FLOGVIT
.bible

SalmeneKapittel 139

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →Bidra
Vis salmens temaGuds allvitenhet og nærvær

David mediterer over Guds fullstendige kunnskap om ham - hans tanker, ord og veier. Salmen er en dyp teologisk refleksjon over Guds allvitenhet, allestedsnærvær og skaperkunst.

1

Du ransaker meg

Til korlederen. En salme av David. Herre, du har gransket meg og kjenner meg. Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg, du forstår mine tanker på lang avstand.

v.1, 2
2

Du kjenner mine tanker

Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg, du forstår mine tanker på lang avstand. Min ferd og min hvile har du målt opp, du kjenner alle mine veier.

v.2, 3
3

Du kjenner hvert ord

For det er ikke et ord på min tunge uten at du, Herre, kjenner det fullt ut.

v.4
4

Din hånd over meg

Bakfra og forfra omslutter du meg, du har lagt din hånd på meg.

v.5
5

For vidunderlig

Denne kunnskap er for underlig for meg, den er for høy, jeg kan ikke fatte den.

v.6
6

Hvor kan jeg fly?

Hvor skal jeg gå fra din Ånd, hvor skal jeg flykte fra ditt ansikt?

v.7
7

I himmel og dødsrike

Farer jeg opp til himmelen, er du der. Reder jeg leie i dødsriket, så er du der.

v.8
8

Ved havets ende

Tar jeg morgenrødens vinger og slår meg ned ved havets ytterste grense, så skal også der din hånd lede meg, din høyre hånd holde meg fast.

v.9, 10
9

Mørket skjuler ikke

Sier jeg: «La mørket skjule meg, la lyset bli natt omkring meg», så er heller ikke mørket mørkt for deg, natten lyser som dagen, mørket er som lyset.

v.11, 12
10

Du skapte mitt indre

For du har skapt mitt indre, du har vevd meg sammen i min mors liv. Jeg takker deg fordi jeg er skapt på vidunderlig, ærefryktvekkende vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel.

v.13, 14
11

Sett i mors liv

Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, da jeg ble vevd sammen i jordens dyp.

v.15
12

Alle dager skrevet opp

Dine øyne så meg som foster, i din bok ble alle dager skrevet opp, de ble formet før én av dem var kommet.

v.16
13

Dine tanker er kostbare

Hvor dyrebare er ikke dine tanker for meg, Gud! Hvor veldig er ikke summen av dem!

v.17
14

Flere enn sand

Vil jeg telle dem, er de flere enn sandkornene. Våkner jeg, er jeg ennå hos deg.

v.18
15

Ransak meg, Gud

Gransk meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker.

v.23
16

Led meg på evighets vei

Se om det er noen vei til smerte i meg, og led meg på den evige veien.

v.24
Til korlederen. En salme av David. Herre, du har gransket meg og kjenner meg.
Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg, du forstår mine tanker på lang avstand.
Min ferd og min hvile har du målt opp, du kjenner alle mine veier.
For det er ikke et ord på min tunge uten at du, Herre, kjenner det fullt ut.
Bakfra og forfra omslutter du meg, du har lagt din hånd på meg.
Denne kunnskap er for underlig for meg, den er for høy, jeg kan ikke fatte den.
Hvor skal jeg gå fra din Ånd, hvor skal jeg flykte fra ditt ansikt?
Farer jeg opp til himmelen, er du der. Reder jeg leie i dødsriket, så er du der.
Tar jeg morgenrødens vinger og slår meg ned ved havets ytterste grense,
så skal også der din hånd lede meg, din høyre hånd holde meg fast.
Sier jeg: «La mørket skjule meg, la lyset bli natt omkring meg»,
så er heller ikke mørket mørkt for deg, natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
For du har skapt mitt indre, du har vevd meg sammen i min mors liv.
Jeg takker deg fordi jeg er skapt på vidunderlig, ærefryktvekkende vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel.
Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, da jeg ble vevd sammen i jordens dyp.
Dine øyne så meg som foster, i din bok ble alle dager skrevet opp, de ble formet før én av dem var kommet.
Hvor dyrebare er ikke dine tanker for meg, Gud! Hvor veldig er ikke summen av dem!
Vil jeg telle dem, er de flere enn sandkornene. Våkner jeg, er jeg ennå hos deg.
Om du bare ville drepe den ugudelige, Gud! Dere blodtørstige menn, vik fra meg!
De som nevner deg i ondsinnet hensikt og misbruker ditt navn til løgn.
Skulle jeg ikke hate dem som hater deg, Herre, og avsky dem som reiser seg mot deg?
Med et fullkomment hat hater jeg dem, de er blitt mine fiender.
Gransk meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker.
Se om det er noen vei til smerte i meg, og led meg på den evige veien.
←→