Asnath, datter av Potifera, presten i solbyen On (Heliopolis), tilhørte det øverste sjiktet i det egyptiske samfunnet. Da farao opphøyet Josef til å styre hele Egypt, ga han ham Asnath som hustru – en forbindelse som befestet Josefs posisjon i det egyptiske maktapparatet. Gjennom sine to sønner, Manasse og Efraim, fikk Asnath en varig betydning for Israels historie. Patriarken Jakob adopterte begge sønnene og regnet dem som sine egne, noe som ga dem status som stamfedre for to av Israels tolv stammer. Asnaths rolle i den bibelske fortellingen synliggjør spenningen mellom egyptisk og israelsk identitet, og viser hvordan Guds frelsesplan rakte utover etniske og kulturelle grenser.
Asnath fødte Josefs førstefødte sønn, Manasse, før hungersnøden inntraff. Navnet betyr 'Gud har latt meg glemme' og henspiller på Josefs tidligere lidelser.
13Så tok Josef dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre side, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre side, og førte dem frem til ham.
14Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, enda han var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode. Med vilje krysset han hendene, for Manasse var den førstefødte.
20Så velsignet han dem den dagen og sa: «Ved deg skal Israel velsigne og si: 'Måtte Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'» Slik satte han Efraim foran Manasse.