Jaddua var en yppersteprest i Jerusalem i perioden etter det babylonske eksilet. Han er nevnt i Nehemjas bok som den siste ypperstepresten som er registrert i Det gamle testamente, og markerer avslutningen på den bibelske prestelinjen. Ifølge tradisjonen tjente han i en tid da persisk herredømme gikk over til gresk styre under Aleksander den store.
Jaddua er nevnt som en del av den levittiske presteslekten som ble registrert i Nehemjas tid, og representerer en viktig del av Israels åndelige kontinuitet etter eksilet.
22Levittane i dagane til Eljasjib, Jojada, Johanan og Jaddua vart skrivne opp som overhovud for ættene, og det same vart prestane, heilt til persarkongen Dareios' regjeringstid.
Jaddua nevnes som sønn av Jonatan (også kalt Johanan) i den yppersteprestlige slektslinjen som strekker seg fra Josva, sønn av Josadak, og gjennom Jojakim, Eljasib og Jojada.
Levittenes familieoverhoder ble registrert i krønikeboken frem til Jadduas tid som yppersteprest, noe som markerer den siste perioden av det bibelske historiske arkivet.
22Levittane i dagane til Eljasjib, Jojada, Johanan og Jaddua vart skrivne opp som overhovud for ættene, og det same vart prestane, heilt til persarkongen Dareios' regjeringstid.
Jaddua representerer den siste ypperstepresten som er navngitt i de kanoniske skriftene, og markerer overgangen til den intertestamentlige perioden i Israels historie.
22Levittane i dagane til Eljasjib, Jojada, Johanan og Jaddua vart skrivne opp som overhovud for ættene, og det same vart prestane, heilt til persarkongen Dareios' regjeringstid.