FLOGVIT
Tema
.bible

1. MosebokKapittel 48

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Etter dette fikk Josef beskjed: «Din far er syk.» Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
Da noen sa til Jakob: «Din sønn Josef kommer til deg», samlet Israel kreftene og satte seg opp i sengen.
Jakob sa til Josef: «Gud Den Allmektige viste seg for meg i Lus i Kanaan og velsignet meg.
Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik og gjøre deg til en skare av folkeslag. Jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.'
Og nå skal dine to sønner som ble født i Egypt før jeg kom hit til deg, være mine. Efraim og Manasse skal være mine, som Ruben og Simeon.
Men de barna du får etter dem, skal være dine. De skal regnes under sine brødres navn når det gjelder arv.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel – til min store sorg – i Kanaan, på veien da det bare var et lite stykke igjen til Efrata. Jeg gravla henne der ved veien til Efrata, det vil si Betlehem.»
Da Israel så Josefs sønner, spurte han: «Hvem er disse?»
Josef svarte sin far: «Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her.» Da sa han: «Før dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem.»
Israels øyne var svekket av alderdom, så han kunne ikke se. Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israel sa til Josef: «Jeg hadde ikke ventet å få se ditt ansikt igjen, men se, Gud har også latt meg se dine barn.»
Josef tok dem bort fra hans knær og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
Så tok Josef dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre side, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre side, og førte dem frem til ham.
Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, enda han var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode. Med vilje krysset han hendene, for Manasse var den førstefødte.
Han velsignet Josef og sa: «Måtte Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret for, Gud som har vært min hyrde fra jeg ble til og frem til denne dag,
engelen som har løst meg fra alt ondt, velsigne disse guttene. Måtte mitt navn og mine fedres navn, Abraham og Isak, leve videre gjennom dem, og måtte de formere seg og bli tallrike i landet.»
Da Josef så at faren la sin høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det. Han grep farens hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.
Josef sa til sin far: «Ikke slik, far! Denne er den førstefødte. Legg din høyre hånd på hans hode.»
Men faren nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli en mengde av folkeslag.»
Så velsignet han dem den dagen og sa: «Ved deg skal Israel velsigne og si: 'Måtte Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'» Slik satte han Efraim foran Manasse.
Deretter sa Israel til Josef: «Se, jeg skal dø. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
Og jeg gir deg én fjellrygg mer enn dine brødre, den jeg tok fra amorittene med mitt sverd og min bue.»
←→