ikke gå opp til mitt alter på trapper, så ikke din nakenhet blir avdekket der.»

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 20

Hovedtema: Gud gir Israel de ti bud og grunnleggende lover for tilbedelse ved Sinai.

Innhold: Gud taler direkte til Israel og gir dem de ti bud, som dekker forholdet til Gud (ingen andre guder, ikke avgudsbilder, ikke misbruke Guds navn, holde sabbaten) og forholdet til medmennesker (ære foreldre, ikke drepe, ikke bryte ekteskapet, ikke stjele, ikke vitne falskt, ikke begjære). Folket blir grepet av frykt ved Guds mektige nærvær og ber Moses være mellommann. Kapitlet avsluttes med instruksjoner om hvordan alteret skal bygges.

Nøkkelord/bilder:

De ti bud (עֲשֶׂרֶת הַדְּבָרִים): Guds grunnleggende paktskrav som definerer Israels forhold til Gud og hverandre.
Sabbaten: Den syvende dagen helliget til hvile, begrunnet i Guds skapelse.
Nidkjær Gud (אֵל קַנָּא): Gud krever udelt lojalitet og tolererer ikke avgudsdyrkelse.
Teofani: Guds mektige åpenbaring med torden, lyn og røyk som får folket til å frykte.
Alter av jord/uhugne steiner: Enkel tilbedelse uten menneskelig utsmykning, som ærer Guds hellighet.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for 2. Mosebok 20

Personer

Moses fungerer i dette kapittelet som mellomledd mellom Gud og folket. Når israelittene blir redde for Guds direkte tale (v. 19), ber de Moses tale til dem i stedet. Moses alene går inn i den mørke skyen (arafel, עֲרָפֶל) hvor Gud er (v. 21), og mottar der ytterligere instruksjoner om tilbedelse.

Steder

Sinai-fjellet (Horeb) er den sentrale scenen for dette kapittelet. Fjellet representerer i bibelsk tradisjon møtepunktet mellom himmel og jord – stedet hvor Gud åpenbarer seg direkte for sitt folk. Den mørke skyen (arafel, עֲרָפֶל) som omgir Gud på fjellet (v. 21) er et klassisk teofani-motiv i Det gamle testamentet.

Hendelser og skikker

De ti bud (hebraisk: aseret ha-devarim, עֲשֶׂרֶת הַדְּבָרִים, «de ti ordene») presenteres i dette kapittelet. Budenes todeling mellom forholdet til Gud (v. 3-11) og forholdet til medmennesker (v. 12-17) følger en struktur kjent fra paktslitteratur, med identifikasjon av herren, historisk prolog om velgjerninger, og påfølgende krav.

Forbudet mot bilder (v. 4-5) var radikalt i en verden hvor gudebilder var sentrale i all religiøs praksis. I Egypt og Mesopotamia ble gudene tilbedt gjennom statuer som ble «åpnet» gjennom ritualer for at guden skulle ta bolig i dem. Israelittenes bildeforbud markerte et fundamentalt brudd med denne praksisen og understreket at JHVH ikke kunne manipuleres eller kontrolleres gjennom avbildninger.

Sabbatsbudet (v. 8-11) skiller seg ut fra omkringliggende kulturer. Mens babylonerne hadde dager med restriksjoner (šapattu) knyttet til månesykluser, var den israelittiske sabbaten en ukentlig hviledag forankret i skapelsen. Bemerkelsesverdig er at sabbatspåbudet eksplisitt inkluderer tjenere, utlendinger og husdyr – et sosialt aspekt uten parallell i antikken.

Alterbestemmelsene i slutten av kapittelet (v. 24-26) reflekterer en enkel tilbedelsespraksis. Forbudet mot tilhugne steiner og trappetrinn står i kontrast til de storslåtte tempelkompleksene i Egypt og Kanaan, og understreker at ekte tilbedelse ikke krever menneskelig kunstferdighet.

Budenes apodiktiske (ubetingede) form – «Du skal ikke» – uten å spesifisere straffer, antyder at de fungerte som grunnleggende prinsipper snarere enn detaljert lovgivning.

Nøkkelbegreper

Ordet qanna (קַנָּא), oversatt «nidkjær» eller «lidenskapelig» (v. 5), beskriver Guds eksklusive krav på sitt folks lojalitet. Dette er ikke misunnelse i menneskelig forstand, men en ekteskapslignende troskap – en metafor som profetene senere utviklet grundig.

Uttrykket lo tissa (לֹא תִשָּׂא, v. 7), «du skal ikke bære/løfte», refererer til misbruk av Guds navn. Dette omfattet mer enn banning – det inkluderte falske eder, magisk bruk av navnet, og enhver lettvint omgang med det hellige navnet JHVH.

Verbet chamad (חָמַד), «begjære» (v. 17), som forekommer to ganger i verset, beskriver ikke bare følelser, men et aktivt ønske som fører til handling. I nærøstlig kontekst kunne dette inkludere juridisk manipulasjon for å tilegne seg andres eiendom.

Personer3

Gud2 Jakob1 Moses3

Alle personer →

Viktige ord12

De ti bud — Grunnleggende moralregler gitt av Gud til Moses på Sinai-fjellet.
Moses — Profeten og lederen som ledet israelittene ut av slaveri i Egypt og mottok De ti bud fra Gud.
Sinai-fjellet — Stedet hvor Gud ga Moses De ti bud og inngikk en pakt med israelittene.
Israelitter — Et folk som stammer fra Jakob, også kalt Israels barn, som Gud frigjorde fra slaveriet i Egypt.
Gudebilder — Representerer avguder eller falske guder, som er forbudt i henhold til det første budet.
Sabbatsdagen — Den syvende dagen i uken, som Gud hvilte på etter å ha skapt verden. Skal holdes hellig ifølge det fjerde budet.
Foreldre — Mor og far, som man skal hedre og respektere ifølge det femte budet.
Drap — Å ta et annet menneskes liv, noe som er forbudt i henhold til det sjette budet.
+ 4 til