OrdspråkeneKapittel 12

Den som elskar rettleiing, elskar kunnskap, men den som hatar tilrettevising, er uforstandig.
אֹהֵ֣ב מ֭וּסָר אֹ֣הֵֽב דָּ֑עַת וְשֹׂנֵ֖א תוֹכַ֣חַת בָּֽעַר׃ ‬
Ein god mann vinn velvilje hos Herren, men ein som legg vonde planar, dømer han skuldig.
ט֗וֹב יָפִ֣יק רָ֭צוֹן מֵיְהוָ֑ה וְאִ֖ישׁ מְזִמּ֣וֹת יַרְשִֽׁיעַ׃ ‬
Ingen får fotfeste ved vondskap, men rota til dei rettferdige skal ikkje rokkast.
לֹא־יִכּ֣וֹן אָדָ֣ם בְּרֶ֑שַׁע וְשֹׁ֥רֶשׁ צַ֝דִּיקִ֗ים בַּל־יִמּֽוֹט׃ ‬
Ei dugande kone er ei krone for mannen sin, men ei som valdar skam, er som rotne i beina hans.
אֵֽשֶׁת־חַ֭יִל עֲטֶ֣רֶת בַּעְלָ֑הּ וּכְרָקָ֖ב בְּעַצְמוֹתָ֣יו מְבִישָֽׁה׃ ‬
Tankane til dei rettferdige er rette, men råda frå dei ugudelege er svik.
מַחְשְׁב֣וֹת צַדִּיקִ֣ים מִשְׁפָּ֑ט תַּחְבֻּל֖וֹת רְשָׁעִ֣ים מִרְמָֽה׃ ‬
Orda til dei ugudelege er eit bakhaldsangrep for blod, men munnen til dei rettvise bergar dei.
דִּבְרֵ֣י רְשָׁעִ֣ים אֱרָב־דָּ֑ם וּפִ֥י יְ֝שָׁרִ֗ים יַצִּילֵֽם׃ ‬
Dei ugudelege vert styrta og er ikkje meir, men huset til dei rettferdige står fast.
הָפ֣וֹךְ רְשָׁעִ֣ים וְאֵינָ֑ם וּבֵ֖ית צַדִּיקִ֣ים יַעֲמֹֽד׃ ‬
Ein mann vert rosa etter vitet sitt, men den som har eit forvrengt hjarte, vert forakta.
לְֽפִי־שִׂ֭כְלוֹ יְהֻלַּל־אִ֑ישׁ וְנַעֲוֵה־לֵ֝֗ב יִהְיֶ֥ה לָבֽוּז׃ ‬
Betre å vera lite akta, men ha ein tenar, enn å gjera seg stor og mangla brød.
ט֣וֹב נִ֭קְלֶה וְעֶ֣בֶד ל֑וֹ מִ֝מְּתַכַּבֵּ֗ד וַחֲסַר־לָֽחֶם׃ ‬
Den rettferdige tek seg av dyra sine, men sjølv medkjensla til dei ugudelege er grufull.
יוֹדֵ֣עַ צַ֭דִּיק נֶ֣פֶשׁ בְּהֶמְתּ֑וֹ וְֽרַחֲמֵ֥י רְ֝שָׁעִ֗ים אַכְזָרִֽי׃ ‬
Den som dyrkar jorda si, får nok brød, men den som jagar etter tomme ting, manglar vit.
עֹבֵ֣ד אַ֭דְמָתוֹ יִֽשְׂבַּֽע־לָ֑חֶם וּמְרַדֵּ֖ף רֵיקִ֣ים חֲסַר־לֵֽב׃ ‬
Den ugudelege trår etter bytet til vonde menn, men rota til dei rettferdige ber frukt.
חָמַ֣ד רָ֭שָׁע מְצ֣וֹד רָעִ֑ים וְשֹׁ֖רֶשׁ צַדִּיקִ֣ים יִתֵּֽן׃ ‬
I leppesynd ligg ei vond snare, men den rettferdige slepp ut or trengsla.
בְּפֶ֣שַׁע שְׂ֭פָתַיִם מוֹקֵ֣שׁ רָ֑ע וַיֵּצֵ֖א מִצָּרָ֣ה צַדִּֽיק׃ ‬
Av frukta frå munnen sin vert ein mann metta med godt, og det hendene hans gjer, kjem attende til han.
מִפְּרִ֣י פִי־אִ֭ישׁ יִשְׂבַּע־ט֑וֹב וּגְמ֥וּל יְדֵי־אָ֝דָ֗ם *ישוב **יָשִׁ֥יב לֽוֹ׃ ‬
Dåren meiner vegen hans er rett, men den som er vis, lyttar til råd.
דֶּ֣רֶךְ אֱ֭וִיל יָשָׁ֣ר בְּעֵינָ֑יו וְשֹׁמֵ֖עַ לְעֵצָ֣ה חָכָֽם׃ ‬
Dåren viser sinnet sitt med ein gong, men den kloke løyner skam.
אֱוִ֗יל בַּ֭יּוֹם יִוָּדַ֣ע כַּעְס֑וֹ וְכֹסֶ֖ה קָל֣וֹן עָרֽוּם׃ ‬
Den som talar sanning, legg fram det som er rett, men eit falskt vitne talar svik.
יָפִ֣יחַ אֱ֭מוּנָה יַגִּ֣יד צֶ֑דֶק וְעֵ֖ד שְׁקָרִ֣ים מִרְמָֽה׃ ‬
Det finst dei som talar tankelaust, som sverdstøyt, men tunga til dei vise lækjer.
יֵ֣שׁ בּ֭וֹטֶה כְּמַדְקְר֣וֹת חָ֑רֶב וּלְשׁ֖וֹן חֲכָמִ֣ים מַרְפֵּֽא׃ ‬
Sannferdige lepper varer til evig tid, men ei løgnaktig tunge varer berre eit augeblink.
שְֽׂפַת־אֱ֭מֶת תִּכּ֣וֹן לָעַ֑ד וְעַד־אַ֝רְגִּ֗יעָה לְשׁ֣וֹן שָֽׁקֶר׃ ‬
Svik er i hjartet til dei som planlegg vondt, men dei som rår til fred, har glede.
מִ֭רְמָה בְּלֶב־חֹ֣רְשֵׁי רָ֑ע וּֽלְיֹעֲצֵ֖י שָׁל֣וֹם שִׂמְחָֽה׃ ‬
Inga ulukke råkar den rettferdige, men dei ugudelege er fulle av vondt.
לֹא־יְאֻנֶּ֣ה לַצַּדִּ֣יק כָּל־אָ֑וֶן וּ֝רְשָׁעִ֗ים מָ֣לְאוּ רָֽע׃ ‬
Løgnaktige lepper er ein styggedom for Herren, men dei som handlar trufast, er til glede for han.
תּוֹעֲבַ֣ת יְ֭הוָה שִׂפְתֵי־שָׁ֑קֶר וְעֹשֵׂ֖י אֱמוּנָ֣ה רְצוֹנֽוֹ׃ ‬
Ein klok mann held kunnskapen løynd, men hjartet til dårar ropar ut dårskap.
אָדָ֣ם עָ֭רוּם כֹּ֣סֶה דָּ֑עַת וְלֵ֥ב כְּ֝סִילִ֗ים יִקְרָ֥א אִוֶּֽלֶת׃ ‬
Flittige hender skal herska, men den late må gjera tvangsarbeid.
יַד־חָרוּצִ֥ים תִּמְשׁ֑וֹל ו֝רְמִיָּ֗ה תִּהְיֶ֥ה לָמַֽס׃ ‬
Uro i hjartet tyng ein mann ned, men eit godt ord gjer han glad.
דְּאָגָ֣ה בְלֶב־אִ֣ישׁ יַשְׁחֶ֑נָּה וְדָבָ֖ר ט֣וֹב יְשַׂמְּחֶֽנָּה׃ ‬
Den rettferdige undersøkjer vegen sin nøye, men vegen til dei ugudelege fører dei vill.
יָתֵ֣ר מֵרֵעֵ֣הוּ צַדִּ֑יק וְדֶ֖רֶךְ רְשָׁעִ֣ים תַּתְעֵֽם׃ ‬
Den svikefulle steikjer ikkje viltet sitt, men rikdomen til den flittige er kostbar.
לֹא־יַחֲרֹ֣ךְ רְמִיָּ֣ה צֵיד֑וֹ וְהוֹן־אָדָ֖ם יָקָ֣ר חָרֽוּץ׃ ‬
På rettferds veg er det liv, og på den stigen er det ikkje død.
בְּאֹֽרַח־צְדָקָ֥ה חַיִּ֑ים וְדֶ֖רֶךְ נְתִיבָ֣ה אַל־מָֽוֶת׃ ‬