Abel
Den første martyren
Abel var den andre sønnen til Adam og Eva, og den første som ifølge den bibelske fortellingen ble myrdet – drept av sin egen bror Kain. Som sauegjeter bar han fram et offer av de førstefødte fra flokken med fettet, og Gud så med velvilje på offeret hans, til forskjell fra Kains offer. Abels rettferdighet og tro gjør ham til en nøkkelfigur gjennom hele Skriften: Jesus kaller ham 'den rettferdige Abel' (Matt 23:35) og peker på ham som den første i rekken av rettferdige martyrer. Hebreerbrevet fremhever ham som et forbilde på tro, en som fremdeles taler gjennom sin tro selv etter døden (Hebr 11:4). Hans blod ropte fra jorden om rettferdighet – et rop som i kristen teologi peker frem mot Kristi blod, som taler om nåde og forsoning.
Familie
Nøkkelhendelser
Fødselen
Eva fødte Abel som den andre sønnen. Han ble sauegjeter mens broren Kain ble jordbruker.
Det velkomne offeret
Abel bar fram de førstefødte av sauene sine med fettet, og Gud så med velvilje på hans offer, mens han ikke så med velvilje på Kains offer.
Drept av Kain
Kain ble sjalu og lokket Abel ut på marken hvor han drepte ham – det første mordet i den bibelske fortellingen.
Blodet roper fra jorden
Gud konfronterte Kain og sa at Abels blod ropte til ham fra jorden. Kain ble forbannet bort fra den åkerjorden som hadde åpnet munnen for å ta imot Abels blod.
Troens forbilde
Hebreerbrevet fremhever at Abel ved tro bar fram et bedre offer enn Kain, og at han gjennom dette fikk vitnesbyrd om at han var rettferdig. Han taler fremdeles gjennom sin tro, selv om han er død.
Den rettferdige Abel
Jesus omtaler Abel som 'den rettferdige Abel' og plasserer ham som den første i rekken av rettferdige som ble drept, fra Abel til Sakarja, sønn av Barakhja.
*
Den greske konstruksjonen «ὅπως ἔλθῃ ἐφʼ ὑμᾶς» uttrykker en hensikt eller et resultat: «for at ... skal komme over dere». Oversettelsen bruker «slik skal ... komme over dere» for å beholde forbindelsen til foregående vers og gjøre resultatet tydelig på norsk. Et alternativ kunne være «for at alt rettferdig blod ... skal komme over dere», som ligger nærmere den greske formålskonstruksjonen.
Uttrykket «πᾶν αἷμα δίκαιον ἐκχυννόμενον ἐπὶ τῆς γῆς» bruker et presens partisipp (ἐκχυννόμενον) som her har en tidløs eller generell betydning: «alt rettferdig blod som er (blitt) utøst på jorden». Konstruksjonen «ἔλθῃ ἐφʼ ὑμᾶς» (konjunktiv aorist) med ὅπως danner en formålssetning.
Identiteten til «Sakarja, Barakjas sønn» er omdiskutert. Mange forskere knytter ham til presten Sakarja i 2 Krøn 24,20–22, som ble drept i tempelgården – men denne Sakarja kalles sønn av Jojada, ikke Barakjas. En mulig forklaring er at Jojada var bestefar eller at Barakja var et alternativt navn. Profeten Sakarja (Sak 1,1) var sønn av Berekja, men hans død er ikke beskrevet i GT. Noen mener Jesus nevner Abel (Første Mosebok) og Sakarja (Andre Krønikebok) for å dekke hele den hebraiske bibelens kanoniske spenn fra første til siste bok.
Abel nevnes som det første uskyldige blodofferet i Bibelen (1 Mos 4,8). Sakarja, som ble drept mellom tempelet og alteret, tilhører sannsynligvis beretningen i 2 Krøn 24,20–22, der kong Joas lot presten Sakarja steine i forgården. Plasseringen «mellom tempelet og alteret» tilsvarer området mellom selve helligdommen (ναός) og brennofferalteret i forgården.
Noen håndskrifter (bl.a. minuskel 13-familien) utelater «υἱοῦ Βαραχίου» (Barakjas sønn), muligens for å harmonisere med 2 Krøn 24,20 der Sakarja kalles sønn av Jojada. De fleste og beste manuskriptene inkluderer imidlertid dette uttrykket.