Assurbanipal

Assyrias siste store konge

Òg kjend som: Osnappar, Asnapper

Det delte kongeriketKongeKrigerAdministratorKulturell mesenLærdca. 685–ca. 631 f.Kr.

Assurbanipal, sannsynligvis identisk med Asnapper nevnt i Esra 4:10, var den siste mektige herskeren over det nyassyriske riket (ca. 668–631 f.Kr.). I bibelsk sammenheng er han først og fremst kjent for å ha videreført den assyriske deportasjonspolitikken, der fremmede folkegrupper ble bosatt i Samarias byer – en praksis som la grunnlaget for den sammensatte befolkningen som senere ble kjent som samaritanerne. Assurbanipal var også en uvanlig lærd konge som samlet titusenvis av leirtavler i sitt berømte bibliotek i Ninive, et av oldtidens viktigste arkiver. Hans regjeringstid sammenfalt med profetene Nahum og Sefanja, som forkynte Herrens dom over Ninive og assyrisk voldsbruk. En ødeleggende borgerkrig med broren Shamash-shum-ukin, som styrte Babylon, svekket riket innenfra. Etter Assurbanipals død gikk Assyria raskt i oppløsning, og Ninives fall i 612 f.Kr. ble i profetisk perspektiv forstått som en stadfestelse av at selv verdens mektigste imperier er underlagt den levende Guds vilje og dom.

Familie

Nøkkelhendingar

Deportasjon av folkeslag til Samaria

Assurbanipal (Asnapper) videreførte den assyriske deportasjonspolitikken og flyttet ulike folkegrupper til byene i Samaria. Denne praksisen bidro til den etnisk og religiøst blandede befolkningen som senere ble kjent som samaritanere, en gruppe med stor betydning gjennom hele Bibelens fortelling.

10og dei andre folka som den store og æra Assurbanipal førte bort og lét bu i byane i Samaria og i resten av provinsen vest for Eufrat. Og no:
וּשְׁאָ֣ר אֻמַּיָּ֗א דִּ֤י הַגְלִי֙ אָסְנַפַּר֙ רַבָּ֣א וְיַקִּירָ֔א וְהוֹתֵ֣ב הִמּ֔וֹ בְּקִרְיָ֖ה דִּ֣י שָׁמְרָ֑יִן וּשְׁאָ֥ר עֲבַֽר־נַהֲרָ֖ה וּכְעֶֽנֶת׃ ‬

Assyrias dominans over Juda og kong Manasse

Under den assyriske storhetstiden var Juda en vasallstat. Ifølge 2 Krønikebok ble kong Manasse ført bort av assyriske hærførere. Denne hendelsen knyttes vanligvis til Esarhaddons eller Assurbanipals regjeringstid. Assyriske inskripsjoner fra Esarhaddons tid bekrefter at Manasse betalte tributt til det assyriske riket, og det er sannsynlig at denne vasallstatusen fortsatte under Assurbanipal.

11Då lét HERREN hærførarane til assyrarkongen koma over dei. Dei fanga Manasse med hakekrokar, batt han med bronselenkjer og førte han til Babel.
וַיָּבֵ֨א יְהוָ֜ה עֲלֵיהֶ֗ם אֶת־שָׂרֵ֤י הַצָּבָא֙ אֲשֶׁר֙ לְמֶ֣לֶךְ אַשּׁ֔וּר וַיִּלְכְּד֥וּ אֶת־מְנַשֶּׁ֖ה בַּחֹחִ֑ים וַיַּֽאַסְרֻ֙הוּ֙ בַּֽנְחֻשְׁתַּ֔יִם וַיּוֹלִיכֻ֖הוּ בָּבֶֽלָה׃ ‬
12I nauda si bønfall han HERREN sin Gud og audmjuka seg djupt for andletet til fedrane sin Gud.
וּכְהָצֵ֣ר ל֔וֹ חִלָּ֕ה אֶת־פְּנֵ֖י יְהוָ֣ה אֱלֹהָ֑יו וַיִּכָּנַ֣ע מְאֹ֔ד מִלִּפְנֵ֖י אֱלֹהֵ֥י אֲבֹתָֽיו׃ ‬
13Han bad til han, og Gud lét seg be og høyrde bøna hans. Han førte han attende til Jerusalem og kongedømet hans. Då skjøna Manasse at HERREN er Gud.
וַיִּתְפַּלֵּ֣ל אֵלָ֗יו וַיֵּעָ֤תֶר לוֹ֙ וַיִּשְׁמַ֣ע תְּחִנָּת֔וֹ וַיְשִׁיבֵ֥הוּ יְרוּשָׁלַ֖͏ִם לְמַלְכוּת֑וֹ וַיֵּ֣דַע מְנַשֶּׁ֔ה כִּ֥י יְהוָ֖ה ה֥וּא הָֽאֱלֹהִֽים׃ ‬

Profetien om Ninives fall

Profeten Nahum forkynte Guds dom over Ninive og brukte Assurbanipals erobring av Theben (No-Amon) i Egypt rundt 663 f.Kr. som et advarende eksempel: byen som hadde ødelagt andre, ville selv bli rammet av ødeleggelse. Ninive falt i 612 f.Kr., kort tid etter Assurbanipals død.

1Ve over blodbyen! Ho er full av løgn og rov, ho slepper aldri byttet.
ה֖וֹי עִ֣יר דָּמִ֑ים כֻּלָּ֗הּ כַּ֤חַשׁ פֶּ֙רֶק֙ מְלֵאָ֔ה לֹ֥א יָמִ֖ישׁ טָֽרֶף׃ ‬
2Lyden av sveper og dunderet av hjul! Galopperande hestar og ramlande vogner!
ק֣וֹל שׁ֔וֹט וְק֖וֹל רַ֣עַשׁ אוֹפָ֑ן וְס֣וּס דֹּהֵ֔ר וּמֶרְכָּבָ֖ה מְרַקֵּדָֽה׃ ‬
3Ryttarar stormar fram, sverdblad flammar og spyd lyner! Mengder av drepne, haugar av lik, endelaust med døde kroppar – dei snublar over lika.
פָּרָ֣שׁ מַעֲלֶ֗ה וְלַ֤הַב חֶ֙רֶב֙ וּבְרַ֣ק חֲנִ֔ית וְרֹ֥ב חָלָ֖ל וְכֹ֣בֶד פָּ֑גֶר וְאֵ֥ין קֵ֙צֶה֙ לַגְּוִיָּ֔ה *יכשלו **וְכָשְׁל֖וּ בִּגְוִיָּתָֽם׃ ‬
4Alt dette for det store horelivet til den fagre skjøkja, ho som er meister i trolldom, ho som sel folkeslag med sitt horeliv og ætter med sin trolldom.
מֵרֹב֙ זְנוּנֵ֣י זוֹנָ֔ה ט֥וֹבַת חֵ֖ן בַּעֲלַ֣ת כְּשָׁפִ֑ים הַמֹּכֶ֤רֶת גּוֹיִם֙ בִּזְנוּנֶ֔יהָ וּמִשְׁפָּח֖וֹת בִּכְשָׁפֶֽיהָ׃ ‬
5Sjå, eg kjem mot deg, seier Herren over hærskarane. Eg skal løfta kjolefaldane dine opp over andletet ditt og visa folkeslaga din nakenskap og kongerika di skam.
הִנְנִ֣י אֵלַ֗יִךְ נְאֻם֙ יְהוָ֣ה צְבָא֔וֹת וְגִלֵּיתִ֥י שׁוּלַ֖יִךְ עַל־פָּנָ֑יִךְ וְהַרְאֵיתִ֤י גוֹיִם֙ מַעְרֵ֔ךְ וּמַמְלָכ֖וֹת קְלוֹנֵֽךְ׃ ‬
6Eg skal kasta skarn på deg, vanæra deg og gjera deg til eit skodespel.
וְהִשְׁלַכְתִּ֥י עָלַ֛יִךְ שִׁקֻּצִ֖ים וְנִבַּלְתִּ֑יךְ וְשַׂמְתִּ֖יךְ כְּרֹֽאִי׃ ‬
7Alle som ser deg, skal rømma frå deg og seia: Ninive er lagd i ruinar! Kven vil syrgja over henne? Kvar skal eg finna nokon som vil trøysta deg?
וְהָיָ֤ה כָל־רֹאַ֙יִךְ֙ יִדּ֣וֹד מִמֵּ֔ךְ וְאָמַר֙ שָׁדְּדָ֣ה נִֽינְוֵ֔ה מִ֖י יָנ֣וּד לָ֑הּ מֵאַ֛יִן אֲבַקֵּ֥שׁ מְנַחֲמִ֖ים לָֽךְ׃ ‬
8Er du betre enn No-Amon, som låg ved elvane, omgjeven av vatn? Havet var hennar vern, av havet var hennar mur.
הֲתֵֽיטְבִי֙ מִנֹּ֣א אָמ֔וֹן הַיֹּֽשְׁבָה֙ בַּיְאֹרִ֔ים מַ֖יִם סָבִ֣יב לָ֑הּ אֲשֶׁר־חֵ֣יל יָ֔ם מִיָּ֖ם חוֹמָתָֽהּ׃ ‬
18Hyrdingane dine slumrar, Assur-konge! Stormennene dine ligg i døden. Folket ditt er spreidd ut over fjella, og ingen samlar dei.
נָמ֤וּ רֹעֶ֙יךָ֙ מֶ֣לֶךְ אַשּׁ֔וּר יִשְׁכְּנ֖וּ אַדִּירֶ֑יךָ נָפֹ֧שׁוּ עַמְּךָ֛ עַל־הֶהָרִ֖ים וְאֵ֥ין מְקַבֵּֽץ׃ ‬
19Det finst inga lækjing for skaden din, såret ditt er dødeleg. Alle som høyrer om lagnaden din, klappar i hendene over deg. For over kven har ikkje din vondskap gått utan stans?
אֵין־כֵּהָ֣ה לְשִׁבְרֶ֔ךָ נַחְלָ֖ה מַכָּתֶ֑ךָ כֹּ֣ל ׀ שֹׁמְעֵ֣י שִׁמְעֲךָ֗ תָּ֤קְעוּ כַף֙ עָלֶ֔יךָ כִּ֗י עַל־מִ֛י לֹֽא־עָבְרָ֥ה רָעָתְךָ֖ תָּמִֽיד׃ ‬

Assyrisk bosettingspolitikk og religiøs synkretisme i Samaria

De fremmede folkeslagene som assyrerne – inkludert Assurbanipal – bosatte i Samaria, utviklet en synkretistisk religion der de tilba både Herren og sine egne guder. Denne praksisen beskrives i 2 Kongebok, selv om den opprinnelige deportasjonen primært knyttes til tidligere assyriske konger som Sargon II.

24Assyrarkongen henta folk frå Babylon, Kuta, Avva, Hamat og Sefarva'im og let dei busetja seg i byane i Samaria i staden for israelittane. Dei tok Samaria i eige og busette seg i byane der.
וַיָּבֵ֣א מֶֽלֶךְ־אַשּׁ֡וּר מִבָּבֶ֡ל וּ֠מִכּוּ֠תָה וּמֵעַוָּ֤א וּמֵֽחֲמָת֙ וּסְפַרְוַ֔יִם וַיֹּ֙שֶׁב֙ בְּעָרֵ֣י שֹֽׁמְר֔וֹן תַּ֖חַת בְּנֵ֣י יִשְׂרָאֵ֑ל וַיִּֽרְשׁוּ֙ אֶת־שֹׁ֣מְר֔וֹן וַיֵּֽשְׁב֖וּ בְּעָרֶֽיהָ׃ ‬
29Men kvart folkeslag laga seg sine eigne gudar og sette dei i husa på offerhaugane som folket i Samaria hadde bygd – kvart folkeslag i dei byane der dei budde.
וַיִּהְי֣וּ עֹשִׂ֔ים גּ֥וֹי גּ֖וֹי אֱלֹהָ֑יו וַיַּנִּ֣יחוּ ׀ בְּבֵ֣ית הַבָּמ֗וֹת אֲשֶׁ֤ר עָשׂוּ֙ הַשֹּׁ֣מְרֹנִ֔ים גּ֥וֹי גּוֹי֙ בְּעָ֣רֵיהֶ֔ם אֲשֶׁ֛ר הֵ֥ם יֹשְׁבִ֖ים שָֽׁם׃ ‬
30Folket frå Babylon laga Sukkot-Benot, folket frå Kuta laga Nergal, og folket frå Hamat laga Asjima.
וְאַנְשֵׁ֣י בָבֶ֗ל עָשׂוּ֙ אֶת־סֻכּ֣וֹת בְּנ֔וֹת וְאַנְשֵׁי־כ֔וּת עָשׂ֖וּ אֶת־נֵֽרְגַ֑ל וְאַנְשֵׁ֥י חֲמָ֖ת עָשׂ֥וּ אֶת־אֲשִׁימָֽא׃ ‬
31Avvittane laga Nibhas og Tartak, og sefarvaittane brende borna sine i elden for Adrammelek og Anammelek, gudane i Sefarva'im.
וְהָעַוִּ֛ים עָשׂ֥וּ נִבְחַ֖ז וְאֶת־תַּרְתָּ֑ק וְהַסְפַרְוִ֗ים שֹׂרְפִ֤ים אֶת־בְּנֵיהֶם֙ בָּאֵ֔שׁ לְאַדְרַמֶּ֥לֶךְ וַֽעֲנַמֶּ֖לֶךְ *אלה **אֱלֹהֵ֥י *ספרים **סְפַרְוָֽיִם׃ ‬
32Samstundes æra dei HERREN. Dei valde ut prestar til offerhaugane frå sine eigne rekkjer, og desse ofra for dei i husa på offerhaugane.
וַיִּהְי֥וּ יְרֵאִ֖ים אֶת־יְהוָ֑ה וַיַּעֲשׂ֨וּ לָהֶ֤ם מִקְצוֹתָם֙ כֹּהֲנֵ֣י בָמ֔וֹת וַיִּהְי֛וּ עֹשִׂ֥ים לָהֶ֖ם בְּבֵ֥ית הַבָּמֽוֹת׃ ‬
33Dei æra HERREN, men samstundes dyrka dei sine eigne gudar etter skikkane til dei folkeslaga dei var bortførte frå.
אֶת־יְהוָ֖ה הָי֣וּ יְרֵאִ֑ים וְאֶת־אֱלֹֽהֵיהֶם֙ הָי֣וּ עֹֽבְדִ֔ים כְּמִשְׁפַּט֙ הַגּוֹיִ֔ם אֲשֶׁר־הִגְל֥וּ אֹתָ֖ם מִשָּֽׁם׃ ‬
34Den dag i dag følgjer dei dei gamle skikkane sine. Dei fryktar ikkje HERREN og følgjer ikkje forskriftene, reglane, lova og boda som HERREN gav etterkomarane til Jakob, han som han gav namnet Israel.
עַ֣ד הַיּ֤וֹם הַזֶּה֙ הֵ֣ם עֹשִׂ֔ים כַּמִּשְׁפָּטִ֖ים הָרִֽאשֹׁנִ֑ים אֵינָ֤ם יְרֵאִים֙ אֶת־יְהוָ֔ה וְאֵינָ֣ם עֹשִׂ֗ים כְּחֻקֹּתָם֙ וּכְמִשְׁפָּטָ֔ם וְכַתּוֹרָ֣ה וְכַמִּצְוָ֗ה אֲשֶׁ֨ר צִוָּ֤ה יְהוָה֙ אֶת־בְּנֵ֣י יַעֲקֹ֔ב אֲשֶׁר־שָׂ֥ם שְׁמ֖וֹ יִשְׂרָאֵֽל׃ ‬

Nemnd i Bibelen (1)