Skapelsendet første mennesketforvalter av Edens hagenavngiver av dyrenePatriarkstammefar til menneskehetentypologisk motbilde til Kristus930 år (1 Mos 5:5)
Som det første mennesket inntar Adam en unik plass i den bibelske fortellingen. Formet av jordens støv og gitt livsånde direkte av Gud (1 Mos 2:7), ble han satt til å forvalte Edens hage, gi navn til dyrene og leve i nært fellesskap med sin skaper. Da han og Eva brøt Guds bud ved å spise av kunnskapens tre, ble de drevet ut av hagen – en hendelse som innledet syndens og dødens herredømme over menneskeheten (1 Mos 3). Adams rolle strekker seg langt utover 1. Mosebok: som hele menneskeslektens stamfar og den som bragte synden inn i verden, står han i nytestamentlig teologi som det store motbildet til Jesus Kristus. Der den første Adam bragte fall og død, bragte den siste Adam – Kristus – rettferdighet, forsoning og evig liv (Rom 5:12–21; 1 Kor 15:22,45).
Gud plasserte Adam i Edens hage for å dyrke og vokte den. Han fikk frihet til å spise av alle trær, men ble advart mot å spise av treet til kunnskap om godt og ondt – den dagen ville han dø.
Gud førte alle markens dyr og himmelens fugler til Adam for at han skulle gi dem navn. I denne prosessen ble det tydelig at ingen av skapningene var en passende medhjelp for ham.
19Herren Gud formet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og førte dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem. Det navnet mennesket ga hver levende skapning, det ble dens navn.
20Mennesket ga navn til alt feet, til fuglene under himmelen og til alle dyr på marken. Men for seg selv fant mennesket ingen hjelper som svarte til ham.
Gud lot Adam falle i dyp søvn, tok et ribben fra hans side og formet kvinnen. Da Adam så henne, utbrøt han: 'Dette er ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt.'
Slangen fristet Eva til å spise av den forbudte frukten, og hun ga også til Adam, som spiste. Deres øyne ble åpnet, de innså sin nakenhet, og Gud konfronterte dem med konsekvensene: smerte, strev og til sist døden. De ble drevet ut av Edens hage.
1Slangen var listigere enn alle markens dyr som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av alle trærne i hagen?»
6Kvinnen så at treet var godt å spise av, at det var en fryd for øynene, og at treet var attråverdig fordi det ga visdom. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var hos henne, og han spiste.
17Og til Adam sa han: «Fordi du lyttet til din kone og spiste av treet jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du næres av den alle dine livs dager.
19Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.»