NehemjaKapittel 4

Da Sanballat, Tobija, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at arbeidet med Jerusalems murer gikk fremover og at hullene begynte å bli tettet igjen, ble de meget sinte.
De slo seg alle sammen for å dra ut og kjempe mot Jerusalem og skape forvirring der.
Men vi ba til vår Gud og satte ut vakter mot dem dag og natt.
Da sa folket i Juda: «Bærernes krefter svikter, og det er så mye grus. Vi klarer ikke å bygge på muren.»
Og våre fiender sa: «De skal ikke vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem og dreper dem og stanser arbeidet.»
Jødene som bodde i nærheten av dem, kom og sa til oss gang på gang: «Fra alle steder dere vender dere, er de mot oss.»
Derfor stilte jeg opp folk på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene. Jeg stilte opp folket etter slekter, med sverd, spyd og buer.
Jeg så på situasjonen, reiste meg og sa til stormennene, forstanderne og resten av folket: «Vær ikke redde for dem! Husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner og døtre, deres koner og hjem.»
Da våre fiender hørte at det var blitt kjent for oss og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Fra den dagen arbeidet halvparten av mine unge menn med arbeidet, mens den andre halvparten holdt spyd, skjold, buer og brynjer. Lederne sto bak hele Judas hus.
De som bygde på muren og de som bar byrder, arbeidet med én hånd og holdt et våpen i den andre.
Hver av byggerne hadde sverdet sitt spent rundt hoften mens de bygde. Den som blåste i hornet, sto ved siden av meg.
Jeg sa til stormennene, forstanderne og resten av folket: «Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.
Hvor dere enn hører lyden av hornet, skal dere samles hos oss der. Vår Gud vil kjempe for oss.»
Så arbeidet vi på verket, mens halvparten av dem holdt spydene fra morgengryet til stjernene kom frem.
På den tiden sa jeg også til folket: «Hver mann og hans tjener skal overnatte inne i Jerusalem, så de kan være vakter for oss om natten og arbeide om dagen.»
Verken jeg, mine brødre, mine tjenere eller vaktmennene som fulgte meg, tok av oss klærne – hver mann hadde sitt våpen ved vannet.