Herodes Agrippa I

Forfølgeren av den tidlige kirke

Den tidlige kirkeKongeca. 10 f.Kr. - 44 e.Kr.

Herodes Agrippa I var barnebarn av Herodes den store og regjerte over Judea fra 41-44 e.Kr. Han var den første kongen som aktivt forfulgte den kristne menigheten, drepte apostelen Jakob og fengslet Peter. Hans plutselige og dramatiske død beskrives som en guddommelig dom fordi han tok imot folkets tilbedelse.

Familie

Nøkkelhendelser

Dreper apostelen Jakob

Herodes Agrippa I lot apostelen Jakob, Johannes' bror, henrette med sverd. Dette var den første martyrdøden blant de tolv apostlene.

1På den tiden begynte kong Herodes å legge hånd på noen fra menigheten for å gjøre dem ondt.
Κατʼ ἐκεῖνον δὲ τὸν καιρὸν ἐπέβαλεν Ἡρῴδης ὁ βασιλεὺς τὰς χεῖρας κακῶσαί τινας τῶν ἀπὸ τῆς ἐκκλησίας.
2Han drepte Jakob, Johannes' bror, med sverd.
ἀνεῖλεν δὲ Ἰάκωβον τὸν ἀδελφὸν Ἰωάννου μαχαίρῃ.

Fengsler Peter

Da Herodes så at henrettelsen av Jakob falt i smak hos jødene, lot han også Peter arrestere og fengsle under streng bevoktning.

3Da han så at dette var til behag for jødene, fortsatte han med å arrestere også Peter. Dette skjedde under de usyrede brøds dager.
⸂ἰδὼν δὲ⸃ ὅτι ἀρεστόν ἐστιν τοῖς Ἰουδαίοις προσέθετο συλλαβεῖν καὶ Πέτρον (ἦσαν ⸀δὲ ἡμέραι τῶν ἀζύμων),
4Da han hadde grepet ham, satte han ham i fengsel og overlot ham til fire vaktskift med fire soldater i hvert for å vokte ham. Han hadde til hensikt å føre ham fram for folket etter påsken.
ὃν καὶ πιάσας ἔθετο εἰς φυλακήν, παραδοὺς τέσσαρσιν τετραδίοις στρατιωτῶν φυλάσσειν αὐτόν, βουλόμενος μετὰ τὸ πάσχα ἀναγαγεῖν αὐτὸν τῷ λαῷ.
5Peter ble altså holdt i fengselet, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
ὁ μὲν οὖν Πέτρος ἐτηρεῖτο ἐν τῇ φυλακῇ· προσευχὴ δὲ ἦν ⸀ἐκτενῶς γινομένη ὑπὸ τῆς ἐκκλησίας πρὸς τὸν θεὸν ⸀περὶ αὐτοῦ.

Peters mirakuløse frigjøring

En engel befridde Peter fra fengselet om natten, til tross for de seksten soldatene som voktet ham.

6Natten før Herodes skulle føre ham fram, lå Peter og sov mellom to soldater, bundet med to lenker, og vakter foran døren voktet fengselet.
Ὅτε δὲ ἤμελλεν ⸂προαγαγεῖν αὐτὸν⸃ ὁ Ἡρῴδης, τῇ νυκτὶ ἐκείνῃ ἦν ὁ Πέτρος κοιμώμενος μεταξὺ δύο στρατιωτῶν δεδεμένος ἁλύσεσιν δυσίν, φύλακές τε πρὸ τῆς θύρας ἐτήρουν τὴν φυλακήν.
7Og se, en Herrens engel sto der, og et lys skinte i cellen. Han slo Peter på siden og vekket ham og sa: «Stå raskt opp!» Og lenkene falt av hendene hans.
καὶ ἰδοὺ ἄγγελος κυρίου ἐπέστη, καὶ φῶς ἔλαμψεν ἐν τῷ οἰκήματι· πατάξας δὲ τὴν πλευρὰν τοῦ Πέτρου ἤγειρεν αὐτὸν λέγων· Ἀνάστα ἐν τάχει· καὶ ἐξέπεσαν αὐτοῦ αἱ ἁλύσεις ἐκ τῶν χειρῶν.
8Engelen sa til ham: «Bind beltet om deg og ta på deg sandalene dine.» Det gjorde han. Så sa engelen til ham: «Kast kappen din om deg og følg meg.»
εἶπεν ⸀δὲ ὁ ἄγγελος πρὸς αὐτόν· ⸀Ζῶσαι καὶ ὑπόδησαι τὰ σανδάλιά σου· ἐποίησεν δὲ οὕτως. καὶ λέγει αὐτῷ· Περιβαλοῦ τὸ ἱμάτιόν σου καὶ ἀκολούθει μοι.
9Peter gikk ut og fulgte ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig. Han trodde han så et syn.
καὶ ἐξελθὼν ⸀ἠκολούθει, καὶ οὐκ ᾔδει ὅτι ἀληθές ἐστιν τὸ γινόμενον διὰ τοῦ ἀγγέλου, ἐδόκει δὲ ὅραμα βλέπειν.
10De gikk forbi den første og den andre vaktposten og kom til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og fortsatte langs en gate, og straks forlot engelen ham.
διελθόντες δὲ πρώτην φυλακὴν καὶ δευτέραν ἦλθαν ἐπὶ τὴν πύλην τὴν σιδηρᾶν τὴν φέρουσαν εἰς τὴν πόλιν, ἥτις αὐτομάτη ἠνοίγη αὐτοῖς, καὶ ἐξελθόντες προῆλθον ῥύμην μίαν, καὶ εὐθέως ἀπέστη ὁ ἄγγελος ἀπʼ αὐτοῦ.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: «Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt det jødiske folket ventet seg.»
καὶ ὁ Πέτρος ⸂ἐν ἑαυτῷ γενόμενος⸃ εἶπεν· Νῦν οἶδα ἀληθῶς ὅτι ἐξαπέστειλεν ⸀ὁ κύριος τὸν ἄγγελον αὐτοῦ καὶ ἐξείλατό με ἐκ χειρὸς Ἡρῴδου καὶ πάσης τῆς προσδοκίας τοῦ λαοῦ τῶν Ἰουδαίων.

Henretter vaktene

Da Herodes oppdaget at Peter var borte, forhørte han vaktene og beordret at de skulle henrettes.

18Da det ble dag, oppsto det ikke lite oppstyr blant soldatene over hva som hadde skjedd med Peter.
Γενομένης δὲ ἡμέρας ἦν τάραχος οὐκ ὀλίγος ἐν τοῖς στρατιώταις, τί ἄρα ὁ Πέτρος ἐγένετο.
19Da Herodes hadde lett etter ham uten å finne ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle føres bort. Så dro han ned fra Judea til Cæsarea og ble der.
Ἡρῴδης δὲ ἐπιζητήσας αὐτὸν καὶ μὴ εὑρὼν ἀνακρίνας τοὺς φύλακας ἐκέλευσεν ἀπαχθῆναι, καὶ κατελθὼν ἀπὸ τῆς Ἰουδαίας ⸀εἰς Καισάρειαν διέτριβεν.

Herodes' død som guddommelig dom

Under en tale i Cæsarea ropte folket at det var en guds røst. Fordi Herodes ikke ga Gud æren, ble han slått av en Herrens engel og døde, fortært av ormer.

20Han var rasende på folket i Tyrus og Sidon. Men de kom samstemt til ham, og etter å ha vunnet Blastus, kongens kammerherre, for seg, ba de om fred, fordi landet deres var avhengig av forsyninger fra kongens land.
Ἦν ⸀δὲ θυμομαχῶν Τυρίοις καὶ Σιδωνίοις· ὁμοθυμαδὸν δὲ παρῆσαν πρὸς αὐτόν, καὶ πείσαντες Βλάστον τὸν ἐπὶ τοῦ κοιτῶνος τοῦ βασιλέως ᾐτοῦντο εἰρήνην διὰ τὸ τρέφεσθαι αὐτῶν τὴν χώραν ἀπὸ τῆς βασιλικῆς.
21På en fastsatt dag kledde Herodes seg i kongelig drakt, satte seg på dommersetet og holdt en tale til dem.
τακτῇ δὲ ἡμέρᾳ ὁ Ἡρῴδης ἐνδυσάμενος ἐσθῆτα βασιλικὴν ⸀καὶ καθίσας ἐπὶ τοῦ βήματος ἐδημηγόρει πρὸς αὐτούς·
22Folket ropte: «Dette er en guds røst og ikke et menneskes!»
ὁ δὲ δῆμος ἐπεφώνει· ⸂Θεοῦ φωνὴ⸃ καὶ οὐκ ἀνθρώπου.
23Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud æren. Han ble spist opp av mark og døde.
παραχρῆμα δὲ ἐπάταξεν αὐτὸν ἄγγελος κυρίου ἀνθʼ ὧν οὐκ ἔδωκεν ⸀τὴν δόξαν τῷ θεῷ, καὶ γενόμενος σκωληκόβρωτος ἐξέψυξεν.