LukasKapittel 11

Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Herrens bønnML

Matteus har den lengre versjonen som brukes liturgisk.

9Slik skal dere da be: Vår Far i himmelen! La ditt navn holdes hellig.

10La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.

11Gi oss i dag vårt daglige brød.

12Og forlat oss vår skyld, slik vi også har forlatt våre skyldnere.

13Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.

Lukas(du leser)

2Han sa til dem: «Når dere ber, skal dere si: Far, la ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme.

3Gi oss hver dag vårt daglige brød.

4Og tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss. Og led oss ikke inn i fristelse.»

En gang var han et sted og ba. Da han var ferdig, sa en av disiplene til ham: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine disipler.»
Han sa til dem: «Når dere ber, skal dere si: Far, la ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme.
Gi oss hver dag vårt daglige brød.
Og tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss. Og led oss ikke inn i fristelse.»
Så sa han til dem: «Om en av dere har en venn og går til ham midt på natten og sier: 'Venn, lån meg tre brød,
for en venn av meg er kommet til meg etter en reise, og jeg har ikke noe å sette fram for ham' –
skulle da han der inne svare: 'Ikke mas på meg! Døren er allerede låst, og barna mine ligger sammen med meg. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.'
Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er hans venn, vil han stå opp på grunn av hans pågåenhet og gi ham alt han trenger.
Og jeg sier dere: Be, og dere skal få. Let, og dere skal finne. Bank på, og det skal lukkes opp for dere.
For hver den som ber, får. Den som leter, finner. Og for den som banker på, skal det lukkes opp.
Hvem av dere fedre vil gi sønnen sin en slange når han ber om en fisk?
Eller gi ham en skorpion når han ber om et egg?
Når da dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi Den hellige ånd til dem som ber ham!
Han drev ut en demon som gjorde stum. Da demonen hadde fart ut, begynte den stumme å tale, og folkemengden undret seg.
Men noen av dem sa: «Det er ved Beelsebul, herskeren over de onde åndene, han driver ut de onde åndene.»
Andre ville sette ham på prøve og krevde et tegn fra himmelen av ham.
Men han visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hvert rike som er kommet i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus.
Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da riket hans bli stående? Dere sier jo at jeg driver ut de onde åndene ved Beelsebul.
Men om jeg driver ut de onde åndene ved Beelsebul, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal de være deres dommere.
Men om det er med Guds finger jeg driver ut de onde åndene, da har jo Guds rike nådd fram til dere.
Når en sterk mann med full rustning vokter sin egen gård, får det han eier, være i fred.
Men når en som er sterkere, kommer over ham og overvinner ham, tar han fra ham rustningen han stolte på, og fordeler byttet.
Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, sprer.
Når den urene ånden farer ut av et menneske, flakker den gjennom tørre trakter og leter etter et hvilested. Når den ikke finner det, sier den: 'Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg dro ut fra.'
Da går den av sted og tar med seg sju andre ånder som er verre enn den selv. De flytter inn og slår seg ned der, og for det mennesket blir det siste verre enn det første.
Mens han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: «Salig er det morsliv som bar deg, og de bryst du diet!»
Men han svarte: «Si heller: Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det!»
Da folkemengden strømmet sammen, begynte han å tale: «Denne slekt er en ond slekt. Den krever et tegn, men det skal ikke gis den noe annet tegn enn Jona-tegnet.
For slik Jona ble et tegn for folket i Ninive, slik skal Menneskesønnen bli det for denne slekt.
Dronningen fra Syden skal stå fram i dommen sammen med mennene i denne slekt og fordømme dem. For hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mer enn Salomo.
Folkene fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekt og fordømme den. For de vendte om ved Jonas forkynnelse, og se, her er mer enn Jona.
Ingen tenner en lampe og setter den på et skjult sted eller under et kar, men på lampeholderen, slik at de som kommer inn, kan se lyset.
Øyet er kroppens lampe. Når øyet ditt er klart, er hele kroppen din i lys. Men er det ondt, er også kroppen din i mørke.
Se da til at lyset i deg ikke er mørke!
Om hele kroppen din er i lys og ingen del av den er i mørke, da skal den være helt i lys, som når lampen lyser på deg med sin stråleglans.
Da han hadde talt, ba en fariseer ham hjem til seg for å spise. Han gikk inn og tok plass ved bordet.
Fariseeren ble forundret da han så at han ikke først vasket seg før måltidet.
Da sa Herren til ham: «Dere fariseere, dere renser utsiden av beger og fat, men inni er dere fulle av grådighet og ondskap.
Dårer! Han som skapte utsiden, har han ikke også skapt innsiden?
Men gi det som er inni, som almisse, så er alt rent for dere.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og rute og alle slags grønnsaker, men rettferd og kjærlighet til Gud går dere forbi. Dette burde dere gjøre uten å forsømme det andre.
Ve dere, fariseere! Dere elsker de fremste setene i synagogene og å bli hilst på torget.
Ve dere! Dere er som graver uten gravmerke, som folk går over uten å vite det.
Da tok en av de lovkyndige til orde og sa: «Mester, når du sier dette, krenker du også oss.»
Han svarte: «Ve også dere, lovkyndige! Dere lesser på folk byrder som er tunge å bære, men selv rører dere dem ikke med en finger.
Ve dere! Dere bygger gravmæler for profetene, men det var fedrene deres som drepte dem.
Slik vitner dere om og gir deres samtykke til fedrenes gjerninger. For de drepte profetene, og dere bygger gravmælene.
Derfor har også Guds visdom sagt: 'Jeg vil sende profeter og apostler til dem. Noen skal de drepe og noen forfølge.'
Slik skal blodet av alle profetene, som er blitt utøst helt siden verdens grunnvoll ble lagt, kreves av denne slekt –
fra Abels blod til blodet av Sakarja, han som ble drept mellom alteret og tempelet. Ja, jeg sier dere: Det skal bli krevd av denne slekt.
Ve dere, lovkyndige! Dere har tatt bort kunnskapens nøkkel. Selv gikk dere ikke inn, og dem som ville inn, hindret dere.
Da han gikk derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hardt inn på ham og fritte ham ut om mangt,
De lurte på ham for å fange opp noe fra hans munn.