Jeremai var en israelitt fra Hassjums sønner som levde i perioden etter tilbakevendelsen fra det babylonske eksilet. Han var en av de mennene som hadde tatt seg fremmede (ikke-jødiske) hustruer, og som under Esras reformer forpliktet seg til å sende dem bort for å bevare folkets religiøse renhet.
Nøkkelhendingar
Oppført blant dem som tok fremmede hustruer
Jeremai er nevnt blant sønnene av Hassjum som hadde tatt seg fremmede hustruer i strid med Moseloven etter tilbakevendelsen fra eksilet.
Under Esras ledelse ble det avdekket at mange israelitter, inkludert Jeremai, hadde giftet seg med kvinner fra de omkringliggende folkeslagene, noe som ble ansett som et alvorlig brudd på pakten.
1Medan Esra bad og vedkjende syndene, gråtande og kastande seg ned framfor Guds hus, samla det seg ei stor mengd frå Israel kring han, både menn, kvinner og born. Folket gret sårt.
2Då tok Sjekanja, son til Jehiel, av Elam-sønene, til orde og sa til Esra: «Vi har vore trulause mot vår Gud og har gifta oss med framande kvinner frå folka i landet. Men endå er det von for Israel i denne saka.
3Lat oss no gjera ei pakt med vår Gud om å senda bort alle desse kvinnene og borna deira, etter råd frå Herren og frå dei som skjelv for vår Guds bod. Lat det bli gjort etter lova.
16Men dei heimkomne gjorde som det var sagt. Esra, presten, skilde ut menn som var leiarar for familiane, alle nemnde med namn. Den første dagen i den tiande månaden tok dei til med gransking av saka.
18Mellom sønene til prestane vart det funne nokre som hadde gifta seg med framande kvinner: Av sønene til Josva, son til Josadak, og brørne hans: Maaseja, Elieser, Jarib og Gedalja.
Hele gruppen av Hassjums sønner, inkludert Jeremai, Mattanja, Sakkur, Jaddai, Joel og Benaja, ble spesifikt navngitt som de som måtte gjøre bot for sine blandede ekteskap.