Gehasi var profeten Elisas personlige tjener og assistent. Han var vitne til mange av Elisas mirakler, men hans grådighet førte til at han ble rammet av spedalskhet etter å ha løyet for å skaffe seg gaver fra Na'aman den syriske hærføreren.
Nøkkelhendingar
Tjener for sjunemitterkvinnen
Gehasi foreslo for Elisa at den gjestfrie sjunemitterkvinnen kunne velsignes med en sønn, siden hun var barnløs og hadde en gammel mann.
29Han sa til Gehasi: «Bind opp kappa di, ta staven min i handa og gå! Om du møter nokon, skal du ikkje helsa, og om nokon helsar på deg, skal du ikkje svara. Legg staven min over andletet til guten.»
31Gehasi hadde gått føre dei og lagt staven over andletet til guten, men det kom ingen lyd og ikkje noko teikn til liv. Så gjekk han tilbake og møtte Elisja og sa: «Guten vakna ikkje.»
20Men Gehasi, tenaren til Elisja, gudsmannen, sa med seg sjølv: «Sjå, herren min sparte denne aramaaren Na'aman og tok ikkje imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, eg spring etter han og får noko av han.»
22Han svara: «Alt vel. Herren min har sendt meg for å seia: Sjå, akkurat no kom det to unge menn til meg frå Efraim-fjella, frå profetlærlingane. Gjev dei ein talent sølv og to klesdrakter.»
23Na'aman sa: «Ver så god, tak to talentar.» Han bad han inntrengjande, og batt to talentar sølv i to pungar saman med to klesdrakter, og gav det til to av tenarane sine. Dei bar det framfor Gehasi.
26Men Elisja sa til han: «Gjekk ikkje hjarta mitt med deg då mannen snudde seg på vogna si og kom mot deg? Er det tid for å ta imot sølv og klede, olivenlundar og vinmarker, sauer og oksar, tenarar og tenestekvinner?
5Og medan han fortalde kongen om korleis Elisja hadde vekt den døde til liv att, kom den kvinna som hadde fått sonen sin til liv att, og ropa til kongen om huset sitt og marka si. Då sa Gehasi: «Herre konge, dette er kvinna, og dette er sonen hennar, han som Elisja vekte til liv att.»
6Kongen spurde kvinna, og ho fortalde han alt. Så sette kongen ein hoffmann til å ta seg av saka hennar og sa: «Sjå til at ho får att alt som høyrer henne til, og all avlinga frå marka frå den dagen ho forlet landet og til no.»