Tilgivelse
Tilgivelse står sentralt i evangeliet. Gud tilgir oss syndere fullstendig i Kristus, og kaller oss til å tilgi andre slik han har tilgitt oss. Tilgivelse bryter syndens lenker og setter både den som tilgir og den tilgitte fri.
Guds tilgivelse
Gud tilgir alle våre synder og kaster dem bort for alltid.
10Han handlar ikkje med oss etter syndene våre og gjev oss ikkje att etter skulda vår.
לֹ֣א כַ֭חֲטָאֵינוּ עָ֣שָׂה לָ֑נוּ וְלֹ֥א כַ֝עֲוֺנֹתֵ֗ינוּ גָּמַ֥ל עָלֵֽינוּ׃
11For så høgt som himmelen er over jorda, så stor er hans nåde mot dei som fryktar han.
כִּ֤י כִגְבֹ֣הַּ שָׁ֭מַיִם עַל־הָאָ֑רֶץ גָּבַ֥ר חַ֝סְדּ֗וֹ עַל־יְרֵאָֽיו׃
12Så langt som aust er frå vest, så langt har han fjerna våre brot frå oss.
כִּרְחֹ֣ק מִ֭זְרָח מִֽמַּֽעֲרָ֑ב הִֽרְחִ֥יק מִ֝מֶּ֗נּוּ אֶת־פְּשָׁעֵֽינוּ׃
9Dersom vi sannar syndene våre, er han trufast og rettferdig, så han tilgjev oss syndene og reinsar oss frå all urettferd.
ἐὰν ὁμολογῶμεν τὰς ἁμαρτίας ἡμῶν, πιστός ἐστιν καὶ δίκαιος ἵνα ἀφῇ ἡμῖν τὰς ἁμαρτίας καὶ καθαρίσῃ ἡμᾶς ἀπὸ πάσης ἀδικίας.
25Eg, ja eg er den som slettar ut brota dine for mi eiga skuld, og syndene dine vil eg ikkje minnast.
אָנֹכִ֨י אָנֹכִ֥י ה֛וּא מֹחֶ֥ה פְשָׁעֶ֖יךָ לְמַעֲנִ֑י וְחַטֹּאתֶ֖יךָ לֹ֥א אֶזְכֹּֽר׃
Tilgivelse gjennom Kristus
Det er gjennom Jesu blod vi har tilgivelse for syndene.
7I han har vi utløysinga ved blodet hans, tilgjeving for misstega våre, etter rikdomen av hans nåde,
ἐν ᾧ ἔχομεν τὴν ἀπολύτρωσιν διὰ τοῦ αἵματος αὐτοῦ, τὴν ἄφεσιν τῶν παραπτωμάτων, κατὰ ⸂τὸ πλοῦτος⸃ τῆς χάριτος αὐτοῦ
13Han har fria oss ut frå mørkrets makt og flytta oss over til riket åt den Son han elskar.
ὃς ἐρρύσατο ἡμᾶς ἐκ τῆς ἐξουσίας τοῦ σκότους καὶ μετέστησεν εἰς τὴν βασιλείαν τοῦ υἱοῦ τῆς ἀγάπης αὐτοῦ,
14I han har vi forløysinga, tilgjevinga for syndene.
ἐν ᾧ ἔχομεν τὴν ἀπολύτρωσιν, τὴν ἄφεσιν τῶν ἁμαρτιῶν·
22Etter lova vert nesten alt reinsa med blod, og utan at blod vert utrent, finst det inga tilgjeving.
καὶ σχεδὸν ἐν αἵματι πάντα καθαρίζεται κατὰ τὸν νόμον, καὶ χωρὶς αἱματεκχυσίας οὐ γίνεται ἄφεσις.
Kalt til å tilgi
Som tilgitte syndere er vi kalt til å tilgi andre.
31All bitterheit, sinne, raseri, skriking og vondord må leggjast bort frå dykk, saman med all vondskap.
πᾶσα πικρία καὶ θυμὸς καὶ ὀργὴ καὶ κραυγὴ καὶ βλασφημία ἀρθήτω ἀφʼ ὑμῶν σὺν πάσῃ κακίᾳ.
32Ver gode mot kvarandre, vis medkjensle og tilgjev kvarandre, liksom Gud i Kristus har tilgjeve dykk.
⸀γίνεσθε εἰς ἀλλήλους χρηστοί, εὔσπλαγχνοι, χαριζόμενοι ἑαυτοῖς καθὼς καὶ ὁ θεὸς ἐν Χριστῷ ἐχαρίσατο ⸀ὑμῖν.
13Ber over med kvarandre og tilgjev kvarandre om nokon har noko å klaga ein annan for. Liksom Herren har tilgjeve dykk, skal også de tilgje.
ἀνεχόμενοι ἀλλήλων καὶ χαριζόμενοι ἑαυτοῖς ἐάν τις πρός τινα ἔχῃ μομφήν· καθὼς καὶ ὁ ⸀κύριος ἐχαρίσατο ὑμῖν οὕτως καὶ ὑμεῖς·
14For om de tilgjev menneska misgjerningane deira, skal Far dykkar i himmelen òg tilgje dykk.
ἐὰν γὰρ ἀφῆτε τοῖς ἀνθρώποις τὰ παραπτώματα αὐτῶν, ἀφήσει καὶ ὑμῖν ὁ πατὴρ ὑμῶν ὁ οὐράνιος·
15Men om de ikkje tilgjev menneska, skal heller ikkje Far dykkar tilgje dykk misgjerningane dykkar.
ἐὰν δὲ μὴ ἀφῆτε τοῖς ⸀ἀνθρώποις, οὐδὲ ὁ πατὴρ ὑμῶν ἀφήσει τὰ παραπτώματα ὑμῶν.
Tilgi - igjen og igjen
Jesus kaller oss til ubegrenset tilgivelse.
21Då gjekk Peter fram og spurde: «Herre, kor mange gonger skal eg tilgje bror min når han syndar mot meg? Så mykje som sju gonger?»
Τότε προσελθὼν ⸂αὐτῷ ὁ Πέτρος εἶπεν⸃· Κύριε, ποσάκις ἁμαρτήσει εἰς ἐμὲ ὁ ἀδελφός μου καὶ ἀφήσω αὐτῷ; ἕως ἑπτάκις;
22Jesus svara: «Eg seier deg: Ikkje sju gonger, men sytti gonger sju.
λέγει αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς· Οὐ λέγω σοι ἕως ἑπτάκις ἀλλὰ ἕως ἑβδομηκοντάκις ἑπτά.
3Tak dykk i vare! Om bror din syndar, så tal han til rette, og om han vender om, så tilgjev han.
προσέχετε ἑαυτοῖς. ἐὰν ⸀ἁμάρτῃ ὁ ἀδελφός σου ἐπιτίμησον αὐτῷ, καὶ ἐὰν μετανοήσῃ ἄφες αὐτῷ·
4Og om han syndar mot deg sju gonger om dagen og sju gonger kjem tilbake til deg og seier: 'Eg vender om', så skal du tilgje han.»
καὶ ἐὰν ἑπτάκις τῆς ἡμέρας ⸀ἁμαρτήσῃ εἰς σὲ καὶ ⸀ἑπτάκις ἐπιστρέψῃ ⸂πρὸς σὲ⸃ λέγων· Μετανοῶ, ἀφήσεις αὐτῷ.
Den fortapte sønn
Lignelsen om den fortapte sønn viser Guds hjerte for tilgivelse.
20Og han stod opp og gjekk til far sin. Medan han endå var langt borte, fekk faren auge på han og vart fylt av medkjensle. Han sprang imot han, kasta seg om halsen hans og kyste han.
καὶ ἀναστὰς ἦλθεν πρὸς τὸν πατέρα ⸀ἑαυτοῦ. ἔτι δὲ αὐτοῦ μακρὰν ἀπέχοντος εἶδεν αὐτὸν ὁ πατὴρ αὐτοῦ καὶ ἐσπλαγχνίσθη καὶ δραμὼν ἐπέπεσεν ἐπὶ τὸν τράχηλον αὐτοῦ καὶ κατεφίλησεν αὐτόν.
21Sonen sa til han: 'Far, eg har synda mot himmelen og mot deg. Eg er ikkje lenger verdig å kallast son din.'
εἶπεν δὲ ⸂ὁ υἱὸς αὐτῷ⸃· Πάτερ, ἥμαρτον εἰς τὸν οὐρανὸν καὶ ἐνώπιόν σου, ⸀οὐκέτι εἰμὶ ἄξιος κληθῆναι υἱός ⸀σου.
22Men faren sa til tenarane sine: 'Skund dykk! Hent den finaste kappa og kle han i den, og gjev han ein ring på handa og sko på føtene.'
εἶπεν δὲ ὁ πατὴρ πρὸς τοὺς δούλους αὐτοῦ· ⸀Ταχὺ ⸀ἐξενέγκατε στολὴν τὴν πρώτην καὶ ἐνδύσατε αὐτόν, καὶ δότε δακτύλιον εἰς τὴν χεῖρα αὐτοῦ καὶ ὑποδήματα εἰς τοὺς πόδας,
23Og hent gjøkalven og slakt han, så vi kan eta og vera glade.
καὶ ⸀φέρετε τὸν μόσχον τὸν σιτευτόν, θύσατε, καὶ φαγόντες εὐφρανθῶμεν,
24For denne sonen min var død og har vorte levande att, han var bortkomen og er funnen.' Og dei byrja å festa.
ὅτι οὗτος ὁ υἱός μου νεκρὸς ἦν καὶ ἀνέζησεν, ⸂ἦν ἀπολωλὼς⸃ καὶ εὑρέθη. καὶ ἤρξαντο εὐφραίνεσθαι.