Jakob (Jesu bror)

Jerusalems leder og rettferdighetens søyle

Den tidlige kirkeLederApostelMartyrca. 1-62 e.Kr.

Jakob var Jesu bror og ble en av de mest fremtredende lederne i urkirken i Jerusalem. Han var kjent for sin fromhet og rettferdighet, og forfattet Jakobs brev i Det nye testamentet. Han spilte en avgjørende rolle på apostelmøtet i Jerusalem og ble martyrdødet rundt år 62.

Familie

Nøkkelhendelser

Nevnt blant Jesu brødre

Jakob nevnes som en av Jesu brødre sammen med Joses, Simon og Judas. De trodde ikke på Jesus under hans offentlige virke.

55«Er ikke dette tømmermannens sønn? Heter ikke moren hans Maria, og brødrene hans Jakob, Josef, Simon og Judas?
οὐχ οὗτός ἐστιν ὁ τοῦ τέκτονος υἱός; ⸀οὐχ ἡ μήτηρ αὐτοῦ λέγεται Μαριὰμ καὶ οἱ ἀδελφοὶ αὐτοῦ Ἰάκωβος καὶ ⸀Ἰωσὴφ καὶ Σίμων καὶ Ἰούδας;
56Og søstrene hans, bor ikke alle hos oss? Hvor har han da alt dette fra?»
καὶ αἱ ἀδελφαὶ αὐτοῦ οὐχὶ πᾶσαι πρὸς ἡμᾶς εἰσιν; πόθεν οὖν τούτῳ ταῦτα πάντα;

Den oppstandne Jesus viser seg for Jakob

Paulus skriver at Jesus viste seg for Jakob etter oppstandelsen, noe som trolig førte til hans omvendelse og tro.

7Deretter viste han seg for Jakob, så for alle apostlene.
ἔπειτα ὤφθη Ἰακώβῳ, εἶτα τοῖς ἀποστόλοις πᾶσιν·

Anerkjent som søyle i menigheten

Paulus beskriver Jakob, sammen med Peter og Johannes, som søyler i menigheten i Jerusalem. De gav Paulus og Barnabas hånden til fellesskap.

9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som ble ansett som søyler, forsto den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
καὶ γνόντες τὴν χάριν τὴν δοθεῖσάν μοι, Ἰάκωβος καὶ Κηφᾶς καὶ Ἰωάννης, οἱ δοκοῦντες στῦλοι εἶναι, δεξιὰς ἔδωκαν ἐμοὶ καὶ Βαρναβᾷ κοινωνίας, ἵνα ⸀ἡμεῖς εἰς τὰ ἔθνη, αὐτοὶ δὲ εἰς τὴν περιτομήν·
10De ba oss bare om å huske på de fattige, og nettopp det har jeg også vært ivrig etter å gjøre.
μόνον τῶν πτωχῶν ἵνα μνημονεύωμεν, ὃ καὶ ἐσπούδασα αὐτὸ τοῦτο ποιῆσαι.
12For før det kom noen fra Jakob, spiste han sammen med hedningene. Men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han var redd for de omskårne.
πρὸ τοῦ γὰρ ἐλθεῖν τινας ἀπὸ Ἰακώβου μετὰ τῶν ἐθνῶν συνήσθιεν· ὅτε δὲ ⸀ἦλθον, ὑπέστελλεν καὶ ἀφώριζεν ἑαυτόν, φοβούμενος τοὺς ἐκ περιτομῆς.

Leder apostelmøtet i Jerusalem

Jakob spilte en avgjørende rolle på apostelmøtet hvor spørsmålet om hedningenes forhold til Moseloven ble avgjort. Han formulerte det endelige vedtaket.

13Da de var ferdige med å tale, tok Jakob ordet og sa: «Brødre, hør på meg!
μετὰ δὲ τὸ σιγῆσαι αὐτοὺς ἀπεκρίθη Ἰάκωβος λέγων· Ἄνδρες ἀδελφοί, ἀκούσατέ μου.
14Simeon har fortalt hvordan Gud først så til hedningene for å vinne seg et folk blant dem for sitt navn.
Συμεὼν ἐξηγήσατο καθὼς πρῶτον ὁ θεὸς ἐπεσκέψατο λαβεῖν ἐξ ἐθνῶν ⸀λαὸν τῷ ὀνόματι αὐτοῦ.
15Dette stemmer overens med profetenes ord, slik det står skrevet:
καὶ τούτῳ συμφωνοῦσιν οἱ λόγοι τῶν προφητῶν, καθὼς γέγραπται·
16'Etter dette vil jeg vende tilbake og gjenreise Davids falne hytte. Jeg vil bygge opp ruinene og reise den opp igjen,
Μετὰ ταῦτα ἀναστρέψω καὶ ἀνοικοδομήσω τὴν σκηνὴν Δαυὶδ τὴν πεπτωκυῖαν καὶ τὰ ⸀κατεσκαμμένα αὐτῆς ἀνοικοδομήσω καὶ ἀνορθώσω αὐτήν,
17for at resten av menneskene skal søke Herren, ja, alle hedningefolk som mitt navn er påkalt over, sier Herren, han som gjør dette,
ὅπως ἂν ἐκζητήσωσιν οἱ κατάλοιποι τῶν ἀνθρώπων τὸν κύριον, καὶ πάντα τὰ ἔθνη ἐφʼ οὓς ἐπικέκληται τὸ ὄνομά μου ἐπʼ αὐτούς, λέγει ⸀κύριος ποιῶν ⸀ταῦτα
18det som har vært kjent fra evighet av.'
γνωστὰ ἀπʼ ⸀αἰῶνος.
19Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for de hedningene som vender om til Gud.
διὸ ἐγὼ κρίνω μὴ παρενοχλεῖν τοῖς ἀπὸ τῶν ἐθνῶν ἐπιστρέφουσιν ἐπὶ τὸν θεόν,
20Men vi skal skrive til dem at de skal holde seg borte fra avgudsbesmittelse, fra seksuell umoral, fra kjøtt av kvalte dyr og fra blod.
ἀλλὰ ἐπιστεῖλαι αὐτοῖς τοῦ ⸀ἀπέχεσθαι τῶν ἀλισγημάτων τῶν εἰδώλων καὶ τῆς πορνείας καὶ ⸀τοῦ πνικτοῦ καὶ τοῦ αἵματος·
21For Moses har fra eldgamle tider hatt noen som forkynner ham i hver by, og han blir lest opp i synagogene hver sabbat.»
Μωϋσῆς γὰρ ἐκ γενεῶν ἀρχαίων κατὰ πόλιν τοὺς κηρύσσοντας αὐτὸν ἔχει ἐν ταῖς συναγωγαῖς κατὰ πᾶν σάββατον ἀναγινωσκόμενος.

Møter Paulus i Jerusalem

Da Paulus kom til Jerusalem etter sine misjonsreiser, møtte han Jakob og de eldste for å rapportere om sitt arbeid blant hedningene.

17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.
Γενομένων δὲ ἡμῶν εἰς Ἱεροσόλυμα ἀσμένως ⸀ἀπεδέξαντο ἡμᾶς οἱ ἀδελφοί.
18Dagen etter gikk Paulus sammen med oss til Jakob, og alle de eldste var til stede.
τῇ δὲ ἐπιούσῃ εἰσῄει ὁ Παῦλος σὺν ἡμῖν πρὸς Ἰάκωβον, πάντες τε παρεγένοντο οἱ πρεσβύτεροι.
19Han hilste på dem og fortalte i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
καὶ ἀσπασάμενος αὐτοὺς ἐξηγεῖτο καθʼ ἓν ἕκαστον ὧν ἐποίησεν ὁ θεὸς ἐν τοῖς ἔθνεσιν διὰ τῆς διακονίας αὐτοῦ.
20Da de hørte dette, priste de Gud. Så sa de til ham: «Du ser, bror, hvor mange titusener av jødene som har kommet til tro, og alle er de ivrige for loven.
οἱ δὲ ἀκούσαντες ἐδόξαζον τὸν ⸀θεόν, ⸂εἶπόν τε⸃ αὐτῷ· Θεωρεῖς, ἀδελφέ, πόσαι μυριάδες εἰσὶν ⸂ἐν τοῖς Ἰουδαίοις⸃ τῶν πεπιστευκότων, καὶ πάντες ζηλωταὶ τοῦ νόμου ὑπάρχουσιν·

Forfatter av Jakobs brev

Jakob skrev et brev til de tolv stammene i diasporaen, med praktisk undervisning om tro og gjerninger, tungens makt og visdom fra Gud.

1Jakob, tjener for Gud og Herren Jesus Kristus, hilser de tolv stammene som lever spredt omkring.
Ἰάκωβος θεοῦ καὶ κυρίου Ἰησοῦ Χριστοῦ δοῦλος ταῖς δώδεκα φυλαῖς ταῖς ἐν τῇ διασπορᾷ χαίρειν.