SkapingaHustruMorStammor til nomadiske gjetere og musikereUkjent, før syndfloden
Ada er den første av Lameks to hustruer som nevnes i Kains slektstavle i 1. Mosebok 4. Gjennom sine sønner Jabal og Jubal ble hun stammor til to viktige kulturelle tradisjoner: nomadisk dyrehold og musikkutøvelse. Disse bidragene plasserer Ada i sentrum av den tidlige menneskelige sivilisasjonens fremvekst slik den fremstilles i den bibelske urhistorien. Samtidig står hun i en slektslinje som preges av tiltagende vold og avstand fra Gud, noe Lameks voldssang til henne og Silla dramatisk illustrerer. Lameks ekteskap med Ada og Silla markerer også Bibelens første eksplisitte omtale av flerkoneri, noe som understreker det gradvise moralske forfallet i generasjonene etter Kain.
Ada tilhørte Kains slektslinje, som utviklet sivilisasjon, håndverk og kultur, men som ifølge den bibelske fortellingen også fjernet seg stadig mer fra Gud.
Lamek henvendte seg direkte til Ada og Silla i sin poetiske sang om vold og hevn. Sangen illustrerer den eskalerende volden og det moralske forfallet i Kains slekt, og står i sterk kontrast til Guds beskyttelse av Kain.
23Lamek sa til konene sine: «Ada og Silla, høyr på meg! De koner til Lamek, lyd orda mine! Eg drep ein mann for eit sår eg får, ein gut for ei skramme.