Nebo (også stavet Nabu) er ikke en bibelsk person, men en babylonsk guddom som nevnes i Bibelen, særlig i profeten Jesajas skrifter. Han var visdommens og skriftens gud i det babylonske panteon, sønn av Marduk (Merodak). Navnet hans forekommer også som en del av babylonske kongenavn som Nebukadnesar og Nebusaradan, og i Bibelen brukes referanser til Nebo for å vise Guds overlegenhet over avgudene.
Nøkkelhendingar
Nebo bøyer seg ned
Profeten Jesaja beskriver hvordan de babylonske avgudene Bel og Nebo skal bøye seg ned og falle, ute av stand til å redde seg selv, som en kontrast til Israels levende Gud.
4Heilt til de vert gamle, er eg den same, og til de får grått hår, vil eg bera dykk. Eg har gjort det, og eg vil lyfte dykk. Eg vil bera og frelsa dykk.
7Dei lyfter han opp på aksla og ber han. Dei set han på plassen hans, og der står han. Han flyttar seg ikkje frå staden. Ropar nokon til han, svarar han ikkje. Han frelser ingen frå nauda.
1Moses gjekk opp frå Moab-slettene til Nebo-fjellet, til toppen av Pisga, som ligg midt imot Jeriko. Der lét Herren han sjå heile landet: Gilead heilt til Dan,
4Og Herren sa til han: «Dette er landet eg lova Abraham, Isak og Jakob då eg sa: Eg vil gje det til etterkomarane dine. No har eg late deg sjå det med eigne auge, men du skal ikkje gå over dit.»
1Om Moab. Så seier Herren Sebaot, Israels Gud: Ve over Nebo, for han er øydelagd! Kirjatajim er gjord til skamme og teken. Festninga er gjord til skamme og knust.