Kjærlighet
Kjærlighet er Guds vesen og det største budet. Guds kjærlighet til oss, vist gjennom Kristus, er modellen for all sann kjærlighet. Vi er kalt til å elske Gud av hele vårt hjerte og vår neste som oss selv.
Gud er kjærlighet
Kjærlighet er ikke bare noe Gud gjør - det er hvem han er.
8Den som ikkje elskar, har ikkje kjent Gud, for Gud er kjærleik.
ὁ μὴ ἀγαπῶν οὐκ ἔγνω τὸν θεόν, ὅτι ὁ θεὸς ἀγάπη ἐστίν.
16Og vi har kjent og trudd den kjærleiken Gud har i oss. Gud er kjærleik, og den som blir i kjærleiken, blir i Gud, og Gud blir i han.
καὶ ἡμεῖς ἐγνώκαμεν καὶ πεπιστεύκαμεν τὴν ἀγάπην ἣν ἔχει ὁ θεὸς ἐν ἡμῖν. Ὁ θεὸς ἀγάπη ἐστίν, καὶ ὁ μένων ἐν τῇ ἀγάπῃ ἐν τῷ θεῷ μένει καὶ ὁ θεὸς ἐν αὐτῷ ⸀μένει.
16For så høgt elska Gud verda at han gav den einborne Sonen sin, så kvar den som trur på han, ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv.
Οὕτως γὰρ ἠγάπησεν ὁ θεὸς τὸν κόσμον ὥστε τὸν ⸀υἱὸν τὸν μονογενῆ ἔδωκεν, ἵνα πᾶς ὁ πιστεύων εἰς αὐτὸν μὴ ἀπόληται ἀλλὰ ἔχῃ ζωὴν αἰώνιον.
3Frå det fjerne synte Herren seg for meg: Med evig kjærleik har eg elska deg, difor dreg eg deg til meg med miskunn.
מֵרָח֕וֹק יְהוָ֖ה נִרְאָ֣ה לִ֑י וְאַהֲבַ֤ת עוֹלָם֙ אֲהַבְתִּ֔יךְ עַל־כֵּ֖ן מְשַׁכְתִּ֥יךְ חָֽסֶד׃
Det største budet
Jesus oppsummerte hele loven i kjærlighetsbudet.
37Han svara: «'Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarte og av heile di sjel og av alt ditt vit.'
ὁ ⸀δὲ ἔφη αὐτῷ· Ἀγαπήσεις κύριον τὸν θεόν σου ἐν ὅλῃ ⸀τῇ καρδίᾳ σου καὶ ἐν ὅλῃ ⸁τῇ ψυχῇ σου καὶ ἐν ὅλῃ τῇ διανοίᾳ σου·
38Dette er det største og første bodet.
αὕτη ἐστὶν ⸂ἡ μεγάλη καὶ πρώτη⸃ ἐντολή.
39Men det andre er likt det: 'Du skal elska nesten din som deg sjølv.'
Δευτέρα ⸀δὲ ὁμοία ⸀αὐτῇ· Ἀγαπήσεις τὸν πλησίον σου ὡς σεαυτόν.
40Heile lova og profetane kviler på desse to boda.»
ἐν ταύταις ταῖς δυσὶν ἐντολαῖς ὅλος ὁ νόμος ⸂κρέμαται καὶ οἱ προφῆται⸃.
4Høyr, Israel! Herren er vår Gud, Herren er éin.
שְׁמַ֖ע[5] יִשְׂרָאֵ֑ל יְהוָ֥ה אֱלֹהֵ֖ינוּ יְהוָ֥ה ׀ אֶחָֽד׃[5]
5Du skal elska Herren din Gud av heile hjarta ditt og av heile sjela di og av all makta di.
וְאָ֣הַבְתָּ֔ אֵ֖ת יְהוָ֣ה אֱלֹהֶ֑יךָ בְּכָל־לְבָבְךָ֥ וּבְכָל־נַפְשְׁךָ֖ וּבְכָל־מְאֹדֶֽךָ׃
9For boda «Du skal ikkje bryta ekteskapet», «Du skal ikkje slå i hel», «Du skal ikkje stela», «Du skal ikkje lysta», og kvart anna bod, blir samla i dette ordet: «Du skal elska nesten din som deg sjølv.»
τὸ γάρ· Οὐ μοιχεύσεις, Οὐ φονεύσεις, Οὐ κλέψεις, Οὐκ ἐπιθυμήσεις, καὶ εἴ τις ἑτέρα ἐντολή, ἐν ⸂τῷ λόγῳ τούτῳ⸃ ἀνακεφαλαιοῦται, ⸂ἐν τῷ⸃· Ἀγαπήσεις τὸν πλησίον σου ὡς σεαυτόν.
10Kjærleiken gjer ikkje noko vondt mot nesten. Difor er kjærleiken oppfyllinga av lova.
ἡ ἀγάπη τῷ πλησίον κακὸν οὐκ ἐργάζεται· πλήρωμα οὖν νόμου ἡ ἀγάπη.
Kjærlighetens kjennetegn
Paulus beskriver hva sann kjærlighet er og gjør.
4Kjærleiken er tolmodig, kjærleiken er velvillig. Han misunner ikkje, skryter ikkje, er ikkje hovmodig.
Ἡ ἀγάπη μακροθυμεῖ, χρηστεύεται ἡ ἀγάπη, οὐ ζηλοῖ ⸂ἡ ἀγάπη⸃, οὐ περπερεύεται, οὐ φυσιοῦται,
5Han gjer ikkje noko usømeleg, søkjer ikkje sitt eige, blir ikkje oppøst, gøymer ikkje på det vonde.
οὐκ ἀσχημονεῖ, οὐ ζητεῖ τὰ ἑαυτῆς, οὐ παροξύνεται, οὐ λογίζεται τὸ κακόν,
6Han gleder seg ikkje over urett, men gleder seg med sanninga.
οὐ χαίρει ἐπὶ τῇ ἀδικίᾳ, συγχαίρει δὲ τῇ ἀληθείᾳ·
7Han dekkjer over alt, trur alt, vonar alt, toler alt.
πάντα στέγει, πάντα πιστεύει, πάντα ἐλπίζει, πάντα ὑπομένει.
8Kjærleiken fell aldri bort. Profetiane skal ta slutt, tungene skal teia, og kunnskapen skal forgå.
Ἡ ἀγάπη οὐδέποτε ⸀πίπτει. εἴτε δὲ προφητεῖαι, καταργηθήσονται· εἴτε γλῶσσαι, παύσονται· εἴτε γνῶσις, καταργηθήσεται.
13No blir dei verande desse tre: tru, von og kjærleik. Men størst av dei er kjærleiken.
νυνὶ δὲ μένει πίστις, ἐλπίς, ἀγάπη· τὰ τρία ταῦτα, μείζων δὲ τούτων ἡ ἀγάπη.
Kjærlighet til hverandre
Kristne skal elske hverandre som Kristus har elsket oss.
34Eit nytt bod gjev eg dykk: De skal elska kvarandre. Som eg har elska dykk, skal de elska kvarandre.
ἐντολὴν καινὴν δίδωμι ὑμῖν ἵνα ἀγαπᾶτε ἀλλήλους, καθὼς ἠγάπησα ὑμᾶς ἵνα καὶ ὑμεῖς ἀγαπᾶτε ἀλλήλους.
35På dette skal alle kjenna at de er læresveinane mine: at de har kjærleik seg imellom.
ἐν τούτῳ γνώσονται πάντες ὅτι ἐμοὶ μαθηταί ἐστε, ἐὰν ἀγάπην ἔχητε ἐν ἀλλήλοις.
12Dette er bodet mitt: at de skal elska kvarandre slik eg har elska dykk.
Αὕτη ἐστὶν ἡ ἐντολὴ ἡ ἐμὴ ἵνα ἀγαπᾶτε ἀλλήλους καθὼς ἠγάπησα ὑμᾶς·
13Ingen har større kjærleik enn den som gjev livet sitt for venene sine.
μείζονα ταύτης ἀγάπην οὐδεὶς ἔχει, ἵνα τις τὴν ψυχὴν αὐτοῦ θῇ ὑπὲρ τῶν φίλων αὐτοῦ.
11De kjære, har Gud elska oss slik, då skuldar vi òg å elska kvarandre.
ἀγαπητοί, εἰ οὕτως ὁ θεὸς ἠγάπησεν ἡμᾶς, καὶ ἡμεῖς ὀφείλομεν ἀλλήλους ἀγαπᾶν.
12Ingen har nokon gong sett Gud. Om vi elskar kvarandre, blir Gud verande i oss, og kjærleiken hans er fullenda i oss.
θεὸν οὐδεὶς πώποτε τεθέαται· ἐὰν ἀγαπῶμεν ἀλλήλους, ὁ θεὸς ἐν ἡμῖν μένει καὶ ἡ ἀγάπη αὐτοῦ ⸂ἐν ἡμῖν τετελειωμένη ἐστιν⸃.
Kjærlighet til fiender
Jesus kaller oss til den radikale kjærligheten som elsker selv fiender.
44Men eg seier dykk: Elsk fiendane dykkar og be for dei som forfølgjer dykk.
ἐγὼ δὲ λέγω ὑμῖν, ἀγαπᾶτε τοὺς ἐχθροὺς ⸀ὑμῶν καὶ προσεύχεσθε ὑπὲρ ⸀τῶν διωκόντων ὑμᾶς·
45Slik kan de vera born av Far dykkar i himmelen. For han lèt sola si renna over vonde og gode og sender regn over rettferdige og urettferdige.
ὅπως γένησθε υἱοὶ τοῦ πατρὸς ὑμῶν τοῦ ⸀ἐν οὐρανοῖς, ὅτι τὸν ἥλιον αὐτοῦ ἀνατέλλει ἐπὶ πονηροὺς καὶ ἀγαθοὺς καὶ βρέχει ἐπὶ δικαίους καὶ ἀδίκους.
46Om de elskar dei som elskar dykk, kva løn har de då? Gjer ikkje tollarane det same?
ἐὰν γὰρ ἀγαπήσητε τοὺς ἀγαπῶντας ὑμᾶς, τίνα μισθὸν ἔχετε; οὐχὶ καὶ οἱ τελῶναι ⸂τὸ αὐτὸ⸃ ποιοῦσιν;
27Men til dykk som høyrer, seier eg: Elsk fiendane dykkar, gjer vel mot dei som hatar dykk,
Ἀλλὰ ὑμῖν λέγω τοῖς ἀκούουσιν, ἀγαπᾶτε τοὺς ἐχθροὺς ὑμῶν, καλῶς ποιεῖτε τοῖς μισοῦσιν ὑμᾶς,
28velsign dei som forbannar dykk, be for dei som mishandlar dykk.
εὐλογεῖτε τοὺς καταρωμένους ⸀ὑμᾶς, προσεύχεσθε ⸀περὶ τῶν ἐπηρεαζόντων ὑμᾶς.
35Men elsk fiendane dykkar, gjer vel og lån utan å venta noko att. Då skal løna dykkar vera stor, og de skal vera søner av Den Høgste. For han er god mot dei utakksame og vonde.
πλὴν ἀγαπᾶτε τοὺς ἐχθροὺς ὑμῶν καὶ ἀγαθοποιεῖτε καὶ δανίζετε μηδὲν ἀπελπίζοντες· καὶ ἔσται ὁ μισθὸς ὑμῶν πολύς, καὶ ἔσεσθε υἱοὶ Ὑψίστου, ὅτι αὐτὸς χρηστός ἐστιν ἐπὶ τοὺς ἀχαρίστους καὶ πονηρούς.
20Men om fienden din er svolten, så gjev han mat. Om han er tyrst, så gjev han drikke. For når du gjer det, samlar du glødande kol på hovudet hans.
⸂ἀλλὰ ἐὰν⸃ πεινᾷ ὁ ἐχθρός σου, ψώμιζε αὐτόν· ἐὰν διψᾷ, πότιζε αὐτόν· τοῦτο γὰρ ποιῶν ἄνθρακας πυρὸς σωρεύσεις ἐπὶ τὴν κεφαλὴν αὐτοῦ.
21Lat ikkje det vonde vinna over deg, men vinn over det vonde med det gode.
μὴ νικῶ ὑπὸ τοῦ κακοῦ, ἀλλὰ νίκα ἐν τῷ ἀγαθῷ τὸ κακόν.