Abiud
Etterkommer av Serubabel i Jesu messianske ættelinje
Abiud er oppført i Matteus-evangeliets slektsregister som sønn av Serubabel og far til Eljakim, og han utgjør et viktig bindeledd i den messianske ættelinjen fra kong David til Josef, Jesu jordiske far. Det er bemerkelsesverdig at han ikke nevnes blant Serubabels sønner i 1 Krønikebok 3:19–20, noe som trolig skyldes ulike slektstradisjoner eller at betegnelsen «sønn» ble brukt i utvidet betydning i semittisk kultur. Abiud levde sannsynligvis i den tidlige persiske perioden etter hjemkomsten fra det babylonske eksilet – en tid preget av gjenoppbygging av tempelet og fornyet håp om oppfyllelse av Guds paktløfter. Selv om ingenting er kjent om hans personlige liv ut over genealogien, bærer hans plass i slektsregisteret teologisk betydning: Han representerer et ledd i oppfyllelsen av Guds løfte til David om en evig trone, et løfte som ifølge kristen forståelse fant sin endelige oppfyllelse i Jesus Kristus. Abiuds tilstedeværelse i ættelinjen vitner om Guds trofasthet gjennom generasjonene, selv i en periode da Davids ætt ikke lenger satt på tronen.
Familie
Nøkkelhendelser
Nevnt i Jesu slektsregister
Abiud er oppført som sønn av Serubabel og far til Eljakim i Matteus-evangeliets ættelinje fra Abraham til Jesus Kristus.
*
Fra Serubabel og videre er navnene i genealogien ikke kjent fra GT. Navneformene Abiud, Eljakim og Asor følger de greske formene med tilpasning til norsk skrivemåte.
Ledd i den davidiske ættelinjen
Abiud binder sammen den kongelige linjen fra David gjennom eksilets tid og inn i den ettereksile perioden, som del av Guds frelsesplan. Matteus strukturerer slektsregisteret i tre grupper av fjorten generasjoner for å understreke den guddommelige ordningen i frelseshistorien.
*
Fra Serubabel og videre er navnene i genealogien ikke kjent fra GT. Navneformene Abiud, Eljakim og Asor følger de greske formene med tilpasning til norsk skrivemåte.
*
'Slektsledd' er valgt for «γενεαί» (geneai), som betyr 'generasjoner'. 'Altså' gjengir det greske «οὖν» (oun), som her fungerer oppsummerende. Plasseringen av 'altså' tidlig i setningen samsvarer med det greske ordets posisjon.
Tallsymbolikken med 14 er mye diskutert. Den vanligste forklaringen er at 14 er den numeriske verdien (gematria) av navnet David på hebraisk (ד=4 + ו=6 + ד=4 = 14). Matteus strukturerer genealogien bevisst rundt dette tallet, selv om det krever utelatelser.
Historisk kontekst: Serubabel og gjenoppbyggingen
Serubabel, Abiuds far ifølge Matteus' slektsregister, ledet jøder tilbake fra det babylonske eksilet og var sentral i gjenoppbyggingen av tempelet i Jerusalem. Abiud er ikke nevnt blant Serubabels sønner i Krønikebøkene, noe som kan skyldes ulike genealogiske tradisjoner eller bruk av 'sønn' i utvidet betydning.
Den messianske lovnaden videreført
Gjennom Abiud ble Guds løfte til David om en evig trone ført videre gjennom generasjonene, et løfte som ifølge kristen tro ble oppfylt i Jesus Kristus.