Ydmykhet
Ydmykhet er hjertets holdning som setter andre foran seg selv og anerkjenner sin avhengighet av Gud. Jesus er det ultimate eksempelet - han som var Gud, tok en tjeners skikkelse. Gud står de stolte imot, men gir nåde til de ydmyke.
Jesu eksempel
Jesus viste den største ydmykhet ved å bli menneske og tjener.
5Lat det same sinnelaget vera i dykk som òg var i Kristus Jesus:
τοῦτο ⸀φρονεῖτε ἐν ὑμῖν ὃ καὶ ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ,
6Han var i Guds skapnad, men rekna ikkje det å vera Gud lik som noko å halda fast på.
ὃς ἐν μορφῇ θεοῦ ὑπάρχων οὐχ ἁρπαγμὸν ἡγήσατο τὸ εἶναι ἴσα θεῷ,
7Nei, han tømde seg sjølv, tok ein tenars skapnad og vart menneske lik. Og då han i det ytre var funnen som eit menneske,
ἀλλὰ ἑαυτὸν ἐκένωσεν μορφὴν δούλου λαβών, ἐν ὁμοιώματι ἀνθρώπων γενόμενος· καὶ σχήματι εὑρεθεὶς ὡς ἄνθρωπος
8fornedra han seg sjølv og vart lydig til døden, ja, døden på krossen.
ἐταπείνωσεν ἑαυτὸν γενόμενος ὑπήκοος μέχρι θανάτου, θανάτου δὲ σταυροῦ·
28Kom til meg, alle de som slit og ber tunge bører, og eg vil gje dykk kvile.
Δεῦτε πρός με πάντες οἱ κοπιῶντες καὶ πεφορτισμένοι, κἀγὼ ἀναπαύσω ὑμᾶς.
29Ta åket mitt på dykk og lær av meg, for eg er mild og audmjuk av hjarte, og de skal finna kvile for sjelene dykkar.
ἄρατε τὸν ζυγόν μου ἐφʼ ὑμᾶς καὶ μάθετε ἀπʼ ἐμοῦ, ὅτι πραΰς εἰμι καὶ ταπεινὸς τῇ καρδίᾳ, καὶ εὑρήσετε ἀνάπαυσιν ταῖς ψυχαῖς ὑμῶν·
12Då han hadde vaska føtene deira og teke på seg kleda att og lagt seg til bords, sa han til dei: «Forstår de kva eg har gjort for dykk?»
Ὅτε οὖν ἔνιψεν τοὺς πόδας αὐτῶν ⸀καὶ ἔλαβεν τὰ ἱμάτια αὐτοῦ ⸂καὶ ἀνέπεσεν⸃, πάλιν εἶπεν αὐτοῖς· Γινώσκετε τί πεποίηκα ὑμῖν;
14Når no eg, Herren og Meisteren, har vaska føtene dykkar, då skal de òg vaska føtene til kvarandre.
εἰ οὖν ἐγὼ ἔνιψα ὑμῶν τοὺς πόδας ὁ κύριος καὶ ὁ διδάσκαλος, καὶ ὑμεῖς ὀφείλετε ἀλλήλων νίπτειν τοὺς πόδας·
15Eg har gjeve dykk eit føredøme, så de skal gjera slik eg har gjort for dykk.
ὑπόδειγμα γὰρ ἔδωκα ὑμῖν ἵνα καθὼς ἐγὼ ἐποίησα ὑμῖν καὶ ὑμεῖς ποιῆτε.
Gud opphøyer de ydmyke
Den som ydmyker seg, skal opphøyes av Gud.
6Men han gjev større nåde. Difor seier Skrifta: Gud står dei stolte imot, men dei audmjuke gjev han nåde.
μείζονα δὲ δίδωσιν χάριν· διὸ λέγει· Ὁ θεὸς ὑπερηφάνοις ἀντιτάσσεται ταπεινοῖς δὲ δίδωσιν χάριν.
10Audmjuk dykk for Herren, så skal han opphøgja dykk.
ταπεινώθητε ἐνώπιον ⸀κυρίου, καὶ ὑψώσει ὑμᾶς.
5Like eins, de unge: Underordna dykk under dei eldste. Og alle skal kle seg i audmjukskap mot kvarandre, for Gud står dei stolte imot, men dei audmjuke gjev han nåde.
ὁμοίως, νεώτεροι, ὑποτάγητε πρεσβυτέροις. πάντες δὲ ⸀ἀλλήλοις τὴν ταπεινοφροσύνην ἐγκομβώσασθε, ὅτι Ὁ θεὸς ὑπερηφάνοις ἀντιτάσσεται ταπεινοῖς δὲ δίδωσιν χάριν.
6Audmjuk dykk då under Guds mektige hand, så han kan opphøgja dykk når tida er inne.
Ταπεινώθητε οὖν ὑπὸ τὴν κραταιὰν χεῖρα τοῦ θεοῦ, ἵνα ὑμᾶς ὑψώσῃ ἐν καιρῷ,
12Den som opphøgjer seg sjølv, skal bli audmjuka, og den som audmjukar seg sjølv, skal bli opphøgd.
ὅστις δὲ ὑψώσει ἑαυτὸν ταπεινωθήσεται, καὶ ὅστις ταπεινώσει ἑαυτὸν ⸀ὑψωθήσεται.
Ydmykhet mot andre
Vi kalles til å sette andre høyere enn oss selv.
3Gjer ikkje noko av sjølvhevding eller tom æresjuke, men ver audmjuke og set andre høgare enn dykk sjølve.
μηδὲν κατʼ ἐριθείαν ⸂μηδὲ κατὰ⸃ κενοδοξίαν, ἀλλὰ τῇ ταπεινοφροσύνῃ ἀλλήλους ἡγούμενοι ὑπερέχοντας ἑαυτῶν,
4Tenk ikkje berre på dykkar eige beste, men også på det som er best for andre.
μὴ τὰ ἑαυτῶν ⸀ἕκαστοι ⸀σκοποῦντες, ἀλλὰ καὶ τὰ ἑτέρων ⸁ἕκαστοι.
3Ved den nåden som er gjeven meg, seier eg til kvar og ein av dykk: Tenk ikkje høgare om deg sjølv enn du bør tenkja, men tenk fornuftig, etter det målet av tru som Gud har gjeve kvar enkelt.
Λέγω γὰρ διὰ τῆς χάριτος τῆς δοθείσης μοι παντὶ τῷ ὄντι ἐν ὑμῖν μὴ ὑπερφρονεῖν παρʼ ὃ δεῖ φρονεῖν, ἀλλὰ φρονεῖν εἰς τὸ σωφρονεῖν, ἑκάστῳ ὡς ὁ θεὸς ἐμέρισεν μέτρον πίστεως.
10Ver hjartevarne mot kvarandre i syskenkjærleik. Kappast om å visa kvarandre ære.
τῇ φιλαδελφίᾳ εἰς ἀλλήλους φιλόστοργοι, τῇ τιμῇ ἀλλήλους προηγούμενοι,
16Ha same hug mot kvarandre. Trakt ikkje etter det høge, men hald dykk gjerne til det låge. Ver ikkje sjølvkloke.
τὸ αὐτὸ εἰς ἀλλήλους φρονοῦντες, μὴ τὰ ὑψηλὰ φρονοῦντες ἀλλὰ τοῖς ταπεινοῖς συναπαγόμενοι. μὴ γίνεσθε φρόνιμοι παρʼ ἑαυτοῖς.
2Ver audmjuke og milde på alle vis, ver tolmodige og ber over med kvarandre i kjærleik.
μετὰ πάσης ταπεινοφροσύνης καὶ πραΰτητος, μετὰ μακροθυμίας, ἀνεχόμενοι ἀλλήλων ἐν ἀγάπῃ,
Ydmykhet i tjeneste
Den største blant dere skal være alles tjener.
26Men slik skal det ikkje vera mellom dykk. Den som vil vera stor mellom dykk, skal vera tenaren dykkar,
οὐχ οὕτως ⸀ἔσται ἐν ὑμῖν· ἀλλʼ ὃς ⸀ἂν θέλῃ ἐν ὑμῖν μέγας γενέσθαι ἔσται ὑμῶν διάκονος,
27og den som vil vera den første mellom dykk, skal vera slaven dykkar.
καὶ ὃς ⸀ἂν θέλῃ ἐν ὑμῖν εἶναι πρῶτος ⸀ἔσται ὑμῶν δοῦλος·
28For Menneskesonen kom ikkje for å la seg tena, men for å tena og gje livet sitt som løysepenge for mange.»
ὥσπερ ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου οὐκ ἦλθεν διακονηθῆναι ἀλλὰ διακονῆσαι καὶ δοῦναι τὴν ψυχὴν αὐτοῦ λύτρον ἀντὶ πολλῶν.
35Då sette han seg ned, kalla dei tolv til seg og sa til dei: «Om nokon vil vera den første, må han vera den siste av alle og tenar for alle.»
καὶ καθίσας ἐφώνησεν τοὺς δώδεκα καὶ λέγει αὐτοῖς· Εἴ τις θέλει πρῶτος εἶναι ἔσται πάντων ἔσχατος καὶ πάντων διάκονος.
26Men slik skal det ikkje vera med dykk. Den største mellom dykk skal vera som den yngste, og leiaren skal vera som ein tenar.
ὑμεῖς δὲ οὐχ οὕτως, ἀλλʼ ὁ μείζων ἐν ὑμῖν ⸀γινέσθω ὡς ὁ νεώτερος, καὶ ὁ ἡγούμενος ὡς ὁ διακονῶν·
27For kven er størst, den som sit til bords eller den som tener? Er det ikkje den som sit til bords? Men eg er midt iblant dykk som ein tenar.
τίς γὰρ μείζων, ὁ ἀνακείμενος ἢ ὁ διακονῶν; οὐχὶ ὁ ἀνακείμενος; ἐγὼ δὲ ⸂ἐν μέσῳ ὑμῶν εἰμι⸃ ὡς ὁ διακονῶν.
Ydmykhetens velsignelser
Ydmykhet fører til visdom, ære og liv.
4Løna for audmjukskap og frykt for Herren er rikdom, ære og liv.
עֵ֣קֶב עֲ֭נָוָה יִרְאַ֣ת יְהוָ֑ה עֹ֖שֶׁר וְכָב֣וֹד וְחַיִּֽים׃
2Når hovmod kjem, følgjer skam, men hjå dei audmjuke er visdom.
בָּֽא־זָ֭דוֹן וַיָּבֹ֣א קָל֑וֹן וְֽאֶת־צְנוּעִ֥ים חָכְמָֽה׃
11På den dagen skal du ikkje lenger skjemmast over alle dine gjerningar som du sette deg opp mot meg med. For då vil eg fjerna frå deg dei som jublar i hovmod, og du skal ikkje lenger vera stolt på mitt heilage fjell.
בַּיּ֣וֹם הַה֗וּא לֹ֤א תֵב֙וֹשִׁי֙ מִכֹּ֣ל עֲלִילֹתַ֔יִךְ אֲשֶׁ֥ר פָּשַׁ֖עַתְּ בִּ֑י כִּי־אָ֣ז ׀ אָסִ֣יר מִקִּרְבֵּ֗ךְ עַלִּיזֵי֙ גַּאֲוָתֵ֔ךְ וְלֹֽא־תוֹסִ֧פִי לְגָבְהָ֛ה ע֖וֹד בְּהַ֥ר קָדְשִֽׁי׃
12Eg vil la det vera att i deg eit folk som er audmjukt og ringe, og dei skal søkja tilflukt i Herrens namn.
וְהִשְׁאַרְתִּ֣י בְקִרְבֵּ֔ךְ עַ֥ם עָנִ֖י וָדָ֑ל וְחָס֖וּ בְּשֵׁ֥ם יְהוָֽה׃