OrdspråkeneKapittel 12

Den som elsker veiledning, elsker kunnskap, men den som hater irettesettelse, er dum.
אֹהֵ֣ב מ֭וּסָר אֹ֣הֵֽב דָּ֑עַת וְשֹׂנֵ֖א תוֹכַ֣חַת בָּֽעַר׃ ‬
En god mann får velvilje fra Herren, men en mann med onde planer dømmer han skyldig.
ט֗וֹב יָפִ֣יק רָ֭צוֹן מֵיְהוָ֑ה וְאִ֖ישׁ מְזִמּ֣וֹת יַרְשִֽׁיעַ׃ ‬
Et menneske står ikke fast ved ondskap, men de rettferdiges rot skal ikke rokkes.
לֹא־יִכּ֣וֹן אָדָ֣ם בְּרֶ֑שַׁע וְשֹׁ֥רֶשׁ צַ֝דִּיקִ֗ים בַּל־יִמּֽוֹט׃ ‬
En dyktig kvinne er sin manns krone, men en som gjør ham til skamme, er som råte i hans knokler.
אֵֽשֶׁת־חַ֭יִל עֲטֶ֣רֶת בַּעְלָ֑הּ וּכְרָקָ֖ב בְּעַצְמוֹתָ֣יו מְבִישָֽׁה׃ ‬
De rettferdiges tanker er rettskafne, de ugudeliges råd er svik.
מַחְשְׁב֣וֹת צַדִּיקִ֣ים מִשְׁפָּ֑ט תַּחְבֻּל֖וֹת רְשָׁעִ֣ים מִרְמָֽה׃ ‬
De ugudeliges ord er et bakhold for blod, men de oppriktiges munn redder dem.
דִּבְרֵ֣י רְשָׁעִ֣ים אֱרָב־דָּ֑ם וּפִ֥י יְ֝שָׁרִ֗ים יַצִּילֵֽם׃ ‬
De ugudelige styrtes og er ikke mer, men de rettferdiges hus blir stående.
הָפ֣וֹךְ רְשָׁעִ֣ים וְאֵינָ֑ם וּבֵ֖ית צַדִּיקִ֣ים יַעֲמֹֽד׃ ‬
En mann prises etter sin forstand, men den med forvrengt sinn blir foraktet.
לְֽפִי־שִׂ֭כְלוֹ יְהֻלַּל־אִ֑ישׁ וְנַעֲוֵה־לֵ֝֗ב יִהְיֶ֥ה לָבֽוּז׃ ‬
Bedre å være ringeaktet og ha en tjener, enn å skryte av seg selv og mangle brød.
ט֣וֹב נִ֭קְלֶה וְעֶ֣בֶד ל֑וֹ מִ֝מְּתַכַּבֵּ֗ד וַחֲסַר־לָֽחֶם׃ ‬
En rettferdig kjenner sitt dyrs behov, men de ugudeliges barmhjertighet er grusom.
יוֹדֵ֣עַ צַ֭דִּיק נֶ֣פֶשׁ בְּהֶמְתּ֑וֹ וְֽרַחֲמֵ֥י רְ֝שָׁעִ֗ים אַכְזָרִֽי׃ ‬
Den som dyrker sin jord, får nok brød, men den som jager etter tomhet, mangler forstand.
עֹבֵ֣ד אַ֭דְמָתוֹ יִֽשְׂבַּֽע־לָ֑חֶם וּמְרַדֵּ֖ף רֵיקִ֣ים חֲסַר־לֵֽב׃ ‬
Den ugudelige begjærer de ondes bytte, men de rettferdiges rot gir frukt.
חָמַ֣ד רָ֭שָׁע מְצ֣וֹד רָעִ֑ים וְשֹׁ֖רֶשׁ צַדִּיקִ֣ים יִתֵּֽן׃ ‬
I leppenes synd er en ond snare, men den rettferdige slipper ut av trengselen.
בְּפֶ֣שַׁע שְׂ֭פָתַיִם מוֹקֵ֣שׁ רָ֑ע וַיֵּצֵ֖א מִצָּרָ֣ה צַדִּֽיק׃ ‬
Av munnens frukt mettes en mann med godt, og det et menneskes hender gjør, får han tilbake.
מִפְּרִ֣י פִי־אִ֭ישׁ יִשְׂבַּע־ט֑וֹב וּגְמ֥וּל יְדֵי־אָ֝דָ֗ם *ישוב **יָשִׁ֥יב לֽוֹ׃ ‬
Dårens vei er rett i hans egne øyne, men den som lytter til råd, er vis.
דֶּ֣רֶךְ אֱ֭וִיל יָשָׁ֣ר בְּעֵינָ֑יו וְשֹׁמֵ֖עַ לְעֵצָ֣ה חָכָֽם׃ ‬
Dårens sinne merkes straks, men den kloke skjuler fornærmelsen.
אֱוִ֗יל בַּ֭יּוֹם יִוָּדַ֣ע כַּעְס֑וֹ וְכֹסֶ֖ה קָל֣וֹן עָרֽוּם׃ ‬
Den som taler sannhet, vitner rettferdig, men et falskt vitne taler svik.
יָפִ֣יחַ אֱ֭מוּנָה יַגִּ֣יד צֶ֑דֶק וְעֵ֖ד שְׁקָרִ֣ים מִרְמָֽה׃ ‬
Den som taler tankeløst, sårer som sverdstikk, men de vises tunge leger.
יֵ֣שׁ בּ֭וֹטֶה כְּמַדְקְר֣וֹת חָ֑רֶב וּלְשׁ֖וֹן חֲכָמִ֣ים מַרְפֵּֽא׃ ‬
Sannferdige lepper består for evig, men løgntungen bare et øyeblikk.
שְֽׂפַת־אֱ֭מֶת תִּכּ֣וֹן לָעַ֑ד וְעַד־אַ֝רְגִּ֗יעָה לְשׁ֣וֹן שָֽׁקֶר׃ ‬
Svik er i hjertet til dem som planlegger ondt, men de som gir råd til fred, har glede.
מִ֭רְמָה בְּלֶב־חֹ֣רְשֵׁי רָ֑ע וּֽלְיֹעֲצֵ֖י שָׁל֣וֹם שִׂמְחָֽה׃ ‬
Ingen ulykke rammer den rettferdige, men de ugudelige fylles av ondskap.
לֹא־יְאֻנֶּ֣ה לַצַּדִּ֣יק כָּל־אָ֑וֶן וּ֝רְשָׁעִ֗ים מָ֣לְאוּ רָֽע׃ ‬
Løgnaktige lepper er en styggedom for Herren, men de som handler i trofasthet, er til behag for ham.
תּוֹעֲבַ֣ת יְ֭הוָה שִׂפְתֵי־שָׁ֑קֶר וְעֹשֵׂ֖י אֱמוּנָ֣ה רְצוֹנֽוֹ׃ ‬
Et klokt menneske skjuler sin kunnskap, men dårenes hjerte roper ut sin dårskap.
אָדָ֣ם עָ֭רוּם כֹּ֣סֶה דָּ֑עַת וְלֵ֥ב כְּ֝סִילִ֗ים יִקְרָ֥א אִוֶּֽלֶת׃ ‬
Flittige hender skal herske, men latskap fører til tvangsarbeid.
יַד־חָרוּצִ֥ים תִּמְשׁ֑וֹל ו֝רְמִיָּ֗ה תִּהְיֶ֥ה לָמַֽס׃ ‬
Bekymring i et menneskes hjerte tynger det ned, men et godt ord gjør det glad.
דְּאָגָ֣ה בְלֶב־אִ֣ישׁ יַשְׁחֶ֑נָּה וְדָבָ֖ר ט֣וֹב יְשַׂמְּחֶֽנָּה׃ ‬
Den rettferdige utforsker veien for sin neste, men de ugudeliges vei fører dem vill.
יָתֵ֣ר מֵרֵעֵ֣הוּ צַדִּ֑יק וְדֶ֖רֶךְ רְשָׁעִ֣ים תַּתְעֵֽם׃ ‬
Den bedragelige steker ikke sitt vilt, men den flittiges rikdom er verdifull.
לֹא־יַחֲרֹ֣ךְ רְמִיָּ֣ה צֵיד֑וֹ וְהוֹן־אָדָ֖ם יָקָ֣ר חָרֽוּץ׃ ‬
På rettferdighetens sti er liv, og på dens vei er det ingen død.
בְּאֹֽרַח־צְדָקָ֥ה חַיִּ֑ים וְדֶ֖רֶךְ נְתִיבָ֣ה אַל־מָֽוֶת׃ ‬