Josefs egyptiske hustru og mor til Efraim og Manasse
Også kjent som: Asenath
Patriarkenehustrumorstammorca. 1800–1700 f.Kr.
Asenat tilhørte den egyptiske makteliten som datter av Potifera, prest i solbyen On (Heliopolis). Da farao opphøyet Josef til øverste embetsmann i Egypt etter at han hadde tydet faraos drømmer, ble Asenat gitt til Josef som hustru – en ekteskapelig allianse som befestet Josefs legitimitet innenfor det egyptiske maktapparatet. Før de syv hungerårene satte inn, fødte Asenat sønnene Manasse og Efraim. I en skjellsettende begivenhet mot slutten av patriarken Jakobs liv valgte han å adoptere disse to barnebarna som sine egne sønner og velsignet dem med arvrett på linje med sine øvrige sønner (1 Mos 48). Asenats barn ble dermed stamfedre for to av Israels tolv stammer, og hun fikk selv en varig plass i Israels frelseshistorie. Hennes rolle i fortellingen belyser hvordan den bibelske paktshistorien på uventet vis kunne innbefatte mennesker med bakgrunn utenfor Abrahams slekt.
Etter at Josef tolket faraos drømmer og ble opphøyet til å styre over hele Egypt, ga farao ham Asenat, datter av Potifera, presten i On, til hustru. Ekteskapet markerte Josefs nye posisjon og ga ham legitimitet i det egyptiske samfunnet. Josef var tretti år gammel da han trådte i tjeneste hos farao.
Asenat fødte Josefs førstefødte sønn Manasse før hungerårene inntraff. Josef ga ham navnet Manasse, som kan knyttes til det hebraiske verbet for 'å glemme', fordi Gud hadde latt ham glemme all sin møye og hele sin fars hus.
Asenat fødte sin andre sønn Efraim. Josef ga ham navnet Efraim, som kan knyttes til det hebraiske ordet for 'fruktbarhet', fordi Gud hadde gjort ham fruktbar i det landet der han hadde lidd.
Asenat nevnes som mor til Manasse og Efraim i oversikten over Jakobs familie som kom til Egypt, noe som bekrefter hennes plass i Israels stamtavle og hennes sønners tilhørighet til paktsfolket.
Da Jakob lå for døden, adopterte han Asenats to sønner Efraim og Manasse som sine egne og velsignet dem med arverett på linje med sine øvrige sønner. Jakob satte den yngre Efraim foran den førstefødte Manasse i velsignelsen – et uttrykk for at Guds utvelgelse ikke nødvendigvis følger menneskelige konvensjoner. Gjennom denne handlingen ble Asenats sønner innlemmet fullt ut i Israels stammefellesskap.
4Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik og gjøre deg til en skare av folkeslag. Jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.'
13Så tok Josef dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre side, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre side, og førte dem frem til ham.
14Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, enda han var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode. Med vilje krysset han hendene, for Manasse var den førstefødte.
19Men faren nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli en mengde av folkeslag.»
20Så velsignet han dem den dagen og sa: «Ved deg skal Israel velsigne og si: 'Måtte Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'» Slik satte han Efraim foran Manasse.