Aravna

Jebusitten som eide treskeplassen på Morija

Òg kjend som: Arauna, Ornan, Orn

Det sameinte kongeriketGrunneierJebusittca. 1000 f.Kr.

Aravna, som i Krønikebøkene kalles Ornan, var en jebusitt bosatt i Jerusalem etter at David hadde erobret byen. Han eide en treskeplass på Morija-fjellet som fikk avgjørende betydning i Israels historie. Da en ødeleggende pest rammet landet som følge av Davids folketelling, stanset Herrens engel ved denne treskeplassen. På profeten Gads befaling gikk David opp for å kjøpe stedet og reise et alter. Aravna viste stor sjenerøsitet og tilbød å gi hele eiendommen med okser og redskaper til kongen uten vederlag, men David avslo bestemt: han ville ikke bringe Herren et offer som ikke hadde kostet ham noe. Denne holdningen uttrykker et grunnleggende bibelsk prinsipp om at sann tilbedelse krever hengivelse og personlig kostnad. David betalte for stedet, bygde alteret og bar fram offer, og Herren stanset pesten. Stedet identifiseres i jødisk og kristen tradisjon med fjellet Moria, der Abraham i sin tid var villig til å ofre Isak. Det ble senere plassen der Salomo reiste Herrens tempel, og dermed knytter Aravnas treskeplass sammen patriarkenes tro, det davidiske kongedømmet og templets tilbedelse i én sammenhengende frelseshistorisk linje.

Nøkkelhendingar

Pesten over Israel

Etter at David hadde syndet ved å gjennomføre en folketelling, sendte Gud en pest over Israel. Herrens engel stod ved Aravnas treskeplass da pesten ble stanset.

15Så sende Herren pest over Israel frå morgonen til den fastsette tida. Og det døydde sytti tusen mann av folket, frå Dan til Be'er-Sjeba.
וַיִּתֵּ֨ן יְהוָ֥ה דֶּ֙בֶר֙ בְּיִשְׂרָאֵ֔ל מֵהַבֹּ֖קֶר וְעַד־עֵ֣ת מוֹעֵ֑ד וַיָּ֣מָת מִן־הָעָ֗ם מִדָּן֙ וְעַד־בְּאֵ֣ר שֶׁ֔בַע שִׁבְעִ֥ים אֶ֖לֶף אִֽישׁ׃ ‬
16Då engelen rette ut handa si mot Jerusalem for å øydeleggja byen, viste Herren medkjensle og avstod frå ulukka. Han sa til engelen som øydela mellom folket: «Det er nok! Dra no handa di tilbake!» Herrens engel var då ved treskjeplassen til jebusitten Aravna.
וַיִּשְׁלַח֩ יָד֨וֹ הַמַּלְאָ֥ךְ ׀ יְרֽוּשָׁלַ‪[c]‬ם֮ לְשַׁחֲתָהּ֒ וַיִּנָּ֤חֶם יְהוָה֙ אֶל־הָ֣רָעָ֔ה וַ֠יֹּאמֶר לַמַּלְאָ֞ךְ הַמַּשְׁחִ֤ית בָּעָם֙ רַ֔ב עַתָּ֖ה הֶ֣רֶף יָדֶ֑ךָ וּמַלְאַ֤ךְ יְהוָה֙ הָיָ֔ה עִם־גֹּ֖רֶן *האורנה **הָאֲרַ֥וְנָה הַיְבֻסִֽי׃ ס ‬
17Då David såg engelen som slo folket, sa han til Herren: «Sjå, det er eg som har synda, det er eg som har gjort urett. Men desse sauene, kva har dei gjort? Lat handa di koma over meg og over huset til far min!»
וַיֹּאמֶר֩ דָּוִ֨ד אֶל־יְהוָ֜ה בִּרְאֹת֣וֹ ׀ אֶֽת־הַמַּלְאָ֣ךְ ׀ הַמַּכֶּ֣ה בָעָ֗ם וַיֹּ֙אמֶר֙ הִנֵּ֨ה אָנֹכִ֤י חָטָ֙אתִי֙ וְאָנֹכִ֣י הֶעֱוֵ֔יתִי וְאֵ֥לֶּה הַצֹּ֖אן מֶ֣ה עָשׂ֑וּ תְּהִ֨י נָ֥א יָדְךָ֛ בִּ֖י וּבְבֵ֥ית אָבִֽי׃ פ ‬
14Då sende Herren pest over Israel, og sytti tusen mann av Israel fall.
וַיִּתֵּ֧ן יְהוָ֛ה דֶּ֖בֶר בְּיִשְׂרָאֵ֑ל וַיִּפֹּל֙ מִיִּשְׂרָאֵ֔ל שִׁבְעִ֥ים אֶ֖לֶף אִֽישׁ׃ ‬
15Gud sende ein engel til Jerusalem for å øydeleggja byen. Men då engelen tok til å øydeleggja, såg Herren det og angra på ulukka. Han sa til engelen som øydela: «No er det nok! Hald handa di attende!» Herrens engel stod då ved treskjeplassen til jebusitten Ornan.
וַיִּשְׁלַח֩ הָאֱלֹהִ֨ים ׀ מַלְאָ֥ךְ ׀ לִֽירוּשָׁלִַם֮ לְהַשְׁחִיתָהּ֒ וּכְהַשְׁחִ֗ית רָאָ֤ה יְהוָה֙ וַיִּנָּ֣חֶם עַל־הֽ͏ָרָעָ֔ה וַיֹּ֨אמֶר לַמַּלְאָ֤ךְ הַמַּשְׁחִית֙ רַ֔ב עַתָּ֖ה הֶ֣רֶף יָדֶ֑ךָ וּמַלְאַ֤ךְ יְהוָה֙ עֹמֵ֔ד עִם־גֹּ֖רֶן אָרְנָ֥ן הַיְבוּסִֽי׃ ס ‬

Profeten Gads befaling

Profeten Gad ba David om å gå opp til Aravnas treskeplass og reise et alter for Herren der, for å stanse pesten som rammet folket.

18Same dagen kom Gad til David og sa til han: «Gå opp og reis eit altar for Herren på treskjeplassen til jebusitten Aravna.»
וַיָּבֹא־גָ֥ד אֶל־דָּוִ֖ד בַּיּ֣וֹם הַה֑וּא וַיֹּ֣אמֶר ל֗וֹ עֲלֵה֙ הָקֵ֤ם לַֽיהוָה֙ מִזְבֵּ֔חַ בְּגֹ֖רֶן *ארניה **אֲרַ֥וְנָה הַיְבֻסִֽי׃ ‬
19David gjekk opp, som Gad hadde sagt, slik Herren hadde påbode.
וַיַּ֤עַל דָּוִד֙ כִּדְבַר־גָּ֔ד כַּאֲשֶׁ֖ר צִוָּ֥ה יְהוָֽה׃ ‬
18Herrens engel sa til Gad at han skulle seia til David at han måtte gå opp og reisa eit altar for Herren på treskjeplassen til jebusitten Ornan.
וּמַלְאַ֧ךְ יְהוָ֛ה אָמַ֥ר אֶל־גָּ֖ד לֵאמֹ֣ר לְדָוִ֑יד כִּ֣י ׀ יַעֲלֶ֣ה דָוִ֗יד לְהָקִ֤ים מִזְבֵּ֙חַ֙ לַיהוָ֔ה בְּגֹ֖רֶן אָרְנָ֥ן הַיְבֻסִֽי׃ ‬

Aravna tilbyr treskeplassen gratis

Da David kom for å kjøpe treskeplassen, tilbød Aravna den sammen med okser og redskaper gratis til kongen, men David nektet å ta imot den uten betaling.

20Aravna såg ut og fekk auge på kongen og tenarane hans som kom mot han. Aravna gjekk ut og bøygde seg for kongen med andletet mot jorda.
וַיַּשְׁקֵ֣ף אֲרַ֗וְנָה וַיַּ֤רְא אֶת־הַמֶּ֙לֶךְ֙ וְאֶת־עֲבָדָ֔יו עֹבְרִ֖ים עָלָ֑יו וַיֵּצֵ֣א אֲרַ֔וְנָה וַיִּשְׁתַּ֧חוּ לַמֶּ֛לֶךְ אַפָּ֖יו אָֽרְצָה׃ ‬
21Aravna sa: «Kvifor kjem min herre kongen til tenaren sin?» David svara: «For å kjøpa treskjeplassen av deg og byggja eit altar for Herren, så plaga kan halda opp over folket.»
וַיֹּ֣אמֶר אֲרַ֔וְנָה מַדּ֛וּעַ בָּ֥א אֲדֹנִֽי־הַמֶּ֖לֶךְ אֶל־עַבְדּ֑וֹ וַיֹּ֨אמֶר דָּוִ֜ד לִקְנ֧וֹת מֵעִמְּךָ֣ אֶת־הַגֹּ֗רֶן לִבְנ֤וֹת מִזְבֵּ֙חַ֙ לַֽיהוָ֔ה וְתֵעָצַ֥ר הַמַּגֵּפָ֖ה מֵעַ֥ל הָעָֽם׃ ‬
22Aravna sa til David: «Måtte min herre kongen ta og ofra det han finn for godt. Sjå, her er oksane til brennoffer, og treskjesledar og oksereiskap til ved.»
וַיֹּ֤אמֶר אֲרַ֙וְנָה֙ אֶל־דָּוִ֔ד יִקַּ֥ח וְיַ֛עַל אֲדֹנִ֥י הַמֶּ֖לֶךְ הַטּ֣וֹב *בעינו **בְּעֵינָ֑יו רְאֵה֙ הַבָּקָ֣ר לָעֹלָ֔ה וְהַמֹּרִגִּ֛ים וּכְלֵ֥י הַבָּקָ֖ר לָעֵצִֽים׃ ‬
23Alt dette gav Aravna til kongen. Og Aravna sa til kongen: «Måtte Herren din Gud visa deg velvilje!»
הַכֹּ֗ל נָתַ֛ן אֲרַ֥וְנָה הַמֶּ֖לֶךְ לַמֶּ֑לֶךְ ס וַיֹּ֤אמֶר אֲרַ֙וְנָה֙ אֶל־הַמֶּ֔לֶךְ יְהוָ֥ה אֱלֹהֶ֖יךָ יִרְצֶֽךָ׃ ‬
21Då David kom bort til Ornan, såg Ornan opp og fekk auge på David. Han gjekk ut frå treskjeplassen og bøygde seg for David med andletet mot jorda.
וַיָּבֹ֥א דָוִ֖יד עַד־אָרְנָ֑ן וַיַּבֵּ֤ט אָרְנָן֙ וַיַּ֣רְא אֶת־דָּוִ֔יד וַיֵּצֵא֙ מִן־הַגֹּ֔רֶן וַיִּשְׁתַּ֧חוּ לְדָוִ֛יד אַפַּ֖יִם אָֽרְצָה׃ ‬
22David sa til Ornan: «Lat meg få kjøpa denne treskjeplassen av deg, så eg kan byggja eit altar for Herren på han. Sel han til meg for full pris, så plaga kan stansa og halda seg borte frå folket.»
וַיֹּ֨אמֶר דָּוִ֜יד אֶל־אָרְנָ֗ן תְּנָה־לִּי֙ מְק֣וֹם הַגֹּ֔רֶן וְאֶבְנֶה־בּ֥וֹ מִזְבֵּ֖חַ לַיהוָ֑ה בְּכֶ֤סֶף מָלֵא֙ תְּנֵ֣הוּ לִ֔י וְתֵעָצַ֥ר הַמַּגֵּפָ֖ה מֵעַ֥ל הָעָֽם׃ ‬
23Ornan sa til David: «Ta han! Herre og konge, gjer det som er godt i dine auge. Sjå, eg gjev deg oksane til brennoffer, treskjesleane til brensel og kveiten til grødeoffer. Alt saman gjev eg deg.»
וַיֹּ֨אמֶר אָרְנָ֤ן אֶל־דָּוִיד֙ קַֽח־לָ֔ךְ וְיַ֛עַשׂ אֲדֹנִ֥י הַמֶּ֖לֶךְ הַטּ֣וֹב בְּעֵינָ֑יו רְאֵה֩ נָתַ֨תִּי הַבָּקָ֜ר לָֽעֹל֗וֹת וְהַמּוֹרִגִּ֧ים לָעֵצִ֛ים וְהַחִטִּ֥ים לַמִּנְחָ֖ה הַכֹּ֥ל נָתָֽתִּי׃ ‬

David kjøper treskeplassen

David insisterte på å betale for treskeplassen fordi han ikke ville ofre til Herren noe som ikke kostet ham noe. Ifølge 2. Samuelsbok betalte han femti sekel sølv for treskeplassen og oksene, mens Krønikeboken angir seks hundre sekel gull, trolig for hele det større området som senere ble tempelplassen.

24Men kongen sa til Aravna: «Nei, eg vil kjøpa det av deg for full pris. Eg vil ikkje bera fram brennoffer til Herren min Gud som ikkje har kosta meg noko.» Så kjøpte David treskjeplassen og oksane for femti sekel sølv.
וַיֹּ֨אמֶר הַמֶּ֜לֶךְ אֶל־אֲרַ֗וְנָה לֹ֚א כִּֽי־קָנ֨וֹ אֶקְנֶ֤ה מֵאֽוֹתְךָ֙ בִּמְחִ֔יר וְלֹ֧א אַעֲלֶ֛ה לַיהוָ֥ה אֱלֹהַ֖י עֹל֣וֹת חִנָּ֑ם וַיִּ֨קֶן דָּוִ֤ד אֶת־הַגֹּ֙רֶן֙ וְאֶת־הַבָּקָ֔ר בְּכֶ֖סֶף שְׁקָלִ֥ים חֲמִשִּֽׁים׃ ‬
24Men kong David sa til Ornan: «Nei, eg vil kjøpa det for full pris. Eg vil ikkje ta det som er ditt og gje det til Herren, og ikkje ofra brennoffer som ikkje har kosta meg noko.»
וַיֹּ֨אמֶר הַמֶּ֤לֶךְ דָּוִיד֙ לְאָרְנָ֔ן לֹ֕א כִּֽי־קָנֹ֥ה אֶקְנֶ֖ה בְּכֶ֣סֶף מָלֵ֑א כִּ֠י לֹא־אֶשָּׂ֤א אֲשֶׁר־לְךָ֙ לַיהוָ֔ה וְהַעֲל֥וֹת עוֹלָ֖ה חִנָּֽם׃ ‬
25Så gav David Ornan seks hundre gullsjekel for plassen.
וַיִּתֵּ֥ן דָּוִ֛יד לְאָרְנָ֖ן בַּמָּק֑וֹם שִׁקְלֵ֣י זָהָ֔ב מִשְׁקָ֖ל שֵׁ֥שׁ מֵאֽוֹת׃ ‬

Alteret bygges og offeret bæres fram

David bygde et alter for Herren på Aravnas treskeplass og bar fram brennoffer og fredsoffer. Ifølge Krønikebokens beretning svarte Herren med ild fra himmelen på brennofferalteret, og pesten over Israel ble stanset.

25David bygde der eit altar for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Herren lét seg be for landet, og plaga over Israel stansa.
וַיִּבֶן֩ שָׁ֨ם דָּוִ֤ד מִזְבֵּ֙חַ֙ לַֽיהוָ֔ה וַיַּ֥עַל עֹל֖וֹת וּשְׁלָמִ֑ים וַיֵּעָתֵ֤ר יְהוָה֙ לָאָ֔רֶץ וַתֵּעָצַ֥ר הַמַּגֵּפָ֖ה מֵעַ֥ל יִשְׂרָאֵֽל׃ ‬
26David bygde eit altar for Herren der og ofra brennoffer og fredsoffer. Han ropa til Herren, og Herren svara han med eld frå himmelen på brennofferaltaret.
וַיִּבֶן֩ שָׁ֨ם דָּוִ֤יד מִזְבֵּ֙חַ֙ לַיהוָ֔ה וַיַּ֥עַל עֹל֖וֹת וּשְׁלָמִ֑ים וַיִּקְרָא֙ אֶל־יְהוָ֔ה וַיַּֽעֲנֵ֤הוּ בָאֵשׁ֙ מִן־הַשָּׁמַ֔יִם עַ֖ל מִזְבַּ֥ח הָעֹלָֽה׃ פ ‬
27Då baud Herren engelen å stikka sverdet sitt attende i slira.
וַיֹּ֤אמֶר יְהוָה֙ לַמַּלְאָ֔ךְ וַיָּ֥שֶׁב חַרְבּ֖וֹ אֶל־נְדָנָֽהּ׃ ‬

Stedet for Salomos tempel

Aravnas treskeplass ble senere valgt som stedet der Salomo bygde Herrens tempel i Jerusalem, noe som ga dette stedet varig betydning i Israels historie og tilbedelse.

1Salomo tok til å byggja Herrens hus i Jerusalem, på Moria-fjellet, der Herren hadde synt seg for David, far hans. Han bygde på den staden David hadde gjort klar, på treskjeplassen til jebusitten Ornan.
וַיָּ֣חֶל שְׁלֹמֹ֗ה לִבְנ֤וֹת אֶת־בֵּית־יְהוָה֙ בִּיר֣וּשָׁלִַ֔ם בְּהַר֙ הַמּ֣וֹרִיָּ֔ה אֲשֶׁ֥ר נִרְאָ֖ה לְדָוִ֣יד אָבִ֑יהוּ אֲשֶׁ֤ר הֵכִין֙ בִּמְק֣וֹם דָּוִ֔יד בְּגֹ֖רֶן אָרְנָ֥ן הַיְבוּסִֽי׃ ‬

Nemnd i Bibelen (15)