Sabad (også kjent som Josabad) var sønn av en ammonittisk kvinne ved navn Sjimeat. Han var en av de to tjenerne som konspirerte mot og drepte kong Joasj av Juda, som hadde forlatt Herren etter presten Jojadas død. Sabads handling var en del av Guds dom over Joasj for hans frafall og for drapet på profeten Sakarja, sønn av Jojada.
18Dei forlét huset til Herren, deira fedrars Gud, og dyrka Asjera-stolpane og avgudsbileta. Då kom det vreide over Juda og Jerusalem på grunn av denne skulda deira.
20Då kom Guds Ande over Sakarja, son til presten Jojada. Han steig fram for folket og sa til dei: «Så seier Gud: Kvifor bryt de boda til Herren? De kjem ikkje til å lukkast. Fordi de har forlate Herren, har han forlate dykk.»
23Ved årsskiftet drog aramearane opp mot han. Dei kom til Juda og Jerusalem og øydela alle leiarane i folket, og alt byttet sende dei til kongen i Damaskus.
24For endå aramearhæren kom med få menn, gav Herren ein svært stor hær i deira hand, fordi dei hadde forlate Herren, sine fedrars Gud. Slik fullbyrda dei dommen over Joasj.
25Då dei drog bort frå han og lét han liggja att med alvorlege skadar, svor tenarane hans seg saman mot han på grunn av blodet til sønene åt presten Jojada. Dei drap han i senga hans, og han døydde. Dei gravla han i Davidsbyen, men ikkje i kongegravene.
25Då dei drog bort frå han og lét han liggja att med alvorlege skadar, svor tenarane hans seg saman mot han på grunn av blodet til sønene åt presten Jojada. Dei drap han i senga hans, og han døydde. Dei gravla han i Davidsbyen, men ikkje i kongegravene.
27Om sønene hans, om dei mange byrdene som vart lagde på han, og om grunnlegginga av Guds hus, sjå, det er skrive i utleggjinga til Kongeboka. Son hans Amasja vart konge etter han.
22Det var tenarane hans Jozabad, son til Sjimeat, og Jehozabad, son til Sjomer, som slo han i hel. Dei gravla han hjå fedrane hans i Davidsbyen. Amasja, son hans, vart konge etter han.