1. SamuelKapittel 21

Så reiste han seg og gikk, og Jonatan dro tilbake til byen.
David kom til Nob, til presten Akimelek. Akimelek kom skjelvende David i møte og sa til ham: «Hvorfor er du alene, og ingen mann er med deg?»
David svarte presten Akimelek: «Kongen har gitt meg et oppdrag og sa til meg: Ingen må få vite noe om det oppdraget jeg sender deg ut på, og det jeg har befalt deg. Tjenerne mine har jeg sendt til et bestemt sted.»
«Og nå, hva har du for hånden? Gi meg fem brød i hånden, eller hva som finnes.»
Presten svarte David og sa: «Jeg har ikke vanlig brød for hånden, bare hellig brød – hvis tjenerne i det minste har holdt seg borte fra kvinner.»
David svarte presten og sa til ham: «Ja, kvinner har vært holdt borte fra oss i de siste dagene, helt siden jeg dro ut. Tjenernes kar er hellige, selv om dette er en vanlig ferd. Og hvor mye mer vil de ikke i dag være helliget i sine kar!»
Da ga presten ham det hellige brødet, for det fantes ikke annet brød der enn skuebrødene som var tatt bort fra Herrens åsyn, for å legge fram varmt brød den dagen de ble hentet.
Den dagen var en av Sauls tjenere der, holdt tilbake for Herrens åsyn. Han het Doeg, edomitten, den fremste av Sauls gjetere.
David sa til Akimelek: «Har du ikke et spyd eller et sverd for hånden her? For jeg tok verken sverdet mitt eller andre våpen med meg, fordi kongens ærend hastet.»
Presten svarte: «Sverdet til filisteren Goliat, som du slo ned i Ela-dalen, det ligger her, svøpt i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det med deg, så ta det, for her finnes ikke noe annet enn det.» David sa: «Det finnes ikke maken til det. Gi det til meg.»
David brøt opp og flyktet den dagen fra Saul. Han kom til Akisj, kongen i Gat.
Akisjs tjenere sa til ham: «Er ikke dette David, kongen over landet? Var det ikke om ham de sang mens de danset: Saul har slått sine tusen, og David sine ti tusen?»
David la seg disse ordene på sinne og ble svært redd for Akisj, kongen i Gat.
Han forstilte seg for øynene deres og oppførte seg som en gal mann i deres hender. Han risset på portdørene og lot siklet renne ned i skjegget.
Da sa Akisj til tjenerne sine: «Dere ser at mannen er gal. Hvorfor bringer dere ham til meg?
Mangler jeg gale mennesker, siden dere har brakt denne hit for å oppføre seg som en gal for meg? Skal denne mannen komme inn i mitt hus?»