Det forente kongerikeEktemann til MerabSvigersønn av kong SaulFar til fem sønner som ble utlevert til gibeonitteneca. 1050–1000 f.Kr.
Adriel, sønn av meholatitten Barsillai, fikk Merab til hustru – kong Sauls eldste datter – etter at kongen brøt sitt løfte om å gi henne til David. Giftermålet hadde sannsynligvis en politisk dimensjon i Sauls strategi for å svekke Davids innflytelse. Adriels navn er imidlertid mest forbundet med den sorgtunge hendelsen som utspilte seg under Davids kongetid: En langvarig hungersnød ble tilskrevet Sauls paktbrudd mot gibeonittene, og som soning utleverte David syv av Sauls etterkommere – blant dem de fem sønnene Merab hadde født Adriel. Denne fortellingen reiser dyptgripende spørsmål om arvet skyld, paktens ufravikelige karakter og hvordan kongers handlinger kunne ramme kommende generasjoner i det israelittiske samfunnet.
Kong Saul lovet sin eldste datter Merab til David som hustru etter at David hadde utmerket seg i kamp mot filistrene. Saul hadde imidlertid baktanker og håpet at filistrene ville ta Davids liv i strid.
17Saul sa til David: «Se, min eldste datter Merab – henne vil jeg gi deg til hustru. Bare vær en tapper kriger for meg og før Herrens kriger.» For Saul tenkte: «Min hånd skal ikke ramme ham, la filistrenes hånd ramme ham.»
I strid med løftet til David ga Saul datteren Merab til Adriel, sønn av meholatitten Barsillai. Dette paktssviktet var en del av Sauls vedvarende forsøk på å undergrave Davids posisjon og innflytelse.
Under en treårig hungersnød søkte David Herren og fikk vite at årsaken var Sauls blodskyld mot gibeonittene. Gibeonittene krevde at syv av Sauls etterkommere ble utlevert til dem for å gjøre soning.
1I Davids dager var det hungersnød i tre år, år etter år. David søkte Herrens ansikt, og Herren sa: «Det hviler blodskyld på Saul og hans hus fordi han drepte gibeonittene.»
2Kongen kalte gibeonittene til seg og talte med dem. Gibeonittene var ikke av Israels barn, men en rest av amorittene. Israels barn hadde sverget å spare dem, men Saul hadde søkt å slå dem ned i sin nidkjærhet for Israels og Judas barn.
4Gibeonittene svarte ham: «Det er ikke sølv eller gull vi krever av Saul og hans hus, og det er ikke vår sak å drepe noen i Israel.» Han spurte: «Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?»
6la sju av hans etterkommere bli utlevert til oss, så vi kan henge dem opp for Herren i Gibea, byen til Saul, Herrens utvalgte.» Kongen sa: «Jeg skal utlevere dem.»
David utleverte de fem sønnene som Merab hadde født Adriel, sammen med Rispas to sønner, til gibeonittene. De syv ble henrettet på fjellet for Herrens åsyn ved begynnelsen av bygginnhøstingen.
8Kongen tok de to sønnene som Rispa, Ajjas datter, hadde født Saul, Armoni og Mefibosjét, og de fem sønnene som Merab, Sauls datter, hadde født Adriel, sønn av Barsillai fra Mehola. [Fotnote: Den hebraiske teksten har «Mikal», men det var Merab som ble gift med Adriel (jf. 1 Sam 18:19).]
9Han overgav dem til gibeonittene, og de hengte dem opp på fjellet for Herrens ansikt. Alle sju falt sammen. De ble drept i de første dagene av innhøstingen, ved begynnelsen av byggskurden.
Etter henrettelsen holdt Rispa, mor til to av de drepte, trofast vakt over alle syv likene for å verne dem mot rovfugler og villdyr. Hennes standhaftige hengivenhet rørte kong David, som samlet beinene til de henrettede sammen med beinene til Saul og Jonatan og sørget for en verdig begravelse i Kish' familiengrav.
10Rispa, Ajjas datter, tok sekkestrie og bredte det ut på klippen. Der holdt hun vakt fra innhøstingen begynte til regnet strømmet ned over dem fra himmelen. Hun lot ikke himmelens fugler slå seg ned på dem om dagen eller markens dyr om natten.
12dro han av sted og hentet knoklene til Saul og hans sønn Jonatan fra innbyggerne i Jabesj i Gilead. De hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem opp den dagen filisterne slo Saul på Gilboa.
14De begravde knoklene til Saul og hans sønn Jonatan i Benjamins land, i Sela, i graven til hans far Kisj. De gjorde alt kongen hadde påbudt. Etter dette lot Gud seg be for landet.