Nebukadnesar var Babylons mektigste konge som erobret Jerusalem og førte jødene i eksil. Han er kjent fra Daniels bok for sine drømmer, den brennende ovnen, og sin midlertidige galskap. Til slutt æret han Daniels Gud som 'kongenes Konge'.
13Han førte bort alle skattane i Herrens hus og skattane i kongens hus. Han hogg i stykke alle gullkara som Salomo, Israels konge, hadde laga til Herrens tempel, slik Herren hadde sagt.
14Han førte bort heile Jerusalem, alle hovdingane og alle dei djerve krigarane, ti tusen fangar, og alle handverkarane og smedane. Berre dei fattigaste i landet vart att.
31Du, konge, såg i synet, og sjå – ei stor bildestatue! Statua var veldig og hadde ein overlag sterk glans. Ho stod framfor deg, og utsjånaden hennar var skræmande.
44I desse kongane si tid skal Gud i himmelen oppreisa eit rike som aldri i æve skal gå til grunne. Dette riket skal ikkje overlatast til eit anna folk. Det skal knusa og gjera ende på alle desse rika, men sjølv skal det stå til evig tid.
47Kongen sa til Daniel: «Sanneleg, dykkar Gud er Gud over gudar og Herre over kongar, og han openberrar løyndommar, sidan du kunne openberra denne løyndomen.»
19Då vart Nebukadnesar full av raseri, og andletsdraga hans forvreid seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han gav ordre om at omnen skulle gjerast sju gonger varmare enn vanleg.
26Nebukadnesar gjekk bort til opninga på den brennande omnen og ropa: «Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, de tenarar av Den Høgste Gud, kom ut!» Då gjekk Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut av elden.
27Satrapane, forstandarane, stathaldrarane og rådgjevarane til kongen samla seg og såg at elden ikkje hadde hatt makt over kroppane til desse mennene. Håret på hovudet deira var ikkje svidd, kappene deira var uskadde, og det lukta ikkje eingong røyk av dei.
28Nebukadnesar tok til orde og sa: «Lova vere Gud til Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego! Han sende engelen sin og berga tenarane sine, dei som sette si lit til han. Dei trossa påbodet frå kongen og var villige til å gje kroppane sine heller enn å dyrka eller tilbe nokon annan gud enn sin eigen Gud.
29Difor gjev eg no påbod om at alle folk, nasjonar og tungemål som seier noko vondt om Gud til Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, skal hoggast i bitar, og husa deira gjerast til ruinhaug. For det finst ingen annan gud som kan berga på denne måten.»
30I same stunda gjekk ordet i oppfylling over Nebukadnesar. Han vart driven bort frå menneska og åt gras som oksane. Kroppen hans vart vætt av dogga frå himmelen til håret hans hadde vakse som ørnefjør og neglene som fugleklør.
31Då tida var omme, lyfte eg, Nebukadnesar, auga mine mot himmelen, og forstanden min kom attende til meg. Eg lova Den Høgste og prisa og æra han som lever evig. For herredømet hans er eit evig herredøme, og riket hans varer frå slekt til slekt.
32Alle som bur på jorda, er som ingenting å rekna. Han gjer som han vil med himmelen sin hær og med dei som bur på jorda. Ingen kan halda handa hans attende eller seia til han: Kva er det du gjer?
33I same stunda fekk eg forstanden min attende, og til ære for kongedømet mitt fekk eg herlegdomen og glansen min tilbake. Rådgjevarane og stormennene mine søkte meg opp, og eg vart innsett att i riket mitt og fekk endå større makt enn før.
34No lovar, opphøgjar og ærar eg, Nebukadnesar, Kongen i himmelen. For alle hans gjerningar er sanne og hans vegar rette. Den som ferdast i hovmod, har han makt til å audmjuka.
34No lovar, opphøgjar og ærar eg, Nebukadnesar, Kongen i himmelen. For alle hans gjerningar er sanne og hans vegar rette. Den som ferdast i hovmod, har han makt til å audmjuka.