Jojada var øversteprest i Jerusalem under dronning Ataljas tyranniske styre. Han skjulte den unge Joasj i tempelet i seks år og ledet et vellykket kupp mot Atalja for å gjenopprette den davidiske kongelinjen. Gjennom sin livstid veiledet han kong Joasj og ledet folket tilbake til tilbedelsen av Herren, og han ble æret med en begravelse i kongenes graver da han døde i en alder av 130 år.
Da dronning Atalja drepte hele kongeslekten etter sin sønn Akasjas død, samarbeidet Jojada med sin kone Josjeba for å skjule den lille Joasj i tempelet i seks år.
2Men Josjeba, dotter til kong Joram og syster til Akasja, tok Joasj, son til Akasja, og stal han bort frå kongssønene som skulle drepast. Ho gøymde han og amma hans i soverommet, og slik løynde dei han for Atalja, så han ikkje vart drepen.
11Men Josjabat, dotter til kongen, tok Joasj, son til Akasja, og stal han bort frå kongssønene som skulle drepast. Ho la han og amma hans i sovekammeret. Slik gøymde Josjabat, dotter til kong Joram og kona til presten Jojada, han for Atalja, for ho var syster til Akasja. Difor drap ho han ikkje.
Etter seks år organiserte Jojada et nøye planlagt kupp der han allierte seg med hundreførerne og livvakten, og salvet den syv år gamle Joasj til konge, noe som førte til Ataljas fall og henrettelse.
4I det sjuande året sende Jojada bod og henta høvdingane over hundre mann, over karane og livvaktene. Han førte dei til seg i Herrens hus, gjorde ei pakt med dei og tok dei i eid i Herrens hus. Så synte han dei kongssonen.
8De skal stilla dykk opp rundt kongen, kvar mann med våpna sine i handa. Den som kjem inn i rekkjene, skal drepast. Ver med kongen når han går ut og når han går inn.»
9Høvdingane over hundre mann gjorde alt det presten Jojada hadde pålagt dei. Kvar av dei tok mennene sine, både dei som gjekk på vakt og dei som gjekk av vakt på sabbaten, og kom til presten Jojada.
12Så førte han ut kongssonen, sette krona på han og gav han vitnemålet. Dei gjorde han til konge og salva han, klappa i hendene og ropa: «Leve kongen!»
14Ho såg, og sjå, kongen stod ved søyla, slik skikken var, og høvdingane og trompetane var ved kongen. Alt folket i landet gledde seg og bles i trompetane. Då reiv Atalja sund kleda sine og ropa: «Svik! Svik!»
15Presten Jojada gav påbod til høvdingane over hundre mann, som var sette over hæren, og sa til dei: «Før henne ut mellom rekkjene, og drep med sverd kvar den som følgjer henne!» For presten hadde sagt: «Ho skal ikkje drepast i Herrens hus.»
1I det sjuande året styrkte Jojada seg og tok med seg hundreførarane: Asarja, son til Jeroham, Ismael, son til Johanan, Asarja, son til Obed, Maaseja, son til Adaja, og Elisafat, son til Sikri, og gjorde ei pakt med dei.
3Heile forsamlinga gjorde ei pakt med kongen i Guds hus. Jojada sa til dei: «Sjå, kongssonen skal vera konge, slik som Herren har tala om Davids etterkomarar.»
6Ingen må gå inn i Herrens hus utan prestane og dei levittane som gjer teneste. Dei kan gå inn, for dei er heilage. Men alt folket skal halda seg til det Herren har fastsett.
7Levittane skal stilla seg rundt kongen på alle kantar, kvar mann med våpenet sitt i handa. Den som kjem inn i huset, skal drepast. Ver hos kongen når han går inn og når han går ut.»
8Levittane og heile Juda gjorde alt slik presten Jojada hadde bode dei. Kvar av dei tok med seg mennene sine, både dei som kom på vakt på sabbaten og dei som gjekk av vakt på sabbaten, for presten Jojada hadde ikkje late avdelingane gå heim.
10Han stilte opp alt folket, kvar mann med våpenet sitt i handa, frå høgre sida av huset til venstre sida av huset, bort mot altaret og mot huset, rundt omkring kongen.
13Ho såg, og sjå, kongen stod ved søyla si ved inngangen, og hovdingane og trompetblåsarane var hos kongen. Alt folket i landet gledde seg og bles i trompetane, og songarane med musikkinstrumenta leidde lovsongen. Då reiv Atalja sund kleda sine og ropa: «Forræderi! Forræderi!»
14Presten Jojada sende ut hundreførarane som var sette over hæren, og sa til dei: «Før henne ut mellom rekkjene, og den som følgjer etter henne, skal drepast med sverd.» For presten hadde sagt: «De skal ikkje drepa henne i Herrens hus.»
Jojada sluttet en pakt mellom Herren, kongen og folket om at de skulle være Herrens folk, og mellom kongen og folket. Folket rev ned Ba'als tempel og drepte Ba'als prest Mattan.
18Alt folket i landet gjekk til Baal-tempelet og reiv det ned. Altara og bileta hans knuste dei heilt, og Mattan, Baal-presten, drap dei framfor altara. Så sette presten vaktmenn over Herrens hus.
19Han tok med seg høvdingane over hundre mann, karane, livvaktene og alt folket i landet, og dei førte kongen ned frå Herrens hus. Dei gjekk gjennom livvaktporten til kongehuset, og han sette seg på kongetrona.
18Jojada sette tilsynet med Herrens hus i hendene på dei levittiske prestane, som David hadde fordelt til teneste ved Herrens hus, så dei kunne ofra brennoffer til Herren, slik det står skrive i Moselova, med glede og song slik David hadde fastsett.
20Han tok med seg hundreførarane og stormennene og dei som rådde over folket og alt folket i landet. Dei førte kongen ned frå Herrens hus og gjekk gjennom Øvreporten til kongehuset og sette kongen på kongetrona.
Under Jojadas veiledning igangsatte kong Joasj en storstilt restaurering av Herrens tempel. Jojada satte opp en innsamlingskiste ved inngangen til tempelet for å finansiere reparasjonsarbeidet.
5Joasj sa til prestane: «Alt sølvet frå heilage gåver som blir ført til Herrens hus – sølv frå folketeljinga, sølv frå løysingspengar for personar, og alt sølv som nokon kjenner seg driven til å gje til Herrens hus –
8Då kalla kong Joasj til seg presten Jojada og dei andre prestane og sa til dei: «Kvifor reparerer de ikkje skadane på tempelet? No skal de ikkje lenger ta imot sølv frå kjenningane dykkar, men gje det til reparasjon av tempelet.»
10Presten Jojada tok ei kiste og bora eit hol i loket. Han sette ho ved sida av altaret, på høgre side når ein kjem inn i Herrens hus. Der la prestane som vakta døra, alt sølvet som vart ført til Herrens hus.
12Så gav dei det opptalde sølvet til arbeidsleiarane som hadde tilsyn med Herrens hus. Dei betalte det ut til tømmermennene og byggmeistrane som arbeidde på Herrens hus,
5Han samla prestane og levittane og sa til dei: «Dra ut til byane i Juda og samla inn pengar frå heile Israel, så vi kan setja huset til dykkar Gud i stand år etter år. Skund dykk med dette!» Men levittane skunda seg ikkje.
6Då kalla kongen til seg øvstepresten Jojada og sa til han: «Kvifor har du ikkje kravd av levittane at dei skal henta inn frå Juda og Jerusalem den avgifta som Moses, Herrens tenar, og forsamlinga påla Israel til vitnemålsteltet?»
11Kvar gong levittane bar kista inn til dei kongelege tilsynsmennene, og dei såg at det var mykje pengar der, kom skrivaren til kongen og tilsynsmannen til øvstepresten og tømde kista. Så bar dei henne tilbake til plassen sin. Slik gjorde dei dag etter dag og samla inn mykje pengar.
12Kongen og Jojada gav pengane til dei som leidde arbeidet på Herrens hus. Dei leigde steinhoggjarar og handverkarar til å setja Herrens hus i stand, og dessutan jern- og koparsmedar til å styrkja Herrens hus.
14Då dei var ferdige, bar dei resten av pengane fram for kongen og Jojada. For dei laga dei reiskapar til Herrens hus, reiskapar til tenesta og til brennoffera, og skåler og kar av gull og sølv.
Jojada døde i en alder av 130 år og ble begravet i Davidsbyen blant kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel, for Gud og for hans hus. Etter hans død falt Joasj og folket fra Herren.
18Dei forlét huset til Herren, deira fedrars Gud, og dyrka Asjera-stolpane og avgudsbileta. Då kom det vreide over Juda og Jerusalem på grunn av denne skulda deira.