Berekja var sønn av Iddo og far til profeten Sakarja. Han tilhørte en levittisk slekt og levde i tiden etter det babylonske eksilet. Hans viktigste betydning i Bibelen er hans rolle som bindeledd i slektslinjen til profeten Sakarja, som spilte en sentral rolle i gjenoppbyggingen av tempelet i Jerusalem.
7På den tjuefjerde dagen i den ellevte månaden, det er månaden Sjebat, i det andre året til Dareios, kom Herrens ord til profeten Sakarja, son til Berekja, son til Iddo, og lydde så:
I Esras bok omtales Sakarja som sønn av Iddo, noe som kan tyde på at Berekja døde tidlig og at Iddo var den mest kjente stamfaren. Berekjas rolle i slekten bekreftes likevel gjennom Sakarjas bok.
4Ved sida av dei arbeidde Meremot, son til Uria, son til Hakkos. Ved sida av dei arbeidde Mesullam, son til Berekja, son til Mesjesabel. Ved sida av dei arbeidde Sadok, son til Baana.
30Etter han arbeidde Hananja, son til Sjelemja, og Hanun, den sjette sonen til Salaf, på endå ein del. Etter dei arbeidde Mesullam, son til Berekja, rett framfor kammeret sitt.
Jesus refererer til Sakarja, sønn av Berekja, som ble drept mellom tempelet og alteret, noe som understreker denne slektslinjens betydning i bibelsk tradisjon.
35Slik skal alt det rettferdige blodet som er utrent på jorda, koma over dykk, frå blodet til den rettferdige Abel til blodet til Sakarja, son til Barakia, han de drap mellom tempelet og altaret.