Anammelek var en av avgudene som sefarvittene — folket fra Sefarvaim — brakte med seg til Samaria etter at assyrerkongen hadde deportert dem dit i kjølvannet av Nordrikets fall (722 f.Kr.). I 2. Kongebok 17,31 beskrives det hvordan sefarvittene ofret sine egne barn ved å brenne dem i ild til ære for Anammelek og den beslektede avguden Adrammelek. Denne grusomme praksisen tjener i den bibelske fremstillingen som et slående eksempel på den hedenske avgudsdyrkelsen som fylte det religiøse tomrommet etter Israels bortførelse. Etymologisk har navnet blitt satt i sammenheng med den akkadiske himmelguden Anu ('Anu er konge'), men tolkningen forblir usikker. Hele konteksten i 2. Kongebok 17 understreker at frafallet fra Herren ledet til dom og eksil, og at den synkretistiske religionspraksisen som oppsto i Samaria, sto i dyp motsetning til paktstroskap mot Israels Gud.
Nøkkelhendingar
Assyrisk omlokalisering til Samaria
Etter at assyrerkongen erobret Nordriket Israel, ble folk fra flere nasjoner, inkludert Sefarvaim, bosatt i Samarias byer. Disse folkene brakte med seg sine egne guder og avguder.
24Assyrarkongen henta folk frå Babylon, Kuta, Avva, Hamat og Sefarva'im og let dei busetja seg i byane i Samaria i staden for israelittane. Dei tok Samaria i eige og busette seg i byane der.
Sefarvittenes barneofring til Anammelek og Adrammelek
Folket fra Sefarvaim brant sine barn i ild som offer til avgudene Adrammelek og Anammelek. Denne avskyelige praksisen sto i skarp kontrast til Herrens bud og illustrerer dybden i den hedenske avgudsdyrkelsen som fant sted i Samaria.
De fremmede folkene i Samaria tilba både Herren og sine egne guder, noe som førte til en religionsblanding som ble sterkt fordømt i den bibelske beretningen som uttrykk for frafall og paktsbrudd.
Kapitlet i 2. Kongebok forklarer at Israels fall og den påfølgende avgudsdyrkelsen i landet var konsekvensen av folkets vedvarende synd og frafall fra Herren. Denne teologiske rammen viser hvorfor fremmede folk og deres avguder, deriblant Anammelek, endte opp i Samaria.
7Dette hende fordi israelittane hadde synda mot HERREN sin Gud, han som hadde ført dei opp frå Egypt, bort frå makta til farao, kongen i Egypt. Dei hadde dyrka andre gudar.
11Der brende dei røykjelse på alle offerhaugane, slik som dei folkeslaga HERREN hadde drive bort for dei. Dei gjorde vonde ting som gjorde HERREN harm.
17Dei lét sønene og døtrene sine gå gjennom elden, dreiv med spådomskunst og tolka teikn. Dei selde seg sjølve til å gjera det som var vondt i HERRENS auge og gjorde han harm.