Det sameinte kongeriketKrigerHærførerEn av Davids helterMilitær lederca. 1040–970 f.Kr.
Absjai (også kjent som Abisjai) var sønn av Seruja, Davids søster, og bror til Joab og Asael. Han tilhørte den innerste kretsen av Davids mest betrodde krigere og utmerket seg gjennom hele sin karriere ved usedvanlig tapperhet og urokkelig lojalitet mot kongen. Absjai regnes blant Davids mektige menn og fikk særlig anerkjennelse for sin bragd med å felle 300 fiender med spydet. Samtidig var han kjent for sitt heftige temperament – ved flere anledninger ønsket han å ta livet av Davids motstandere, noe kongen måtte holde tilbake. Han spilte en sentral rolle i flere av Davids viktigste militære operasjoner, fra kampen mot ammonittene til det avgjørende slaget mot Absaloms opprørshær i Efraim-skogen, der han ledet en tredjedel av hæren. Absjais karriere illustrerer spenningen mellom ubetinget militær lojalitet og den tilbakeholdenheten som Davids kongedømme krevde.
Absjai fulgte David inn i Sauls leir der kongen lå og sov. Absjai tilbød seg å drepe Saul med hans eget spyd, men David nektet å legge hånd på Herrens salvede. De tok i stedet med seg Sauls spyd og vannkrukke.
6Då tok David til orde og sa til hetitten Ahimelek og til Abisjai, son til Seruja, bror til Joab: «Kven vil gå ned med meg til Saul i leiren?» Abisjai svara: «Eg vil gå ned med deg.»
7Så kom David og Abisjai til folket om natta. Og sjå, Saul låg og sov midt i leiren, og spydet hans stod stukke ned i jorda ved hovudet hans. Abner og folket låg rundt han.
8Abisjai sa til David: «I dag har Gud gjeve fienden din i di hand. Lat meg no stikka han til jorda med spydet, berre eitt støyt, så treng eg ikkje gjera det to gonger.»
Absjai ble anerkjent som den mest fremtredende blant Davids helter (utenom de aller fremste) fordi han svang spydet sitt mot 300 menn og drepte dem. Han fikk stor ære og var den mest ansette blant de tretti, selv om teksttradisjonen varierer i hvordan hans rang beskrives.
Da filisterkjempen Jisjbi-Benob truet med å drepe David, kom Absjai ham til unnsetning og slo filisteren i hjel. Etter dette ba Davids menn ham om ikke lenger å dra ut i kamp, for at ikke Israels lampe skulle slukkes.
16Jisjbi-Benob, ein av etterkomarane til kjempane, hadde eit spyd som vog tre hundre sekel bronse. Han var gorda med nye våpen og sa at han ville slå David i hel.
17Men Abisjai, son til Seruja, kom han til hjelp. Han slo filistaren og drap han. Då svor mennene til David og sa til han: «Du skal ikkje meir dra ut med oss i krigen, så du ikkje sløkkjer Israels lampe.»
2David sende ut folket: ein tredjedel under Joab, ein tredjedel under Abisjai, son til Seruja, bror til Joab, og ein tredjedel under Ittai frå Gat. Kongen sa til folket: «Eg vil òg dra ut saman med dykk.»
3Men folket sa: «Du skal ikkje dra ut! For om vi må flykte, bryr dei seg ikkje om oss, og om halvparten av oss døyr, bryr dei seg ikkje om oss. Men du er verd ti tusen av oss. No er det best at du kan hjelpa oss frå byen.»
5Kongen gav påbod til Joab, Abisjai og Ittai og sa: «Far varsamt med den unge mannen, med Absalom, for mi skuld.» Og alt folket høyrde at kongen gav alle førarane dette påbodet om Absalom.
Da Sjimi forbannet David under flukten fra Absalom, ville Absjai hugge hodet av ham, men David forbød det og viste tilbakeholdenhet, idet han overlot saken til Herren. Denne episoden illustrerer kontrasten mellom Absjais handlekraft og Davids nåde.
10Men kongen sa: «Kva har eg med dykk å gjera, de søner av Seruja? Lat han forbanna! For Herren har sagt til han at han skal forbanna David. Kven kan då seia: Kvifor gjer du dette?»
11David sa til Abisjai og til alle tenarane sine: «Sjå, min eigen son, som er komen frå mitt eige skaut, står meg etter livet. Kor mykje meir då denne benjaminitten! Lat han vera og lat han forbanna, for Herren har sagt det til han.