Menigheten - Kristi kropp
Menigheten er ikke en bygning, men Guds folk - alle som tror på Kristus. Den kalles Kristi kropp, Guds tempel og Kristi brud. Vi er kalt til fellesskap, tilbedelse og tjeneste sammen.
Kristi kropp
Menigheten er Kristi kropp, med mange lemmer og ulike gaver.
12For liksom kroppen er éin og har mange lemer, og alle lemene på kroppen er éin kropp endå dei er mange, slik er det òg med Kristus.
Καθάπερ γὰρ τὸ σῶμα ἕν ἐστιν καὶ μέλη ⸂πολλὰ ἔχει⸃, πάντα δὲ τὰ μέλη τοῦ ⸀σώματος πολλὰ ὄντα ἕν ἐστιν σῶμα, οὕτως καὶ ὁ Χριστός·
13For med éin Ande vart vi alle døypte til éin kropp, anten vi er jødar eller grekarar, slavar eller frie, og vi har alle fått drikka av éin Ande.
καὶ γὰρ ἐν ἑνὶ πνεύματι ἡμεῖς πάντες εἰς ἓν σῶμα ἐβαπτίσθημεν, εἴτε Ἰουδαῖοι εἴτε Ἕλληνες, εἴτε δοῦλοι εἴτε ἐλεύθεροι, καὶ ⸀πάντες ἓν πνεῦμα ἐποτίσθημεν.
27De er Kristi kropp, og kvar for seg lemer på han.
Ὑμεῖς δέ ἐστε σῶμα Χριστοῦ καὶ μέλη ἐκ μέρους.
4For liksom vi har mange lemer på éin kropp, og ikkje alle lemene har same oppgåva,
καθάπερ γὰρ ἐν ἑνὶ σώματι ⸂πολλὰ μέλη⸃ ἔχομεν, τὰ δὲ μέλη πάντα οὐ τὴν αὐτὴν ἔχει πρᾶξιν,
5slik er vi mange éin kropp i Kristus, men kvar for oss er vi lemer for kvarandre.
οὕτως οἱ πολλοὶ ἓν σῶμά ἐσμεν ἐν Χριστῷ, ⸀τὸ δὲ καθʼ εἷς ἀλλήλων μέλη.
15Men ved å halda oss til sanninga i kjærleik, skal vi i alle ting veksa opp til han som er hovudet, Kristus.
ἀληθεύοντες δὲ ἐν ἀγάπῃ αὐξήσωμεν εἰς αὐτὸν τὰ πάντα, ὅς ἐστιν ἡ κεφαλή, ⸀Χριστός,
16Ut frå han vert heile kroppen sameina og halden saman ved kvart støttande ledd, etter den krafta som er tilmålt kvar einskild del. Slik veks kroppen og byggjer seg opp i kjærleik.
ἐξ οὗ πᾶν τὸ σῶμα συναρμολογούμενον καὶ συμβιβαζόμενον διὰ πάσης ἁφῆς τῆς ἐπιχορηγίας κατʼ ἐνέργειαν ἐν μέτρῳ ἑνὸς ἑκάστου μέρους τὴν αὔξησιν τοῦ σώματος ποιεῖται εἰς οἰκοδομὴν ἑαυτοῦ ἐν ἀγάπῃ.
Guds tempel
Menigheten er Guds tempel der hans Ånd bor.
16Veit de ikkje at de er Guds tempel, og at Guds Ande bur i dykk?
Οὐκ οἴδατε ὅτι ναὸς θεοῦ ἐστε καὶ τὸ πνεῦμα τοῦ θεοῦ ⸂οἰκεῖ ἐν ὑμῖν⸃;
17Om nokon øydelegg Guds tempel, skal Gud øydeleggja han. For Guds tempel er heilagt, og det tempelet er de.
εἴ τις τὸν ναὸν τοῦ θεοῦ φθείρει, φθερεῖ τοῦτον ὁ θεός· ὁ γὰρ ναὸς τοῦ θεοῦ ἅγιός ἐστιν, οἵτινές ἐστε ὑμεῖς.
19Så er de då ikkje lenger framande og utlendingar, men medborgarar med dei heilage og Guds husfolk.
ἄρα οὖν οὐκέτι ἐστὲ ξένοι καὶ πάροικοι, ἀλλὰ ⸀ἐστὲ συμπολῖται τῶν ἁγίων καὶ οἰκεῖοι τοῦ θεοῦ,
20De er bygde opp på grunnvollen til apostlane og profetane, med Kristus Jesus sjølv som hjørnesteinen.
ἐποικοδομηθέντες ἐπὶ τῷ θεμελίῳ τῶν ἀποστόλων καὶ προφητῶν, ὄντος ἀκρογωνιαίου αὐτοῦ ⸂Χριστοῦ Ἰησοῦ⸃,
21I han blir heile bygningen sett saman og veks til eit heilagt tempel i Herren.
ἐν ᾧ ⸀πᾶσα οἰκοδομὴ συναρμολογουμένη αὔξει εἰς ναὸν ἅγιον ἐν κυρίῳ,
22I han blir òg de bygde saman til ein bustad for Gud i Anden.
ἐν ᾧ καὶ ὑμεῖς συνοικοδομεῖσθε εἰς κατοικητήριον τοῦ θεοῦ ἐν πνεύματι.
4Kom til han, den levande steinen, som vart vraka av menneske, men er utvald og dyrebar for Gud.
Πρὸς ὃν προσερχόμενοι, λίθον ζῶντα, ὑπὸ ἀνθρώπων μὲν ἀποδεδοκιμασμένον παρὰ δὲ θεῷ ἐκλεκτὸν ἔντιμον
5Og lat de òg, som levande steinar, byggjast opp til eit åndeleg hus, til eit heilagt presteskap, så de kan bera fram åndelege offer som er velkomne for Gud ved Jesus Kristus.
καὶ αὐτοὶ ὡς λίθοι ζῶντες οἰκοδομεῖσθε οἶκος πνευματικὸς ⸀εἰς ἱεράτευμα ἅγιον, ἀνενέγκαι πνευματικὰς θυσίας ⸀εὐπροσδέκτους θεῷ διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ·
Fellesskap
De første kristne hadde et nært fellesskap med hverandre.
42Dei heldt trufast fast ved læra til apostlane og ved fellesskapet, ved brødsbrytinga og ved bønene.
ἦσαν δὲ προσκαρτεροῦντες τῇ διδαχῇ τῶν ἀποστόλων καὶ τῇ ⸀κοινωνίᾳ, τῇ κλάσει τοῦ ἄρτου καὶ ταῖς προσευχαῖς.
44Alle dei truande var samla på same stad og hadde alt felles.
πάντες δὲ οἱ ⸀πιστεύοντες ⸂ἦσαν ἐπὶ τὸ αὐτὸ καὶ⸃ εἶχον ἅπαντα κοινά,
46Kvar dag var dei trufast samla i tempelet, og heime braut dei brødet og åt saman med glede og ærleg hjarta.
καθʼ ἡμέραν τε προσκαρτεροῦντες ὁμοθυμαδὸν ἐν τῷ ἱερῷ, κλῶντές τε κατʼ οἶκον ἄρτον, μετελάμβανον τροφῆς ἐν ἀγαλλιάσει καὶ ἀφελότητι καρδίας,
47Dei lova Gud og hadde velvilje hos heile folket. Og Herren la dagleg til dei som vart frelste, til fellesskapet deira.
αἰνοῦντες τὸν θεὸν καὶ ἔχοντες χάριν πρὸς ὅλον τὸν λαόν. ὁ δὲ κύριος προσετίθει τοὺς σῳζομένους καθʼ ἡμέραν ⸂ἐπὶ τὸ αὐτό⸃.
24Og lat oss gje akt på kvarandre så vi oppgløder kvarandre til kjærleik og gode gjerningar.
καὶ κατανοῶμεν ἀλλήλους εἰς παροξυσμὸν ἀγάπης καὶ καλῶν ἔργων,
25Lat oss ikkje halda oss borte frå forsamlinga vår, slik somme har for vane, men lat oss oppmuntra kvarandre, og det så mykje meir som de ser at dagen nærmar seg.
μὴ ἐγκαταλείποντες τὴν ἐπισυναγωγὴν ἑαυτῶν, καθὼς ἔθος τισίν, ἀλλὰ παρακαλοῦντες, καὶ τοσούτῳ μᾶλλον ὅσῳ βλέπετε ἐγγίζουσαν τὴν ἡμέραν.
3Det vi har sett og høyrt, forkynner vi også for dykk, så de òg kan ha fellesskap med oss. Og fellesskapet vårt er med Faderen og med Son hans, Jesus Kristus.
ὃ ἑωράκαμεν καὶ ἀκηκόαμεν ἀπαγγέλλομεν ⸀καὶ ὑμῖν, ἵνα καὶ ὑμεῖς κοινωνίαν ἔχητε μεθʼ ἡμῶν· καὶ ἡ κοινωνία δὲ ἡ ἡμετέρα μετὰ τοῦ πατρὸς καὶ μετὰ τοῦ υἱοῦ αὐτοῦ Ἰησοῦ Χριστοῦ·
7Men dersom vi vandrar i lyset, slik han er i lyset, då har vi fellesskap med kvarandre, og blodet frå Jesus, Son hans, reinsar oss frå all synd.
ἐὰν ⸀δὲ ἐν τῷ φωτὶ περιπατῶμεν ὡς αὐτός ἐστιν ἐν τῷ φωτί, κοινωνίαν ἔχομεν μετʼ ἀλλήλων καὶ τὸ αἷμα ⸀Ἰησοῦ τοῦ υἱοῦ αὐτοῦ καθαρίζει ἡμᾶς ἀπὸ πάσης ἁμαρτίας.
Enhet
Jesus ba om at hans folk skulle være ett.
20Eg bed ikkje berre for desse, men òg for dei som kjem til å tru på meg gjennom ordet deira.
Οὐ περὶ τούτων δὲ ἐρωτῶ μόνον, ἀλλὰ καὶ περὶ τῶν πιστευόντων διὰ τοῦ λόγου αὐτῶν εἰς ἐμέ,
21at alle skal vera eitt, slik du, Far, er i meg og eg i deg, så dei òg skal vera i oss, så verda skal tru at du har sendt meg.
ἵνα πάντες ἓν ὦσιν, καθὼς σύ, ⸀πάτερ, ἐν ἐμοὶ κἀγὼ ἐν σοί, ἵνα καὶ αὐτοὶ ἐν ⸀ἡμῖν ὦσιν, ἵνα ὁ κόσμος ⸀πιστεύῃ ὅτι σύ με ἀπέστειλας.
23Eg i dei og du i meg, så dei skal vera fullkome til eitt. Då skal verda skjøna at du har sendt meg, og at du har elska dei slik du har elska meg.
ἐγὼ ἐν αὐτοῖς καὶ σὺ ἐν ἐμοί, ἵνα ὦσιν τετελειωμένοι εἰς ἕν, ⸀ἵνα γινώσκῃ ὁ κόσμος ὅτι σύ με ἀπέστειλας καὶ ἠγάπησας αὐτοὺς καθὼς ἐμὲ ἠγάπησας.
3Gjer dykkar beste for å ta vare på einskapen i Anden gjennom fredens band.
σπουδάζοντες τηρεῖν τὴν ἑνότητα τοῦ πνεύματος ἐν τῷ συνδέσμῳ τῆς εἰρήνης·
4Det er éin kropp og éin Ande, liksom de òg vart kalla til éitt håp då de fekk kallet.
ἓν σῶμα καὶ ἓν πνεῦμα, καθὼς καὶ ἐκλήθητε ἐν μιᾷ ἐλπίδι τῆς κλήσεως ὑμῶν·
5Éin Herre, éi tru, éin dåp.
εἷς κύριος, μία πίστις, ἓν βάπτισμα·
6Éin Gud og Far for alle, han som er over alle, gjennom alle og i alle.
εἷς θεὸς καὶ πατὴρ πάντων, ὁ ἐπὶ πάντων καὶ διὰ πάντων καὶ ἐν ⸀πᾶσιν.
1Om det finst nokon trøyst i Kristus, nokon oppmuntring i kjærleiken, noko fellesskap i Anden, nokon medkjensle og miskunn,
Εἴ τις οὖν παράκλησις ἐν Χριστῷ, εἴ τι παραμύθιον ἀγάπης, εἴ τις κοινωνία πνεύματος, εἴ τις σπλάγχνα καὶ οἰκτιρμοί,
2så gjer gleda mi fullkomen: Ver eitt i tanke og sinn, ha den same kjærleiken, stå saman med eitt mål for auge.
πληρώσατέ μου τὴν χαρὰν ἵνα τὸ αὐτὸ φρονῆτε, τὴν αὐτὴν ἀγάπην ἔχοντες, σύμψυχοι, τὸ ἓν φρονοῦντες,
Kristi brud
Menigheten er Kristi brud som han kommer tilbake for å hente.
25De menn, elsk konene dykkar, slik Kristus òg elska kyrkja og gav seg sjølv for henne.
Οἱ ἄνδρες, ἀγαπᾶτε τὰς ⸀γυναῖκας, καθὼς καὶ ὁ Χριστὸς ἠγάπησεν τὴν ἐκκλησίαν καὶ ἑαυτὸν παρέδωκεν ὑπὲρ αὐτῆς,
27Slik ville han føra kyrkja fram for seg i herlegdom, utan flekk eller rynke eller noko slikt, men heilag og utan lyte.
ἵνα παραστήσῃ ⸀αὐτὸς ἑαυτῷ ἔνδοξον τὴν ἐκκλησίαν, μὴ ἔχουσαν σπίλον ἢ ῥυτίδα ἤ τι τῶν τοιούτων, ἀλλʼ ἵνα ᾖ ἁγία καὶ ἄμωμος.
32Dette mysteriet er stort – eg talar om Kristus og kyrkja.
τὸ μυστήριον τοῦτο μέγα ἐστίν, ἐγὼ δὲ λέγω εἰς Χριστὸν καὶ εἰς τὴν ἐκκλησίαν.
7Lat oss gleda oss og jubla og gje han æra! For bryllaupet til Lammet er kome, og brura hans har gjort seg klar.
χαίρωμεν καὶ ⸀ἀγαλλιῶμεν, καὶ ⸀δώσομεν τὴν δόξαν αὐτῷ, ὅτι ἦλθεν ὁ γάμος τοῦ ἀρνίου, καὶ ἡ γυνὴ αὐτοῦ ἡτοίμασεν ἑαυτήν,
8Ho har fått lov til å kle seg i fint lin, skinande og reint.» – For det fine linet er dei rettferdige gjerningane til dei heilage.
καὶ ἐδόθη αὐτῇ ἵνα περιβάληται βύσσινον ⸀λαμπρὸν καθαρόν, τὸ γὰρ βύσσινον τὰ δικαιώματα τῶν ἁγίων ἐστίν.
2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand som ei brur som er pynta for sin brudgom.
καὶ τὴν πόλιν τὴν ἁγίαν Ἰερουσαλὴμ καινὴν εἶδον καταβαίνουσαν ἐκ τοῦ οὐρανοῦ ἀπὸ τοῦ θεοῦ, ἡτοιμασμένην ὡς νύμφην κεκοσμημένην τῷ ἀνδρὶ αὐτῆς.
9Og ein av dei sju englane som hadde dei sju skålene fylte med dei sju siste plagene, kom og tala til meg og sa: «Kom, eg skal visa deg brura, Lammets kone.»
Καὶ ἦλθεν εἷς ἐκ τῶν ἑπτὰ ἀγγέλων τῶν ἐχόντων τὰς ἑπτὰ φιάλας, ⸂τῶν γεμόντων⸃ τῶν ἑπτὰ πληγῶν τῶν ἐσχάτων, καὶ ἐλάλησεν μετʼ ἐμοῦ λέγων· Δεῦρο, δείξω σοι τὴν ⸂νύμφην τὴν γυναῖκα⸃ τοῦ ἀρνίου.